«Pinlig,» mente VG og kastet en toer til Peer Gynt-operaen..

NASJONALEPOS: Ola Nordmann/Peer Gynt på sydentur: Thor Inge Falch, Kjetil Hugaas, Nils Harald Sødal og Johannes Weisser på tur i Marokko.. (Foto: Erik Berg)

NASJONALEPOS: Slakterhus-scenen i operaens Peer Gynt-oppsetning er, både musikalsk og dramatisk, det mest effektfulle i hele operaen, skrev Aftenposten etter premieren. Innfrir ikke på noen måte forventningene man har til historiens første opera over Peer Gynt, mente VG og kastet en toer.  Her lugget det ganske kraftig. Men orkesteret under John Fiore hadde en stor dag, de bar mye av kvelden, mente Dagbladet. Sangerne er stengt inne bak en klangmur, skrev Dagsavisen. Her Ola Nordmann/Peer Gynt med venner på sydentur: Thor Inge Falch, Kjetil Hugaas, Nils Harald Sødal, som spiller Peer, og Johannes Weisser… (Foto: Erik Berg)

 

«Storartet oppsetning, men neppe en milepæl i Peer Gynt-historien..», mente Aftenposten

(Publisert 21.november 2014 kl. 08.35, sist oppdatert fredag 5.juni 2015 kl. 17.03) 

I den nyskrevne Peer Gynt-operaen som hadde ur- og verdenspremiere i Bjørvika i november i fjor går en rad mennesker i frivillig kø mot døden ved elektrisk sjokk. – Folk kommer absolutt til å tenke tilbake på Utøya, sa operaens komponist, estiske Jüri Reinvere til NRK.no foran premieren. 

Skuespillerene Toralv Maurstad og Dennis Storhøi raste mot den nye operaen, og operasjef Per Boye Hansen måtte tåle mye støy omkring det faktum at de siste notene ble levert bare 18 dager før premieren.
Forsinkelsen førte til at scenograf Katrin Nottrodt og regissør Sigrid Strøm Reibo måtte bygge opp en opera de ikke hadde hørt en tone av, og 
prøvetiden ble altfor kort for en så komplisert forestilling.
– Jeg føler meg litt som en kaospilot, innrømmet Peer Gynt-opera-regissør Reibo bare dager før urpremieren på tidenes første operaversjon av nasjonaleposet.
Men anmelderne var stort sett relativt mildt stemt, forhåndsbruduljen tatt i betraktning:

En voldsomt ordrik tekst og tett orkestrert musikk gir lite rom for opplevelse, og gjør det vanskelig å engasjere seg i Peers indre kamp, den ytre handlingen eller vår egen dom over Peer. Det er slitsomt å følge med på, og ensformig i lengden, skrev Aftenpostens anmelder Maren Ørstavik etter urpremieren i november i fjor på estiske Jüri Reinveres Peer Gynt-opera i Bjørvika.. – Regissør Sigrid Strøm Reibo setter stemningen med sine underfundige og ubehagelige figurer – særlig den tilbakevendende klovnen, tidvis som Bøygen, smeden, Herr Trumpeterstråle og en ekkel Filurkatt, blir en interessant effekt. Sunget av David Hansen er figuren også blant de få som får uttrykt seg skikkelig musikalsk: Hansens kontratenor er fantastisk kul, vond og morsom på en gang, skrev anmelderen. – Det er verre med de andre rollene. Et svært detaljert partitur og påfallende korte melodiske fraser (pluss muligens kort prøvetid), overlater lite til sangerne når det gjelder å gjøre rollene musikalsk interessante. Marita Sølberg (Unge Solveig), som vanligvis er full av eget uttrykk, synger vakkert, men uten stor kontrast. Nils Harald Sødal (Peer Gynt) gjør en sterk innsats, men får først og fremst kommet med korte, gestiske fraser. Alvoret har overtatt og det er liten plass til den gyntske sjarm, mente Aftenpostens anmelder, som likevel mente det er øyeblikk der tekst, musikk og scene smelter sammen i svært sterke uttrykk. – I femte bilde viser Peer frem et slakterhus i Roma for Anitra. En rad med mennesker i frivillig kø mot døden ved elektrisk sjokk forsetter i det uendelige, mens slakteren forteller Peer og Anitra historien om en ung jente som har alt, men likevel ønsker å dø. Korets langsomme evighetssyklus av sukk og slakterens tålmodige fortelling i kanon med jenta selv er fantastisk nydelig og ubehagelig på samme tid, skrev anmelderen. – Kontrasten mellom det kontrollerte i lyd- og scenebilde og det groteske i scenens egentlige innhold skaper en friksjon som er til å ta og føle på. Dette er den potensielle massemorderen Peer, som på avstand ser verdens herlighet forgå, og vurderer om det er noe han kan tjene på. Det er gjenkjennelig og effektfullt, og en vellykket omformulering av Peers syndige forretningsliv. Scenen er, både musikalsk og dramatisk, det mest effektfulle i hele operaen. Det er også et av de få stedene hvor det kommer frem at det er Peers valg som har tatt oss dit, og ikke bare noe som skjer med ham, skrev Aftenpostens anmelder.

VG: «Innfrir ikke på noen måte..»

– En rykende fersk opera over Peer Gynt er en begivenhet i seg selv. Men dessverre stopper det der denne gangen, skrev VGs anmelder Tori Skrede og kaster en toer på sin terning. – For bestillingsverket som hadde urpremiere i Den Norske Opera & Ballett lørdag kveld innfrir ikke på noen måte forventningene man har til historiens første opera over Peer Gynt. Og her er det ikke noe opphavsmannen kan gjemme seg bak heller. Alle utøverne gjør så godt de kan, og regi og scenografi er bra, av og til fantastisk, mente anmelderen.  – Men det samme kan man ikke si om musikk og libretto. Peer Gynt-operaen har dessverre blitt en salig blanding av alt for mye orkestermusikk i et anmassende, seinromantisk tonespråk kombinert med alt for mye tekst formulert som atonalt, intetsigende, resitativisk skvalder. Resultatet blir en opera som, til tross for at den tar opp store og viktige spørsmål, verken griper, får oss til å le, eller provoserer, men først og fremst blir kjedelig. Av og til pinlig, skrev VG..

Dagbladet: «Det lugget ganske kraftig..»

– Operaen «Peer Gynt» slet i hvert fall med ett fundamentalt problem, skrev Dagbladets Ståle Wikshåland. – Reinvere hadde skrevet librettoen på tysk, og så komponert den. For denne oppsetningen hadde så Tor Tveite gjendiktet librettoen på norsk. Dermed ble konflikten mellom tysk og norsk språkmelodi ganske så påfallende, og resulterte i en langt fra godt sangbar tekst. I så måte lugget det ganske kraftig, ganske mange steder. Men hvordan klinger «Peer Gynt» som opera? Begynnelsen klang tett på Wagners «Tristan og Isolde», og det hadde ikke gått lange tiden før vi kjente igjen Debussys «Pelleas et Melisande» og så blomsterpikene i «Parsifal». Og slik fortsatte det, operaen gjennom. Reinvere sneiet innom det ene etter det andre av operalitteraturen store verker, et slags potpurri som parodi, om det er mulig å forestille seg noe slikt. Og mellom godbitene fikk vi et slags abstrakt neoekspresjonistisk tonespråk, og vokale linjer som aldri helt festet seg. Særlig i første akt var det som om det vokale aldri fikk utfolde seg i sin egen rett. Nils Harald Sødal som Peer hadde et stort parti å aksle. Og han akslet det godt, og beveget seg fint i scenerommet. Mange av de andre aktørene var tegnet slik at de kom farlig nær parodien. Men enkelte glimt sitter i erindringen, ikke minst den vakre scenen med Mor Åse (Ingebjørg Kosmo) den unge Solveig (Marita Sølberg) og Peer. Det var dypt rørende, og minnet om de tragiske dimensjonene som «Peer Gynt» også rommer. Og orkestret under John Fiore hadde en stor dag, de bar mye av kvelden, skrev Dagbladets anmelder.

Dagsavisen: «Sangerne er stengt inne bak en klangmur..»

– Musikken skremmer ingen og tar ingen sjanser, og det var vel som bestilt, skrev Dagsavisens Hild Borchgrevink. – Et større problem er at orkestersatsen er tettpakket både vannrett og loddrett. Mer prøvetid ville neppe hjulpet, for i denne strukturen er det ikke plass til å musisere. Sangerne er stengt inne bak en klangmur. Musikken graver seg fram stavelse for stavelse og reduserer vokale prestasjoner til imponerende arbeidsseire, skrev anmelderen.
– En av disse er
Nils Harald Sødals Peer, som ikke kunne vært gjort bedre i det leiet den ligger og med det tonematerialet han har til rådighet, men som først og fremst berører med en engasjert og tydelig bevisst rolletolkning. De få gangene han eller Dovregubben sniker inn litt talestemme, eller Bøygen får utfolde seg med bitelitt ornamentikk, er vanvittig befriende.
– Unntaket fra denne klangmyra er kammerscenene. Der Peer møter Bøygen eller der Åse dør, ligger orkesteret stille og spiller borduntoner. Komponisten gjør altså minimalt, og vips begynner det vokale å leve. Disse scenene, samt noen få andre partier der Reinvere senker skuldrene og musikken er mindre pratesjuk, gjør Peer Gynt verdt å høre.
– Regien gør den også verdt å se. Det sterkeste i Sigrid Strøm Reibos regi er personinstruksjonen. Ofte handler det å se opera om å ignorere dårlig skuespill og høre på fin musikk. I denne Peer Gynt er det langt på vei motsatt. Forhåpentlig ville komponisten oppdaget dette selv hvis han var blitt tvunget til å levere deler av musikken ved en mellomstasjon eller to før mål og høre den fra balkongen. Nå er det for seint å endre.
– Men medisinen mot dette er å gjøre flere urframføringer, ikke færre. Et operahus anno 2014 kan ikke være et musikalsk museum, og det har operaen heldigvis skjønt, skrev Dagsavisens anmelder.

FEST:

FEST: Både Toralv Maurstad og Dennis Storhøi har gått sterkt ut mot massemord-scenene i den brennferske Peer Gynt-operaen, men anmelderne har ingen innsigelser mot akkurat det. Aftenposten mener tvert i mot at scenen i slakterhuset var den mest vellykte scenen i hele oppsetningen. Her fra festen i Egypt, en annen scene som anmelderne mener er blant de mer vellykte, siden orkesteret her er stille og gir plass til sangerne.. (Foto: Erik Berg)

«Folk kommer til å tenke på Utøya..»

Oppdatert fredag 28.november kl. 01.27

I den nyskrevne Peer Gynt-operaen som har ur- og verdenspremiere i Bjørvika lørdag går en rad mennesker i frivillig kø mot døden ved elektrisk sjokk. – Folk kommer absolutt til å tenke tilbake på Utøya, sier den estiske komponisten Jüri Reinvere til NRK.no.

KNAPPE FRISTER: Den estiske operakomponisten Jüri Reinvere har hatt knappe deadlines til produksjonen av operaversjonen av det norske nasjonaleposet..

UTØYA: Folk kommer absolutt til å tenke på Utøya, sier den estiske operakomponisten Jüri Reinvere. Ondskapen er kommet for å bli i vår sivilisasjon og det viser en slik massakre-scene, sier komponisten.

Han har skrevet massemord-scenen inn i andre akt i den nyskrevne samtidsoperaen med utgangspunkt i nasjonaleposet. Skuespillerene Toralv Maurstad og Dennis Storhøi raser mot den nye Peer Gynt-operaen.

– Jeg ville aldri ha spilt i dette stykket, sier Dennis Storhøi til NRK. – Hvorfor skal vi forholde oss til 22. juli gjennom Peer Gynt? Peer Gynt har ingenting med massemordere å gjøre, sier Toralv Maurstad.

IKKE IBSEN: – Dette er ikke Ibsens Peer Gynt, stykket er Jüri Reinveres egen versjon. Han har fått frie hender til å skrive stykket slik han vil, sier operasjef Per Boye Hansen..

IKKE IBSEN: – Dette er ikke Ibsens Peer Gynt, stykket er Jüri Reinveres egen versjon. Han har fått frie hender til å skrive stykket slik han vil, sier operasjef Per Boye Hansen..

«Peer viser sitt innerste begjær..»

«Peer blir forbannet, alt hatet hans mot menneskene velter frem, og han viser sin drøm, sitt innerste begjær: å drepe alt og alle rundt seg!», heter det i programmet til Peer Gynt-operaen. 

– Det er viktig å omarbeide traumatiske hendelser i kunsten. I Norge er det naturlig å tenke på Utøya-massakren når en ser en slik scene, i Finland vil folk ofte tenke tilbake på skolemassakrer, sier Reinvere.

Ris eller ros? Vi tåler også nedovertommeler! Legg inn kommentaren din nederst i denne saken..

Saken ble først omtalt i Sveriges Radio. Motivasjonen til komponisten er å vise hva menneskeheten er blitt til siden Ibsen skrev stykket for rundt 150 år siden, skriver NRKs reporter.

TORALV MAURSTAD: Peer Gynt har ingenting med massemordere å gjøre.. (Foto: Tine Poppe)

TORALV MAURSTAD: «Peer Gynt har ingenting med massemordere å gjøre..» (Foto: Tine Poppe)

Ondskapen er kommet

– Ondskapen er kommet for å bli i vår moderne sivilisasjon, og det viser en slik massakre-scene, sier Reinvere.

Toralv Maurstad mener drapsscenen i stykket bryter med det som er Peer Gynts karaktertrekk.
– Han er ikke en massemorder, han tenker bare på seg selv, han tenker ikke på andre og han er ikke interessert i politikk. Massemorderen på Utøya handlet ut fra politisk overbevisning, ut fra tanken om at det han gjorde var bra for andre, sier Maurstad, som skal se uroppføringen på lørdag. 

Han får støtte fra skuespiller-kollega Dennis Storhøi, som har spilt Peer Gynt seks år på rad på Gålå i Gudbrandsdalen.

Banalisering

– Jeg ville aldri ha spilt Peer Gynt i et slikt stykke. Peer Gynt er mye mer enn bare ren ondskap. Stykket handler om drømmer og fantasi, om forskjellige følelser og handlinger, sier Storhøi.

Ibsen-ekspert Vigdis Ystad mener Peer Gynt ikke kan være massemorder hvis en vil være tro mot Ibsen.
– Å opptre som massemorder hadde vært helt utenkelig for den skikkelsen som Ibsen har skildret. Peer Gynt lærer av Bøygen at han skal gå utenom alle problemer, derfor unngår han alle valg. Å gjøre Peer Gynt så ondskapsfull er en banalisering og forenkling av Peer Gynt. Det er ikke mye i pakt med Ibsen, for han ender alltid sine skuespill med en gåte.

«Ikke Ibsens Peer Gynt»

– Dette er ikke Ibsens Peer Gynt, stykket er Jüri Reinveres egen versjon. Han har fått frie hender til å skrive stykket slik han vil, sier operasjef Per Boye Hansen, som har bestilt Peer Gynt-operaen. Han mener folk bør dømme stykket først etter å ha sett det, og legger til at Peer Gynt også hos Ibsen har flere ondskapsfulle karaktertrekk.

– Peer Gynt er en kynisk slavehandlar og våpenhandlar. Egoismen hans går så langt at han viser forakt for andre, sier Boye Hansen.

 

OPERA-KLØE: Problemene står i kø for Peer Gynt-regissør Sigrid Strøm Reibo bare dager før urpremieren på den nye versjonen av nasjonalklenodiet får premiere på operaen.. (Foto: Carl Martin Nordby/Aftenposten)

OPERA-KLØE: Problemene står i kø for Peer Gynt-regissør Sigrid Strøm Reibo bare dager før urpremieren på den nye versjonen av nasjonalklenodiet får premiere på operaen – og stormen mot massemord-scenen kommer nå på toppen av alle de andre problemene som har versert rundt den nye Peer Gynt-operaen.. (Foto: Carl Martin Nordby/Aftenposten) 

Regissøren: «Føler meg litt som en kaospilot..»

– Jeg føler meg litt som en kaospilot, innrømmer Peer Gynt-opera-regissør Sigrid Strøm Reibo, bare dager før urpremieren på tidenes første operaversjon av nasjonaleposet.
– Men slik er det jo når man setter opp en urpremière, sier Reibo til Aftenposten.

Reibo har jobbet med operaversjonen av Peer Gynt i to år, nesten like lenge som komponist og librettist Jüri Reinvere. Men siden de siste notene ble levert bare 18 dager før premieren har scenograf Katrin Nottrodt og regissør måttet bygge opp en opera de ikke hadde hørt en tone av.

Opera-regi uten musikk

– Men jeg hadde mange møter med Reinvere underveis, og fikk en følelse av hvordan musikken ville bli. Likevel har det vanskeligste med denne prosessen vært å jobbe uten ha lydbildet, sier Reibo til avisa.

Den nye Peer Gynt-forestillingen er en del av Operaens grunnlovsmarkering, og flere av verdens fremste operakritikere kommer til Oslo for å se hva operasjef Per Boye Hansen har klart å gjøre med Ibsens nasjonalfortelling. 

Innrømmer kritisk situasjon

Operasjefen innrømmer i en kommentar til NRK at orkesteret mottok notene til siste halvdel av operaen så seint som 11. november, altså bare litt over to uker før premieren. Han kaller situasjonen som oppsto da «kritisk».

– Men den kritiske situasjonen som oppsto for en ukes tid siden ble avverget. Vi taklet den situasjonen først og fremst fordi vi har noen fantastiske orkestermusikere og en musikksjef som tok ansvar. Vi klarte å forandre på prøveopplegget og gjorde noen gruppeprøver over til orkesterprøver. Nå, en uke senere, kan si at vi er i absolutt god rute, sier operasjef Per Boye Hansen.

JOBBER PÅ SPRENG: Cellist og tillitsvalgt Jan Koop og resten av ensemblet ved Den Norske Opera & Ballett har en stram tidsfrist for å lære seg «Peer Gynt» etter å ha fått notene svært sent. (Foto: Operaen)

JOBBER PÅ SPRENG: Cellist og tillitsvalgt Jan Koop og resten av ensemblet ved Den Norske Opera & Ballett har en stram tidsfrist for å lære seg «Peer Gynt» etter å ha fått notene svært sent. (Foto: Operaen)

Reinvere fikk oppdraget fra Per Boye Hansen om å skrive operaen i mai 2012 – tre måneder før Hansen offisielt tiltrådte som operasjef. Han fikk altså to og et halvt år på seg på å omskrive Ibsens verk til en samtidsopera, mens en «normal» leveringstid for en slik produksjon anses for å være fire-fem år. 

Stort arbeidspress

Tiden ble knapp for komponisten, og leveransen av komplett partitur og libretto har blitt forsinket. Det har ført til stort arbeidspress for musikerne, som nå jobber på spreng for å rekke urpremieren 29. november. Kilder NRK har snakket med beskriver en kaotisk innspurt som ingen vet hvordan vil ende. 

– Notene er ekstremt sent levert, og skaper store utfordringer for oss som skal lære oss operaen i løpet av uvanlig kort tid, sier Jan Koop, cellist og hovedtillitsvalgt for Musikernes fellesorganisasjon ved Den Norske Opera & Ballett. Koop forteller at orkesteret mottok notene til den siste halvparten av operaen 11. november, altså litt over to uker før premieren. 

Dette innlegget er allerede blitt lest.23511.ganger

Legg inn en kommentar