Østkantfolk: Einar Pastor’n Iversen

PASTOR’N: Han har aldri vært prest, Einar Iversen, men noen mener det er noe sakralt over det faste blikket hans. Han vokste opp i Grønland kirke hvor faren var prest, og tok pianotimer hos Hjørdis Olsen i Grønlandsleiret 23. (Alle fotos: Bjørn Bratten) 

Jubelår for Pastor’n

Av BJØRN BRATTEN, Østkantliv

– Om jeg skal spille? Ja, jeg blir jo nødt til det! Det blir voldsomme greier. Det var 80 årsdag i sommer, nyskrevet biografi av Hilde Brunsvik ligger klar i bokhandlene i disse dager, hyggelige omtaler i avisene, og i morgen, fredag, er det ny fest – på Bakkekroen på Smestad. 
– De har slått sammen min 80 årsdag med Totto Bergs 75 års dag. Det skal bli svært!

Pastor’n – jazzpianisten Einar Iversen – begynner å dra på åra, men han holder koken.

– Skal du på spillejobber må du øve. Det går ikke an å sluntre unna. Men elever har jeg sluttet med, det ble for slitsomt. Nå blir det mye sånne seniorsentre, som de kaller det så vakkert i dag.

– Men det er hyggelig, sier Pastor’n, han sitter der i det vidunderlig vakre gamle huset i Nedre Utsiktsvei på Nesodden med sin Lill Holmen, jazz-sangerinnen.

En stund siden Birdland

Han begynner å bli litt krokete og skjeiv, men pianoet i den ytterste stua med utsikten mot hovedstaden er i bruk daglig.

Et trommesett klemt inn i kroken ved siden av pianoet bærer bud om at her spelles det både seint og tidlig.

Men det er en stund siden tiden på Birdland?

– Ja, jeg har jo aldri spilt på Birdland, men jeg var innom der hver gang jeg var i New York, vi spilte jo på Amerika-båtene og da var det fast takst med Birdland-besøk når vi var i byen.

– Når det var, ja, det var jo en gang på tidlig femtitall, jeg hadde allerede vært til sjøs, som messegutt på Fearnley & Egers Fernstream, og det var faktisk det samme året Birdland ble åpnet, jeg tror det var i -49.

Pastor’n har faktisk aldri vært pastor, men faren hans var altså prest, i Mandal. Og da lille-Einar, faren het også Einar, var ni år gammel flyttet familien hit til Grønland, for far Einar hadde fått jobb som sogneprest i Grønland kirke. Grønland/Tøyen ble lille-Einars oppvekst-rike.

– Sognepresten var kanskje også jazzelsker?

– Far?, Nei, tvert i mot!

Norsk jazzhistorie

Det var altså ikke noen selvfølge at junior ble jazzpianist. Han tok pianotimer i klassisk musikk hos Hjørdis Olsen i Grønlandsleiret 23. En flott dame. Det ble mye klassisk pianospill i menighetshuset. Og så musikkteori med komponisten Finn Mortensen, som ga pianotimer på Drammensveien.

Men i handelsbygningen på Drammensveien var det andre boller. Lille-Einar, som altså nå var stor og gikk på Oslo Katedralskole, hadde funnet sammen med en gjeng andre unge musikere.
Bare navnene lyder som en kakofoni av norsk jazzhistorie. Kristian Bergheim, Rowland Greenberg, Bjarne Nerem. Sjefen, eller inspiratoren, var Carsten Kloumann, en fantastisk jazzpianist, sier Pastor’n.

Resten er også jazzhistorie – et drøyt halvt århundre som jazzmusiker, teatermusiker, fast på Det norske – fast jobb, det var noe å være stolt av!, sier Pastor’n.

Og så alle de andre musikerne i samspill under Norges-besøk: Coleman Hawkins, Dizzie Gillespie, Dexter Gordon, you name it, Pastor’n har spilt med dem alle sammen. Metropol jazzkafe, Molde-festivalen osv., osv.. Og plater i hopetall, den siste, for snaut tre år siden, sammen med Lill Holmen. Du verden! Og gratulerer!

Dette innlegget er allerede blitt lest.69978.ganger

Legg inn en kommentar