«Sex, vold og fiskeslo går i veien for russisk Macbeth..»

SEX OG FISKESLO:

SEX OG FISKESLO: Det er vanskelig å la seg gripe gjennom stanken av fiskeslo og avsky, skriver Aftenposten. Siste ekstraforestilling: 15.april.. (Foto: Erik Berg)

Ingen tid for ømhet i operaen, skrev Dagbladet..

(Publisert 6.september 2014 kl. 15.18, sist oppdatert 2.april 2016 kl. 05.26)

Det er rått parti i Bjørvika om dagen, når Dmitrij Sjostakovitsj’ opera Lady Macbeth fra Mtsensk spiller opp, skrev Dagbladets musikkanmelder Ståle Wikshåland etter premieren i september 2014.

– Det er en oppsetning som drives fram av sex ved første blikk, av det slaget som leder videre til drap i neste sekund. Det er head on, fra første øyeblikk, og da ikke bare i kraft av Sjostakovitsj’ krasse musikalske realisme.
– Det er lite undertekst fra Sjostakovitsj’ hånd i musikken, og regissør Ole Anders Tandberg tilfører den ikke noe slikt, han heller — i alle fall ikke i de to første, og lengste, aktene. De preges av en slag overspilt direkthet i den til dels grove seksualiseringen som gjennomstrømmer verket, skrev Wikshåland. 

Utilslørt sex

– Forestillingen preges av en massiv tilstedeværelse av torsk, store og slimete, som ligger i dynger eller farer veggimellom. Og oppå all fisken: utilslørt sex, enten med den rå fisken som liggeunderlag eller med torskene forvandlet til overdimensjonerte dildoer, i flittig bruk.

Ris eller ros? Vi tåler også nedovertommeler! Legg inn din kommentar i kommentarfeltet nederst i saken..

– Etter pause åpner oppsetningen seg litt mer, fisken er befriende borte, og Tandberg slipper mer til av sin overdådige og samtidig underfundige humor. Noen av de gode regigrepene får mer armslag, som for eksempel hornorkestret på scenen som inkarnerer alt fra grafisk uttegning av sex og makt, til åpning av de avgrunnsdype dimensjonene som verket viser fram, skrev Dagbladet.

Aftenposten: Lady Macbeth taper mot forestillingens voldsomheter..

– I kampen mellom sceniske voldsomheter og musikalsk trøkk taper Lady Macbeth, skrev Aftenpostens Maren Ørstavik.

Dmitrij Sjostakovitsj’ Lady Macbeth fra Mtsensk er ubarmhjertig ekspressiv realisme: fortellingen om en kvinne fanget i et liv hvor overgrep og undertrykkelse er hverdag, frigjøring umulig, og vold det eneste mulige svaret. Men med en visuell overflod av sex, vold og fisk, spiller regissør Ole Anders Tandberg musikken ut på sidelinjen, og det er vanskelig å la seg gripe gjennom stanken av fiskeslo og avsky, mente anmelderen.

UTILSLØRT SEX: Sjostakovitsj Macbeth-opera er i operahistorien mest kjent for Stalins raseri mot verket, men i Bjørvika er det bruken av sex og fiskeslo som vekker mest, tja – skal vi si oppsikt..? (Foto: Erik Berg)

UTILSLØRT SEX: Sjostakovitsj Macbeth-opera er i operahistorien mest kjent for Stalins raseri mot verket, men i Bjørvika er det bruken av sex og fiskeslo som vekker mest, tja – skal vi si oppstyr? Svetlana Sozdateleva og Aleksej Kosarev spiller hovedrollene i 2016 som de gjorde i oppsetningen i 2014.. (Foto: Erik Berg)

Fiskevær

– Nå er historien om Katerina Ismailova (som synges av Svetlana Sozdateleva) ganske fæl, også på papiret. I Tandbergs regi er hun flyttet fra et russisk gods til et nordnorsk fiskevær, hvor kvinnene fornedres av vulgære fiskearbeidere, Katerina blir terrorisert av svigerfaren, og mannen (Alexej Kosarev) er en impotent svekling.
Som sin shakespearske navnesøster planlegger hun mord – i stor skala. Svigerfaren, ektemannen, en konkurrerende elskerinne og Katerina selv går med i dragsuget, skrev Ørstavik.

– Katerina plages av kjedsomhet og innholdsløst liv, men i rekken av forferdeligheter som utspiller seg på fiskeværet, er det ikke lett å føle med henne. Det er utfordrende å engasjere seg i en historie hvor ingen av karakterene får beholde sine sympatiske trekk, mente avisa.

Sovjetisk sensur

– Sjostakovitsj’ storartede opera var lenge mest kjent som et symbol på sovjetisk sensur. Stalin så forestillingen i 1936, men likte ikke det han så, og operaen ble straks tatt av alle plakater.
– Det er uklart nøyaktig hva Stalin skal ha reagert på – men det er nok å ta av: de irrasjonelle politifolkene, den påtrengende Boris eller den umotiverte gruppevolden mot enkeltpersoner. Selv om den originale samfunnskritikken på relativt politisk korrekt vis var rettet mot kjøpmannsmiljøet, ville nok både Stalin (og den gjengse norske kystboer) reagert langt verre på Tandbergs grufulle fremstilling av det arbeidende fiskersamfunnet, mente anmelderen.

Operaorkester i god form

– Det er effektfullt og spektakulært, men det skygger også for et operaorkester i god form – under Oleg Caetani gjør orkesteret Sjostakovitsj både leken, dyster og dramatisk.

– Det er Katerinas siste klagesang som er forestillingens musikalske høydepunkt, i en siste akt som er langt mer nedtonet, skrev Aftenpostens anmelder.
– Sozdateleva har en nydelig og mørk klang, og gjør mye for å nyansere Katerinas person. Sjostakovitsj’ opprinnelige idé om å portrettere kvinnens undertrykkelse og frigjøring gjennom tre operaer ble aldri realisert, men Sozdatelevas sterke uttrykk gir rom for en viss poetisk feminisme i et ellers overlesset estetisk miljø som skygger for mange av operaens tematiske muligheter, skrev Aftenpostens anmelder, Maren Ørstavik.

Dette innlegget er allerede blitt lest.74127.ganger

Legg inn en kommentar