Dagbladet-femmer til absurd forundringspakke på Black Box

FORUNDRINGSPAKKE:

FORUNDRINGSPAKKE: En forundringspakke som fortsetter å skape undring etter at den er åpnet, skriver Dagbladet etter premieren på Lisa Lies oppsetning «I Cloni» på Black Box Teater. Vises 23., 24., 26., hver dag fram til 30.april.. (Foto: Kjell Ruben Strøm)

«Kan gi følelsen av å være invitert inn i et annet menneskes feberfantasier..»

– Flere av sekvensene kan minne om malerier av Goya, slik de ville sett ut om de ble gjendiktet av Monty Python. Noen kan gi følelsen av å være invitert inn i et annet menneskes feberfantasi. Andre unnslipper definisjoner helt og holdent.

Det skriver Dagbladets anmelder Lillian Bikset og gir en femmer på sin terning til premieren før helga på Lisa Lies oppsetning på Black Box Teater av den absurde forestillingen I Cloni.
– Fire mennesker – Ivar Furre Aam, Kenneth Homstad, Helga Kristine Edvindsen og Lisa Lie – ligger sammenfiltret i en klynge på gulvet. I et sidetelt sitter Sissel Lie og steker krumkaker. Statist, kalles hun av kompaniet. Slik åpner I cloni, og snart skal den gå videre inn i absurditeten. Noen av sekvensene er det lett å finne ord for, som regel ord som vanligvis ikke hører sammen, skriver anmelderen.

Fantasifrihet

– Størst utbytte av I cloni får nok den som er villig til gå inn i fantasifrihet, i lydopplevelser og bilder, og bare godta at det som skjer, det skjer. Det finnes sammenhenger her, noen klare, noen mer obskure, men dette er mindre en oppsetning for analyse enn for opplevelse og egen meddiktning.

– I cloni åpner assosiasjonsrom, og så nye assosiasjonsrom inni assosiasjonsrommene. Lydeffektene bygger egne rom inni dem igjen, men oppsetningen blir ikke lenge nok i noen av dem til at tilskueren kan kalle dem kjente, skriver Lillian Bikset.

Et riss av handling

– En handling? Et riss av det, i alle fall. Rammeverket for I cloni er et slags mellomstadium mellom liv og død, eller kanskje en skal kalle det en samling tankesprang om å leve i døden, en eksistens i en vekseltilstand der en på en og samme tid er levende og død.

– Om dette er døden, er det en sanselig livssulten død. Døden spiser appelsiner og drikker te, døden får aldri nok te, og de døde fantaserer om seksuelle møter. Det er en tilstand av oppfinnsom uvirkelighet, lekne bevissthetsoverskridelser. I cloni er en forundringspakke som fortsetter å vekke undring etter at den er åpnet, skriver Dagbladet.

Dette innlegget er allerede blitt lest.646.ganger

Legg inn en kommentar