Ny, norsk opera-urpremiere-slakt: «Store ord om ingenting», mente Dagbladet om «Elysium»

KYBORG:

KYBORG: Eli Kristin Hansveen som kyborg som river ut chip’en og vil bli menneske, og som så forsvinner. Aftenpostens anmelder mener Hansveen gjør en av operaens mest lysende roller – bokstavelig talt, kledt i fargerike ledninger og dioder som transhuman. Spilles 29, 31. mars og 2. april… (Foto: Erik Berg)

«Minner oss om Jorda rundt-slakten i 2010», skrev Østkantliv..

(Publisert mandag 14.mars 2016 kl. 19.38, sist oppdatert tirsdag 15.mars kl. 08.49)

– Det hele fortoner seg som store ord om slett ingenting, skrev Dagbladets veterananmelder Ståle Wikshåland etter den norske urpremieren i helga på Rolf Wallin og Mark Ravenhills nyskrevne Elysium, i regi av David Pountney. Under tittelen Opera som tankespinn, kastet anmelderen en treer på terningen.

Bjørn Storflåtan portrett2BJØRN BRATTEN skriver om opera på Østkantliv

Aftenpostens anmelder Astrid Kvalbein ga ingen karakter, men mente operaen «spriker mellom det rike musikalske materialet til Rolf Wallin og de dyktige utøverne, og en libretto og regi som glir over i det banale, særlig i andre akt, der også musikken flater noe ut..»

Diger tenketank

– Men om det skjer forskrekkelig lite i denne operaen, så tenkes det desto mer. Slik aktørene har rollenavn som Hustruen, Naboen, Kvinnen, Ektemannen og så videre presenteres vi for store tanker om Døden, Eksistensen, Tiden og Kjærligheten – mest i et overmenneskelig perspektiv, skrev Wikshåland.
– Operaen fremstår i så måte som en diger tenketank, full av allerede tenkte tanker, skrev Wikshåland, som mente musikken matchet de sceniske abstraksjonene.

Mottakelsen av den norske urpremieren minte oss om det som skjedde sist vi hadde en norsk urpremiere på operaen i Bjørvika, med verdenspremieren på Jorden rundt på 80 dager, med musikk av Gisle Kverndokk og libretto av Øystein Wiik, som ble møtt av buing fra publikum og slakt fra samme Dabladet-anmelder i 2010:

Mer velvillig

– Øystein Wiik har snekret sammen en libretto som er som rimerier på konfirmasjonsfest-stadiet, skrev Wikshåland den gang. Aftenpostens Ingrid Røynesdal var mer velvillig og mente, under henvisning til buingen under forestillingen, at det var viktig med meningsforskjeller om samtidens musikk.
Jorden rundt osv.., skulle ha åpnet operaen i Bjørvika i sin tid, men måtte utsettes av tekniske årsaker.

Les mer: Jorda rundt-premiere slaktes

Om Elysium skrev Wikshåland videre:
– Orkestersatsen er forunderlig statisk, står ofte og stamper, og vokalstilen er merkverdig lite sangbar, svært ofte ført opp i et høyt register, skrev Dagbladets anmelder, som bemerket at operaens ene handlingstråd kom først i andre akt: 

Blir borte!

– En av kyborgerne (Eli Kristin Hansveen) river ut chip’en og vil bli menneske, og dele all menneskelig ufullkommenhet. Vi får tilløp til drama, i det hun beveger seg inn i det lille menneskelige fellesskapet – men så blir hun borte! Glemt både av komponist og librettist, som overlater til oss å gjette om hun drukner seg, eller bare ombestemmer seg og vil bli kyborg igjen, skrev Dagbladets Ståle Wikshåland.

Aftenpostens Astrid Kvalbein mente Hansveen gjorde en av operaens mest lysende roller – bokstavelig talt, kledt i fargerike ledninger og dioder som transhuman – i samspill med Lina Johnson, moren og hustruen som hun utvikler et erotisk forhold til. 

Imponerer

– De to imponerer fra ende til annen, og sammen med en rå Hege Høisæter som desperat kreftsyk nabo greier de å løfte fram temaene operaen kretser rundt med sårbar troverdighet: Kampen mot dødeligheten og dominerende menn, ambivalensen i bindingen til barnet – og til den (muligens) reddende teknologien, skrev Aftenpostens anmelder.

Dette innlegget er allerede blitt lest.820.ganger

Legg inn en kommentar