Händel i Operaen: Uutslettelig inntrykk, skrev Dagbladet..

TROLLKVINNEN: Händels opera Alcina, betegnes som et erotisk eventyr, med 1700-tallets popmusikk, med musikk-kjendisene Barokksolistene i orkestergrava og amerikanske Nicole Heaston i tittelrollen — premiere på Bjørvikaoperaen i dag, 16.januar.. (Foto: Erik Berg)

TROLLKVINNEN: Händels opera Alcina, betegnes som et erotisk eventyr, med 1700-tallets popmusikk, med musikk-kjendisene Barokksolistene i orkestergrava og amerikanske Nicole Heaston i tittelrollen — premiere på Bjørvikaoperaen 16.januar. Spilles siste gang mandag 17.februar.. (Foto: Erik Berg)

Aftenpostens råd: La karakterene klinge..

(Publisert 3.januar 2014 kl. 21.17, sist oppdatert fredag 24.januar kl. 15.00) 

«Lag flotte scenebilder, hold dem fast og stol så på musikken. Ikke prøv, som i første akt, å legge regi på nær sagt enhver følelse. La karakterene klinge, først og fremst.»

Det er rådet Aftenpostens veteran-anmelder Astrid Kvalbein gir til regissøren, Francisco Negrin, etter premieren på Händels Alcina i Bjørvika-operaen denne uka.
Dagbladets Ståle Wikshåland tar ikke forbehold om regien, og legger all sin tyngde i prestasjonene til tittelrolle-innehaver Nicole Heaston:

Ulidelig spenning

– Nicole Heaston treffer øyeblikket (da forestillingen snur, red.anm.) så presist, så presist, og så umåtelig vakkert at det er som om hele forestillingen med ett holder pusten i ulidelig spenning, skriver Dagbladet.

Men først Astrid Kvalbein:
– Å få snart 300 år gamle Alcina til å snakke med vår tid er ingen smal sak, skriver Kvalbein, som fastslår at denne operaen byr på et vell av fengende arier. Men hvordan forteller man effektivt en forviklingshistorie som stadig stanser i lange utbroderinger av noen få ord, spør anmelderen, og nyanserer kritikken:

Barokksolistene spiller urent!

Produksjonen i Bjørvika går på sett og vis motsatt vei av historien: den forhekser stadig sterkere, mens trollkvinnen Alcinas makt svekkes. Nicole Heaston i tittelrollen overbeviser rett nok fra første stund, men gjennom skjønnheten og fantasien i «Ah, mio cor!» i andre akt og videre i tredje overgår hun stadig seg selv, mener Kvalbein, som likevel mener Silvia Mois Morgana og Marius Roth Christensens Oronte utgjør forestillingens mest sjarmerende par.
Til gjengjeld mener Kvalbein at Barokksolistene i orkestergrava går for mye i jevnt trav, til tider også urent. Sangerne hadde fortjent bedre, mener Kvalbein, som konkluderer med at de sterkeste ariene og scenebildene i seg selv er verdt billettprisen!

Uutslettelig inntrykk

..midt i det rikholdige repertoaret fra klangenes driftsliv i Alcinas lystparadis, der alle gir seg umiddelbart hen og ender i det dyriske, i bokstaveligste forstand – i dyreham – så er det noe annet som stiger fram, skriver Dagbladets Ståle Wikshåland: Driften mot kjærligheten, og dermed også mot savn og kjærlighetstap, løfter seg ut fra det dyriske, og gjør et uutslettelig inntrykk, skriver Wikshåland, og sikter til operaens omdreiningspunkt, arien «Ah! Mio cor!», der «forførersken Alcina gjennomgår en forandring i løpet av arien, og vi får del i erfaringen av hvordan hun med ett innvies i kjærlighetens drama – som er noe annet enn lystens spill – og rammes av savn, og sorg..»

Praktfull Alcina

– Nicole Heaston, som er en praktfull Alcina, vokalt og scenisk hele forestillingen gjennom, treffer øyeblikket så presist, så presist, og så umåtelig vakkert at det er som om hele forestillingen med ett holdt pusten i ulidelig spenning, skriver Dagbladets anmelder, som også nevner Silvia Moi i rollen som Morgana, «scenisk fri og livlig, og så vakker i det vokale som jeg sjelden har hørt henne», skriver Wikshåland.

Musikken svinger, regien vingler

Musikken svinger, regien vingler, oppsummerer Dagsavisens anmelder Hild Borchgrevink og roser særlig sangsolistene.
– Både Nicole Heaston i tittelrollen, hennes motspiller Tuva Semmingsen i bukserollen som Ruggiero og Johannes Weisser som Melisso gjør det fleksibelt og sikkert.
– De virker lommekjent i tidligmusikkens klang og frasering, samtidig som de alle lar et mørkere og mer operatisk uttrykk skinne gjennom. Særlig Semmingsen åpner et rom og en stillhet rundt det hun gjør som umiddelbart holder deg fast, skriver anmelderen, som kunne ønsket at dører virkelig slås opp til nye musikalske rom fra Barokksolistenes side, selv om hun mener at de som helhet spiller levende og fleksibelt.

Stykket vipper

– Regi og scenografi er vanskeligere å få grep om.. Med litt velvilje speiler regi og scenografi at stykket vipper mellom klassisk mytologi og moderne psykologi. Men veien fra å vippe til å vingle er kort.. Sangerne kysser hverandre og vrenger av seg jakker som om de spilte i en TV-serie, og i neste øyeblikk tyr de til forheksede urner og magiske steiner når det kniper, skriver Dagsavisens anmelder.

1700-tallets popmusikk i Bjørvika-operaen..

Georg Friedrich Händels opera Alcina var glemt i over 200 år, før den i likhet med sin komponist fikk en renessanse i det 20. århundre. I dag er den et av Händels mest populære verk og settes jevnlig opp i operahus over hele verden. Det er klart for 1700-tallets popmusikk i Bjørvika-operaen.

Alcina, en forestilling på tre timer og tre kvarter når den nå settes opp på Bjørvika-operaen for første gang, med premiere 16.januar, er et klassisk eksempel på en sjanger som var særlig populær i barokken:

Den allegoriske fortellingen som speilet den virkelige verden gjennom myter og fabler, og utforsket det menneskelige, utlevert i sine mest ekstreme tilstander.

Internasjonal interesse

Spesielt på Bjørvika-operaen i kveld er at Barokksolistene, som førstkommende lørdag kan motta en Spellemannspris på TV, har overtatt orkestergrava. Disse musikerne, med selveste barokksolisten, Bjarte Eike, i spissen, har gjort seg speielt bemerket i utlandet. Noe som fører til at musikkjournalister fra prestisjetunge medier som New York Times, Financial Times, Sunday Times, danske Politiken, tyske radiostasjoner, alle kommer for å se og høre den nesten 300 år gamle operaforestillingen i Bjørvika, ifølge Bjarte Eike i Aftenposten i dag.

Et erotisk eventyr

Rammefortellingen om trollkvinnen Alcina, som forfører menn for så å forvandle dem til dyr, er et eksotisk eventyr som lar Händel utforske alle avskygninger av den menneskelige karakteren. Her er det rom for kjærlighet, angst, glede, lyst, sinne og frykt, uttrykt gjennom sterke karakterer og musikalske høydepunkter, heter det i forhåndsomtalen.
Når Alcina nå altså for første gang spilles i Operaen, er det altså med Barokksolistene i orkestergraven, og spanske Francisco Negrin som regissør. Negrin har blant annet gjort stor suksess med sine oppsetninger av Händels operaer ved Operahuset i København.

Den utfordrende rollen som Alcina synges av Nicole Heaston, som gjester Nasjonaloperaen for første gang. I andre roller møter vi Kristina Hallenström, Tuva Semmingsen, Silvia Moi, Maren Myrvold, Marius Roth Christensen, Johannes Weisser.

Dette innlegget er allerede blitt lest.14035.ganger

Legg inn en kommentar