Mozarts «Cosi fan Tutte» – «Magiske øyeblikk av finstilt samspill..»

ROMANTISK KOMEDIE: Naturen er i konstant forandring, og hjertet, begjæret og lysten er ikke noe unntak, minner Mozart og hans librettist, Lorenzo da Ponte, oss på i den romantiske komedien "Cosi fan Tutte", med premiere på operaen torsdag, med opera-debutanten Jonas Corell Petersen i registolen. Eir Inderhaug glitrer i sin rolle som Despina, med et stort spillerom i det komiske, skriver Dagbladet. På bildet Ingeborg Gillebo som Dorabella og Natalie Tanasii som Fiordiligi – det musikalsk aller mest bedårende paret, som Aftenpostens anmelder skriver. Spilles 23, 26. november og 3, 13, 28,30. desember og 8. og 13.januar... (Foto: Christian Friedländer)

ROMANTISK KOMEDIE: Naturen er i konstant forandring, og hjertet, begjæret og lysten er ikke noe unntak, minner Mozart og hans librettist, Lorenzo da Ponte, oss på i den romantiske komedien «Cosi fan Tutte», med premiere på operaen torsdag, med opera-debutanten Jonas Corell Petersen i registolen. Eir Inderhaug glitrer i sin rolle som Despina, med et stort spillerom i det komiske, skriver Dagbladet. På bildet Ingeborg Gillebo som Dorabella og Natalie Tanasii som Fiordiligi – det musikalsk aller mest bedårende paret, som Aftenpostens anmelder skriver. Spilles 28, 30. desember og 8. og 13.januar… (Foto: Christian Friedländer)

«Eir Inderhaug glitrer i sin rolle som Despina, med et stort spillerom i det komiske,» skrev Dagbladet..

(Publisert lørdag 5.november 2016 kl. 09.31, sist oppdatert tirsdag 22.november kl. 09.55)

Premiereløperen er rullet ut for en nyoppsetning av Mozarts komiske opera Così fan tutte på Den Norske Opera og Ballett. Det er ingen liten begivenhet, skrev Dagbladets Ingvild Skaatan etter premieren på operaen.

– Det er gledelig å konstatere at operaen i en periode med mange skifter har funnet gull i den nye musikksjefen Karl-Heinz Steffens, skrev anmelderen.
– Musikerne er hevet høyt i orkestergraven så nyansene kommer nærmere. Det hele løftes av den usigelig vakre musikken, som her får spille hovedrollen i sin veksling mellom det poetisk dype og det komiske.

Glitrer

– Med utsøkt timing skildres karakterenes utvikling, og musikken leverer hele tiden premisser til handlingen. Verket er framfor alt et ensemblestykke. I første akt spriker solistpartiene, men ensemblepartiene er betagende. I andre akt løsner det med økt energi og nerve. Eir Inderhaug glitrer i sin rolle som Despina, med et stort spillerom i det komiske, mente Dagbladets anmelder.

– Oppsetningen er den prisbelønte regissøren Jonas Corell Petersens debut som operaregissør. Han breier seg ikke med fiffige overregisserte grep. I så måte er dette en tradisjonell oppsetning. Musikken får klinge alene under overtyren. Fra dette enkle er det en underliggende fare at det er kort vei til det stillestående.

– Her oppleves det befriende og sofistikert – i det enkle får det geniale i musikken tre fram, skrev Dagbladets anmelder.

«Magiske øyeblikk av finstilt samspill ledet an av vakre stemmer bærer også denne operaen», skrev Aftenposten..

– Hvis man vil oppleve hvordan en fjasete forviklingskomedie kan synges og spilles så godt at man i lange strekk blåser i banalitetene og lytter, er det en idé å oppsøke Cosi van Tutte på Den Norske Opera, skrev Aftenpostens Astrid Kvalbein under tittelen «Cosi fan Tutte  i realityserienes tidsalder..»

– Der er nemlig et solistensemble, et kor og ikke minst et orkester i sving som sjarmerer stort, under operaens nye sjefdirigent Karl-Heinz Steffens. Musikken og de mange lekre sangerprestasjonene gjør også sterkere inntrykk enn scenebildene i Jonas Corell Petersens nye regi, skrev Aftenpostens anmelder, og utdypet:

Litt teit

– På en måte må det være en utakknemlig oppgave å debutere som operaregissør med akkurat Cosi van Tutte. Intrigen er og blir litt teit, i utgangspunktet: to karer er forlovet med hver sin søster og villige til å vedde på at damene aldri ville vært utro. En eldre mann får karene til å «forsvinne» for å komme tilbake forkledd som to fremmede, de greier å lure damene til sengs og til å ville gifte seg med dem, og alt dette skjer liksom i løpet av et døgn. Likevel er operaen temmelig lang, og handlingen litt uttværet, særlig mot slutten.

– Petersen og kompanis løsning er – heldigvis – langt fra å prøve å gjøre kammerspillet «realistisk». Snarere understreker man at alt dette bare er teater, som kanskje til syvende og sist kan vise oss hvor mye som også er spill og konstruksjon i våre egne liv og forestillinger om kjærligheten.

Timing og komisk talent

Solistlaget er av det rette slaget, konstaterte anmelderen:
– Magnus Staveland og Davide Luciano spiller og synger godtroende fjols og førsteelskere med overbevisning, den ene litt mer nordisk blond og holdt enn den andre, som kjekt glir inn i latino lover-klisjeen. Som tjenestekvinnen Despina og lurendreieren Alfonso får Eir Inderhaug og Luca Tittolo fram mer robust, folkelig humor – gjennom storveies sang og, særlig hos Inderhaug, timing og komisk talent.

– Det musikalsk aller mest bedårende paret er likevel Natalia Tanasii og Ingeborg Gillebo som Fiordiligi og Dorabella. Alt fra den tidlige avskjedsscenen når forlovedene «må i krigen» fornemmer vi at det er de magiske øyeblikkene av finstilt samspill ledet an av vakre stemmer som vil bære også denne operaen.

– Den gode kjemien mellom alle holder helt fram. Helt til den store, flaue bryllupsscenen i finalen, der alt blir avslørt – muligens også noen av våre illusjoner om sammenhengen mellom stor musikk og stor kjærlighet, skrev Aftenpostens anmelder.

«Når kjærligheten møter falskheten og bedraget konfronteres med selvbedraget..»

Det hele starter med et veddemål. To unge og selvsikre menn, Guglielmo og Ferrando, skryter av sine kjærester, Fiordiligi og Dorabella, og hvor trofaste de er. Den eldre og noe kyniske Don Alfonso spør hva disse kvinnene er laget av – er de ikke kjøtt og blod som oss?
Gutta går med på å teste de to søstrene, for å bevise at de har rett. Dermed er scenen satt for et spill med forkledninger, rollebytter, erotikk og sjalusi. Hvor lenge kan vi holde på fasaden? Og hvor tro er vi egentlig, mot andre og mot oss selv?

– Così fan tutte, eller Slik gjør alle kvinner, Wolfgang Amadeus Mozarts komiske verk om begjærets alvor, iscenesettes av den prisbelønte teaterregissøren Jonas Corell Petersen, med premiere på operaen 17.november, og beskriver forvandlingen fra unge menneskers uskyldige kjærlighet, via et maskespill regissert av Don Alfonso, til ny selvinnsikt – en personutvikling som skildres mesterlig gjennom Mozarts musikk, het det i operaens forhåndsomtale.

Skole for elskende

Den fulle tittelen er Così fan tutte, ossia La scuola degli amanti og betyr «Slik gjør alle kvinner, eller skolen for elskende». Når kjærligheten møter falskheten og bedraget konfronteres med selvbedraget, er Mozart og librettisten, Lorenzo da Ponte, aldri belærende. Likevel minner de oss på i denne bittersøte romantiske komedien at naturen er i konstant forandring – hjertet, begjæret og lysten er ikke noe unntak. I tillegg demonstrer Così fan tutte at det å elske handler mer om tro enn om bevis. «Te lo credo, gioia bella» – «Jeg tror deg, min kjære» er Guglielmo og Ferrandos siste ord.

Jonas Corell Petersen har allerede etablert seg som en av de fremste regissørene i en ny generasjon, med blant annet Unge Werthers lidingar, Røvarane og Eg/Ik/Ich/I på Det Norske Teatret, Øy, Vi tygger på tidens knokler og Baby på Nationaltheatret, Zoo på Black Box Teater og Teaterhuset Avantgarden, Bank på Rogaland Teater, Tro håp og kjærlighet på Trøndelag Teater og Othello på Staatstheater Braunschweig.

Operadebut

Han er flere ganger nominert til Hedda-prisen og vant i 2013 i kategorien Årets barne- og ungdomsforestilling for Eg/Ik/Ich/I. I 2011 ble han tildelt prisen The European Fast Forward Award for young directors for Tro håp og kjærlighet på Trøndelag Teater.

Così fan tutte er Jonas Corell Petersens debut som operaregissør. Det er også den første operaforestillingen under operaens nye musikksjef Karl-Heinz Steffens musikalske ledelse. De medvirkende sangere: Davide Luciano synger rollen som Guglielmo, Ingeborg Gillebo er Dorabella, Magnus Staveland Ferrando, Eir Inderhaug synger rollen som Despina, Luca Tittoto er Don Alfonso, og Natalie Tanasii synger Fiordiligi. Forestillingen synges på italiensk.

Dette innlegget er allerede blitt lest.24377.ganger

Legg inn en kommentar