Operaen: Tristan & Isolde

UFORLØST: Robert Gamill og Karen Foster som Tristan og Isolde i operaens Wagner-oppsetning i Daniel Slaters regi med premiere på operaen sist helg. (Foto: Erik Berg)


Uforløst Wagner-oppsetning

Lidenskapen stivner i positurer, de formidler ingen følelse av å kjære for hverandre, men mer av å spille — for galleriet, skriver Dagbladets anmelder Ståle Wikshåland etter premieren på Richard Wagners Tristan &  Isolde på operaen sist helg. 
Wagners partitur til denne forestillingen gjennomstrømmes av lidenskapens dype bølgeslag. Problemet er bare å få oss til å tro på den, når fortellingen settes opp på en operascene, skriver Wikshåland og konkluderer: Her lykkes ikke regissør Daniel Slater i sin oppsetning av verket. Problemet er dobbelt, og trer fram som regissøren selv ikke helt tror på pasjonen som Wagner har komponert til en av verdenslitteraturens mest berømte kjærlighetshistorier, skriver Dagbladet. 
Under tittelen Statisk kjærlighet skriver Aftenpostens anmelder Ida Habbestad: 
Etter hvert som Robert Hopkins scenografi krakelerer ved at scene-elementene står lenger og lenger fra hverandre, blir det tydelig at forestillingen ikke tåler sin egen vekt. Den parallelle historien fyller ikke potensialet, mens den naturlige kjærlighetsfortellingen roper om tettere kjemi og nerve. Slik opplever jeg forestillingen som uforløst, den vil for mye og for lite på samme tid, skriver Aftenpostens anmelder.
_bb/ 

Dette innlegget er allerede blitt lest.3892.ganger

1 comment for “Operaen: Tristan & Isolde

  1. 7 mars 2012 at 10:21

    Husk å legge inn kommentaren din..
    Hilsen Bjørn Bratten

Legg inn en kommentar