Bieito-Carmen tilbake på operaen – jubel over råsterk kveld i Bjørvika..

CARMEN I BJØRVIKA: Hovedrolleinnehaver Katarina Bradic er ikke bare mørk og langlemmet elegant, og erotisk nokså hemningsløs på scenen, hun synger med en så kraftfull sensuell smidighet at personligheten Carmen blir sjeldent rik, skriver Aftenpostens Astrid Kvalbein.. (Foto: Erik Berg)

CARMEN I BJØRVIKA: Hovedrolleinnehaver Katarina Bradic er ikke bare mørk og langlemmet elegant, og erotisk nokså hemningsløs på scenen, hun synger med en så kraftfull sensuell smidighet at personligheten Carmen blir sjeldent rik, skrev  Aftenpostens Astrid Kvalbein. Lørdag 28.januar var det klart for enda en ny runde av Calixto Bieitos oppsetning fra 1999, med et delvis nytt ensemble. Men Katarina Bradic, som får sånn skryt i vår omtale fra oppsetningen fra 2015, er fortsatt med i 2017-reprisen, og rollen alterneres av Alessandra Volpe og Tone Kummervold. Vi bringer anmeldelsene fra 2015-oppsetningen uredigert. 2017-versjonen spilles siste ganger 21, 23.april.. (Foto: Erik Berg)

En sjeldent rik Carmen, skrev Aftenposten..

(Publisert 26.januar 2015 kl. 08.00, sist oppdatert 30.januar 2017 kl. 02.34)

Carmen i Bjørvika anno 2015 fremstår som en råsterk reaktualisering, med mot og musikalitet i nær sagt alle ledd. Orkesteret er vitalt, der det driver fortellingen og dramaet fremover uten unødvendig sentimentalitet, men kraftfullt og lydhørt med fine detaljer under ledelse av Fabien Gabiel. 

Det skrev Aftenpostens anmelder Astrid Kvalbein om nyoppsetningen av Bizets Carmen på Bjørvika-operaen i disse dager, i Calixto Bieitos regi fra 1999. 
– Åpningen, der mannskoret av soldater fyller scenen i full bredde, setter kveldens gjennomgangstema, slik jeg tolker det: spillet mellom en brølende macho og samtidig hjelpeløs mannlig seksualitet, og den lumske, men til syvende og sist sterkeste, kvinnelige, skrev Kvalbein.

Big Brother

– Spill på sex er det i det hele tatt nok av, særlig gjennom de to første aktene, i så store mengder at all klåingen, dels brutal, mellom soldatene og de kvinnelige fabrikkarbeiderne, går over i en reality-TV-aktig kjedsomhet. Man kunne tro at Bietios regi var en kommentar til slike konsepter, om ikke regien, pussig nok, stammer fra samme år som Big Brother ble lansert, i 1999, mente anmelderen.

– I særklasse på solistlaget på premièren (et annet, solid lag alternerer) står hovedrolleinnehaver, serbiske Katarina Bradic. Ikke bare er hun mørk og langlemmet elegant, og erotisk nokså hemningsløs på scenen, hun synger med en så kraftfull sensuell smidighet at personligheten Carmen blir sjeldent rik. De mest kjente ariene gjør hun selvsagt med glans – uten staffasje – men hun tar også vare på de mer dempede, dystre øyeblikkene, til siste slutt.

STERK: Det er ikke lett å være soldaten Don José opp mot en slik Carmen. Henrik Engelsviken gjør en heltemodig innsats i rollen – trolig en av hans sterkeste noen gang, skriver Aftenposten.. (Foto: Erik Berg)

STERK: Det er ikke lett å være soldaten Don José opp mot en slik Carmen. Henrik Engelsviken gjør en heltemodig innsats i rollen – trolig en av hans sterkeste noen gang, skrev Aftenposten.. (Foto: Erik Berg)

Operatisk stivhet

– Det er ikke lett å være soldaten Don José opp mot en slik Carmen. Henrik Engelsviken gjør en heltemodig innsats i rollen – trolig en av hans sterkeste noen gang – men både han og Ben Wager som toreadoren har mer av den litt leie operatiske stivheten, i klang, dynamikk og positurer, enn hun de slåss om, mente Aftenpostens anmelder.

– Maria Bochmanivas er mykere og fin i rollen som Don Josés bedratte og likevel trofaste Michaela, men blir også litt ordinær i forhold til Carmens vidunderlig harry venninner Frasquita og Mercedes, i Karie Kleiven og Maria Skilles skikkelser. Sigøynergjengen, inkludert Svein Erik Sagbråten og Nils Harald Sødal som Dancaïre og Remendado, er i det hele tatt herlig shabby, der de danser rundt og på taket av Mercedeser fra sent 1970-tall, omgitt av kor og barnekor i fargerike gevanter fra omtrent samme tid.

Korene stjeler showet

– Korene stjeler stadig showet, fra åpningen med soldatene – dyktig ført an av offiserene Musa Ngqungwana og Ole Jørgen Kristiansen – til diverse partyscener. Voksenfestingen virker ikke minst voldsom fordi et barn (Marion Solholm Merilles) er med og observerer, stille.

– Slike dreininger i perspektiv er effektive. Mot slutten lar Bieito tyrefektingen foregå utenfor scenen et sted, mens vi følger heiingen og de spente blikkene fra «tilskuerne» som er stilt opp forrest på scenen.

– Sterk er også den aller siste duetten mellom Carmen og Don José – der hun forlanger å få frihet til å elske hvem hun vil, når hun vil, og må dø for det. I det nakne scenerommet får den hjelpeløse, forlatte mannens brutale logikk en slags allmenn gyldighet. Det setter kloen i oss et øyeblikk, før jubelen over en sterk kveld i Bjørvika fortjent bryter løs, skrev Aftenpostens Astrid Kvalbein.

Dette innlegget er allerede blitt lest.95015.ganger

Legg inn en kommentar