Kunstkritikk: Følelseslivets geologiske avleiringer – på Melk i Borggata..

TØYEN-KUNST: Linn Pedersens kunstinstallasjon Sedimentary på galleri Melk i Borggata 7 på Tøyen før jul, oppleves ikke som helt forløst, skriver Torunn Liven på kunstkritikk.no denne uka.. (Foto: Melk)

TØYEN-KUNST: Linn Pedersens kunstinstallasjon Sedimentary på galleri Melk i Borggata 7 på Tøyen før jul, oppleves ikke som helt forløst, skriver Torunn Liven på kunstkritikk.no denne uka.. (Foto: Melk)

Ikke helt forløst, skriver kunstkritikk.no..

For andre gang på to år ble Linn Pedersens arbeider presentert på det kunstnerdrevne visningsrommet Melk i Borggata 7 på Tøyen før jul, med installasjonen Sedimentary. Men Torunn Liven, som anmeldte utstillingen på kunstkritikk.no, under tittelen Granskning av fravær, var ikke helt fornøyd:

— Den sedimentære strukturen og språket i Linn Pedersens lekende fortellermåte vekker interesse, og jeg oppfatter installasjonen som en videre utforskning av et formspråk som har blitt langt mer sammensatt siden sist.
Men som ferdig utstilling, opplever jeg at det eksistensielle potensiale som antydes i tittelen, ikke blir helt forløst, skriver Torunn Liven på Kunstkritikk.

Spor av natur

Siden starten i 2009 er Melk blitt et viktig sted for ung skandinavisk kamerabasert kunst, skriver Torunn Liven på det prestisjetunge nettstedet.
— Installasjonen Sedimentality kan forstås som en slags non-site, eller ikke-sted, for å låne et sentralt begrep fra kunstneren Robert Smithson. Som ikke-sted bringes fragmentariske spor av natur utenifra inn i gallerirommet. I den mentale vandringen verket inviterer til gjennom dialogen mellom fotografier som objekter, og materialer som strie, spraymaling og tauverk, oppstår en metaforisk, men diffus indre sammenheng.

AVLEIRINGER: Linn Pedersens installasjon beskriver sedimenter av emosjoner som man etterlater seg, kort sagt følelseslivets geologiske avleiringer, skriver kunstkritikk.no.. (Foto: Melk)

AVLEIRINGER: Linn Pedersens installasjon beskriver sedimenter av emosjoner som man etterlater seg, kort sagt følelseslivets geologiske avleiringer, skriver kunstkritikk.no.. (Foto: Melk)

Definert retning

— De visuelle tegnene utgjør en kartlignende sammenstilling av representasjon og abstraksjon og antyder steder og narrativ bortenfor verket selv. Tittelen på utstillingen, som også benevner objektene enkeltvis, gir kodene en definert retning: «Sedimentality» er kunstnerens egen språklige konstruksjon og beskriver sedimenter av emosjoner som man etterlater seg, kort sagt følelseslivets geologiske avleiringer, skriver anmelderen.

Indre liv — ytre verden

— Slik viderefører hun tematikken fra utstillingen The Trouble With Matter på Melk i 2011, som berørte hvordan ens indre liv nødvendigvis projiseres på den ytre verden. Helt konkrete spor av lys og piksler på fotopapir utgjør installasjonens åtte atmosfæriske og nøye komponerte fotografier, skriver Liven.
— I svart-hvitt og i farge, og i nøyaktig samme format, er disse plassert gruppevis i forskjellige høyder langs veggene i det avlange rommet: En samling steiner som danner en varde, kullsvarte hauger med pulverisert asfalt, og nærbilder av spraymalte klumper av leire i rosa, grønt og blått. Vertikale trepinner, av typen som snøen bikker mot ved fjelloverganger om vinteren, dukker opp i flere fotografier, heter det.

«Earth works»

— Med påfallende materialitet fungerer bildene nærmest som earth works hentet inn utenifra til møtet med installasjonens øvrige skulpturelle kvaliteter. Et stykke strielerret med fargede malingsspor er rammet inn i samme format som fotografiene. Større og mindre lengder av tilsvarende materiale, angivelig rester fra en foregående utstilling, er limt opp på veggene på ulike steder og gir assosiasjoner til kroppslige avtrykk.
— Et spraymalt klatretau i de samme regnbuefargene som leirklumpene på fotografiene, strekker seg absurd tvers gjennom rommets sentrum og opp i taket mellom to Leca-blokker, hvorav den ene forankrer livlinen i gulvet, og den andre henger som et lodd i løse luften med tauet kveilet rundt seg, skriver kunstkritikk.no.

Linn Pedersen har de siste årene gjort seg bemerket med en produktiv praksis både som kurator og kunstner. Etter solodebuten De innebygde ved Galleri Maria Veie i 2010, kuraterte hun i 2011 Lofoten Internasjonale Kunstfestival sammen med Thora Dolven Balke, og hun avsluttet i fjor arbeidsoppholdet ved Künstlerhaus Bethanien i Berlin med utstillingen Floor Arrangements.

Les mer om østkant-kunst her..

Dette innlegget er allerede blitt lest.2784.ganger

Legg inn en kommentar