Barcode: Nær sluttstrek, og hva nå?..

FASCINERENDE: Bjørvikas fascinerende bankbygg, skriver Aftenpostens kunstanmelder.. (Faksimile: Aftenposten)

Halvhjertet forsvar for barcoden..

Arkitekturen får oss til å tenke nytt om hva et bankbygg er, skriver Aftenpostens Lotte Sandberg. Det ville da også vært tragisk om ikke disse enorme bankbyggene hadde noe å bidra med til fellesskapet..

Av BJØRN BRATTEN, Østkantliv

Bygningsrekken Barcode ble kalt for Bjørvika-muren, og samlet 33.000 opprørte underskrifter i protest. Nå har kritikken mildnet, skriver Aftenposten i dag i et stort oppslag som markerer at Barcode-utbyggingen nærmer seg sluttstreken.
Avisas oppslag handler om at den voldsomme barcode-kritikken har stilnet, men fremstår som et nokså halvhjertet forsvar, eller kanskje det er riktigere å kalle det et forsøk på oppreisning for det utskjelte byggeriet i Bjørvika?

Kritiske røster

Uansett er det slående at man fortsatt gir stor plass til kritiske røster som Venstres Ola Elvestuen, nå samferdselsbyråd, og arkitektur-kritiker Erling Dokk Holm.
— En ting er helt sikkert: Å ankomme Oslo S med tog er blitt interessant, sa Dokk Holm til avisas bypanel i fjor, og blir sitert for det nå..
Så er Aftenposten halvhjertet for, eller halvhjertet mot?

BAKSIDEN: Hvor mange av de 33000 som protesterte mot barcode har skiftet mening? Det får vi aldri vite.. (Foto: Bjørn Bratten)

Avisa fastslår at man fortsatt hører betydelige forbehold i Elvestuens begeistring. Han mener fortsatt at barcode-grepet, altså stripene, ikke er et godt grep.
— Innvendingene vi hadde mot høyden, viste seg å stemme. Men slik er byutvikling, man må gjøre valg, sier Elvestuen nå.
— Og når noe er vedtatt, må vi sørge for å gjøre det så vellykket som mulig. Barcode er allerede i ferd med å bli et varemerke for Oslo. Det er blitt et eksempel, om ikke et eksempel til etterfølgelse, sier Elvestuen.
Paul E. Lødøen, direktør for utbygger, Oslo S Utvikling, får støtte i selskapslivet:

Jeg tok feil..

— Senest i går var jeg i et selskap. Da var det enda en som kom bort til meg for å si: Jeg tok feil. Det er litt hyggelig.

Men hvor mange hadde underskrevet på et protestbrev i dag om det hadde vært relevant å si sin mening om resultatet? Tanken er selvfølgelig absurd, og gir ikke mening.
Men hvor mange av de 33000 har skiftet mening?
Det spørs jo hvem man spør.
Om man spør publikum på Grønland og i Gamlebyen så er vel fortsatt ikke begeistringen så stor. Men selv mennesker som har vært kritiske til en slik utbygging må jo innse at det som er bygget vil bli stående, og gjøre det beste utav det. Vi må alle gå videre.
De som bare har vært utbyggere i en begrenset periode går videre uten noen spesiell smerte. Det er de som bor i området som må tilpasse seg.

Bispevika og Kongsbakken?

Det som er interessant nå, og som ingen snakker om, er hva som skal skje videre i Bjørvika. Hva er planene for Bispevika og Kongsbakken? Hvorfor vil ingen snakke om det? Har de ingen planer? Ingen tidsperspektiver?
Kunst- og arkitektur-kritiker Lotte Sandberg skriver i det samme Aftenposten-oppslaget om DNBs nye bankbygninger som Bjørvikas fascinerende bankbygg. Arkitekturen får oss til å tenke nytt om hva et bankbygg er, skriver Lotte Sandberg.
Det ville da også vært tragisk, ja, skandaløst, om ikke disse enorme bankbyggene hadde noe å bidra med til fellesskapet..
_bb

(Oppdatert onsdag 30.januar klokka 1220: Sett fra baksiden er Barcode blitt nettopp det vi fryktet: En mur som stenger mot sør og mot sjøutsikt, skriver Hege Winsvold, medlem av bydelsutvalget i Gamle Oslo for Ap gjennom 22 år, i et innlegg i Aftenposten. Det virker som arkitektstanden og Barcode-tilhengere ikke klarer å sette seg inn i hvordan dette ser ut fra østkanten. Ville de samme folkene akseptert at det ble bygget en barcode-rekke på Filipstad og Frognerstranda, spør Helge Winsvold.)

Dette innlegget er allerede blitt lest.5963.ganger

Legg inn en kommentar