Østkantfolk: Ingrid (80) i kassa på Joker..

SOLSTRÅLE: Solstrålen i Schweigaardsgate, kaller de lokale kundene Ingrid Eriksen, årgang 1934-årgang, oppe hver dag ved hanegal, og vel så det, og med et vennlig ord til alle.. (Foto: Bjørn Bratten)

SOLSTRÅLE: Solstrålen i Schweigaardsgate, kaller de lokale kundene Ingrid Eriksen, årgang -34, oppe hver dag ved hanegal, og vel så det, og med et vennlig ord til alle. Gamlebyposten har snakket med Ingrid på jobb.. (Foto: Bjørn Bratten)

Regjeringen vil jo helst ha pensjonister i fullt arbeid, blunker Ingrid..

— Å, nei, så langt i fra, her er det ingen planer om å gi seg, ikke så lenge kroppen og hodet holder  — regjeringen vil jo helst ha oss pensjonister i fullt arbeid, blunker Ingrid Eriksen, årgang -34, i kassa på Joker på hjørnet Oslo gate/Schweigaards gate, til Gamlebypostens reporter.

Av GERD BÅNERUD, Gamlebyposten

Ingrid har vært ansatt her siden det var atskilt kolonial og slakter, tilbake i 1986 — hun er oppe ved hanegal og starter arbeidsdagen med varepåfylling osv. klokka 05.30 hver dag før dørene åpnes klokka 07.30. Først når klokka runder 15 er arbeidsdagen slutt, og hun kan begi seg hjemover til Schous Plass og Grünerløkka.

GAMLEBYPOSTEN: Tilbake etter noen års opphold, trykket i et opplag på 2000, av fanger i Oslo fengsel, redigert og skrevet av ildsjelene Inger Ronander og Gerd Bånerud..

GAMLEBYPOSTEN: Tilbake etter noen års opphold, trykket i et opplag på 2000, av fanger i Oslo fengsel, redigert og skrevet av ildsjelene Inger Ronander og Gerd Bånerud..

Handelsåren

Men Ingrids fartstid langs Gamlebyens handelsåre, Schweigaardsgate, startet allerede i 1964, da hun med mann og tre barn flyttet fra Kjelsås og jobb på Hjula Veverier til Schweigaardsgate 50, kalt Gamlebyen-Slottet, med karnapper, stukkaturer og farget glass.
Hun fikk deltidsjobb i kolonialen i 1.etasje, driftet av gårdeier, og da butikken ble nedlagt, ble hun ansatt hos Sørbye, en finere kjoleforretning med utvalgt damekonfeksjon, som lå der Cafékontoret ligger i dag.

Slipern i nummer 48..

— Å være i arbeid og ha tre barn, var annerledes den gang. Vi hadde ikke SFO og andre tiltak, men barna gikk innom delikatessen og kjøpte seg fiskekaker, rundstykker eller lignende og hadde god nabokontakt til mor kom hjem, forteller Ingrid.
Hun snakker gjerne om alle de små forretningene som lå i gata tidligere, lamper, hatter, fisk, melk, slakter, frukt & grønt, bakeri, vedutsalg, manufaktur, delikatesse, post, glass & steintøy, marsjandise, maling, og Slipern i nummer 48 som slipte alt fra kniver til skøyter, ja, for ikke å glemme isenkramen, der Ingrid under utsalget sikret seg et komplett Annabel-servise som fortsatt er til stasbruk.

Kortreist

Vi snakker i dag om kortreist mat, men kortere reise enn fra Slaktehus og Fellesmeieri på Grønland til delikatesse og melkebutikk i Schweigaardsgate skal det letes etter: På tirsdager var det kø langt oppi gata når blodklubben lå nykokt i disken, prim i løs vekt ble solgt rett fra kjelene til butikken i nummer 34 og duft fra Hoel Bakeri drev over plassen.
— Varesortimentet har endret seg helt fra pizzaen kom, sier Ingrid. Før var helgematen suppekjøtt, marvbein og gule erter, nå er det taco og halv- eller helfabrikata.

Kulturell forståelse

— Men god kundekontakt er fortsatt veldig viktig. Vi støter på mange endringer med nye kulturer og språk. Det er ikke alltid like lett å forstå at noe prises i vekt og annet i stykk, og enda vanskeligere uten et felles språk. Men er vi tålmodige og utviser kulturell forståelse vinner vi på det, sier Ingrid.
— Riktig travelt er det på utfartsdager med sol og grill på Klosterenga og Øyafestivalen. Glade, herlige folk som handler og slår av en prat , forteller Ingrid, som mener knutepunktet for trikk og buss også gir liv i gata, og minnes når nummer femti, der hun først flyttet inn, forfalt på grunn av vanskjøtsel på 70-80-tallet.

Energibunt

— Under renoveringen flyttet alle ut. Byantikvaren fant rester fra Nonneseter Kloster i kjelleren. Da ble gården fredet og rehabilitert til fordums prakt.
Ingrid flyttet aldri tilbake, men holdt stand som ansatt i kolonialen over gata i nummer 53.
Trass i lange arbeidsøkter er Ingrid en energibunt også på hjemmeplan, forteller Gamlebypostens reporter for egen regning, og forteller at som enke siden -96 går ikke Ingrid av vegen for oppussing, men maler og sparkler listeverk m.m. om det kniper. Hun er en livat dame, glad i musikk, trimmer fast med datteren, er sosialt engasjert og bistår gjerne naboer der det røyner på. Hun gleder seg til stor fest med familien til sommeren..

Hva er Gamlebyposten

Gamlebyposten utgis av Gamlebyen Beboerforening og kom med sin første utgave nå i februar etter mange års opphold. Den trykkes av fanger på Oslo fengsel og redigeres og skrives av Gerd Bånerud og Inger Ronander. De tar sikte på å gi ut et nummer en gang i kvartalet, og Gerd Bånerud forsikrer at det ikke er mangel på stoff. Den som går inn på Facebook-siden til Gamlebyen Beboerforening vil se at det er en pussighet ved Gamlebyposten, og det er at hvert nummer er viet én gate. Denne gang er det altså Schweigaardsgate, nesten hvert eneste gatenummer har en egen omtale. Neste gang går de løs på St.Hallvards gate. Det er ikke så mye liv der, men flere store institusjoner. Det blir nok litt annerledes, sier Gerd Bånerud. Februarutgaven er trykket i et opplag på 2000 eksemplarer og delt om av en skoleklasse som sparte til skoletur..

Dette innlegget er allerede blitt lest.16230.ganger

Legg inn en kommentar