Fransk scenisk mesterverk først ut på Black Box’ internasjonale teaterfestival..

MESTERVERK:

MESTERVERK: Den franske teaterkunstneren har skapt et tvetydig univers hvor drøm og handling, lyd og ord, ensomhet og fellesskap mikses sammen, heter det i omtalen av Philippe Quesnes åpningsforestilling, som gikk for utsolgt hus onsdag, men spilles igjen torsdag, under Oslo internasjonalt teaterfestival som går på Black Box Teater fram til 27.mars…. (Foto: Philippe Quesne)

Seks hardrockere med langt, fett hår og Metallica-t-skjorter havarerer med den gamle bilen sin i et snølandskap. Der blir de kjent med Isabelle som tilfeldigvis går forbi. Med barnslig entusiasme viser de henne sin alternative, mobile fornøyelsespark.

Av BJØRN BRATTEN, Østkantliv

Slik startet Oslo internasjonale teaterfestival, som går i dagene 18. til 27.mars, for sjuende år på rad, på Black Box Teater på Rodeløkka onsdag – med forestillingen La Mélancolie des dragons av Philippe Quesne, et stykket som er omtalt som et mesterverk i den belgiske avisa De Morgen.

Festivalen, som tidligere het Marstrandfestivalen, har vokst fra å vise et knippe forestillinger over en langhelg til å gå over ti dager med 14 ulike produksjoner, som i år. Den franske artisten, Quesne, omtaler kunstnerskapet sitt som et laboratorium der menneskenes følelsesliv utforskes. La Melancolie osv…  er et av hans signaturverk og et av de verker som må ses under festivalen, som det heter i festivalprogrammet. På åpningsdagen var det selvfølgelig, som seg hør og bør, utsolgt. 

Et tvetydig univers

Philippe Quesne og Vivarium Studio har med sine forestillinger skapt et tvetydig univers hvor drøm og handling, lyd og ord, ensomhet og fellesskap mikses sammen. Gjennom et teknisk teaterlaboratorium og med et poetisk blikk utforskes menneskets turbulente følelsesliv med humor og ironi, heter det i omtalen. Forestillingen vises også torsdag.

YELLOW TOWEL: Den canadiske kunstneren Dana Mchel pleide som barn å drapere et gult håndkle rundt hodet i et forsøk på å etterligne de blonde jentene på skolen. Som voksen oppsøker hun en slik fantaiverden på nytt i et performativt ritual fritt for forkledninger og selvsensur, heter det i omtalen av forestillingen Yellow Towel..

YELLOW TOWEL: Den canadiske kunstneren Dana Mchel pleide som barn å drapere et gult håndkle rundt hodet i et forsøk på å etterligne de blonde jentene på skolen. Som voksen oppsøker hun en slik fantaiverden på nytt i et performativt ritual fritt for forkledninger og selvsensur, heter det i omtalen av forestillingen Yellow Towel..

Den canadiske kunstneren Dana Michel pleide som barn å drapere et gult håndkle rundt hodet i et forsøk på å etterligne de blonde jentene på skolen. Som voksen oppsøker hun en slik fantasiverden på nytt i et performativt ritual fritt for forkledninger og selvsensur.

I en blanding av streng presisjon og absurdisme graver hun i svarte kultur-stereotypier, og vrenger dem for å se om hun kan relatere seg til dem eller ikke. Frem fra denne utgravningen dukker det opp en merkelig skikkelse i en langsom og urovekkende metamorfose. 

Inspirert av mote

Koreograf og utøver Dana Michel er inspirert av mote, musikkvideoer, queer-kultur og komedie. forestilingen Yellow Towel (19. og 20.mars) ble kåret til en av de ti beste danseforestillingene i 2014 av Time Out New York, den ble fremhevet som en av 2013s fem beste danseøyeblikk i den canadiske avisen Voir, og som en av de mest bemerkelsesverdige produksjonene på årets American-Realness-Festival av The New York Times. Dana Michel har mottatt en rekke priser og vant ImPulsTanz Award for denne forestillingen.

Forestillingen Nella Tempesta (26. og 27.mars) fra det italienske Motus Theatre Company, reflekterer over urolighetene i samfunnet og konsekvensene av den økonomiske krisen. Forestillingen kretser også rundt stormene i middelhavet som senker migrantenes skip som seiler fra kysten av Nord-Afrika for å nå Europa. Denne versjonen av Shakespeares Stormen forestiller seg en verden som ikke er ved veis ende, men en verden på randen av en ny begynnelse. Som en mot-tekst tar kompaniet også i bruk poeten Aimé Césaires dikt Une tempête (A Tempest).

Det kritikerroste kompaniet Motus var sist å se på Black Box Teater våren 2012 med forestillingen ”Too Late”. 

PS: Tepper spiller en viktig rolle i Nella Tempesta. Publikum oppfordres til å ta med seg et rent teppe. Teppet vil bli brukt i forestillingen og doneres i etterkant til den veldedige organisasjonen Folk er folk.

Andre spennende navn på teaterfestivalen: Phillippe Quesne/Vivarium Studio) (FR), Motus (IT), Mårten Spångberg (SE), Dana Michel (CA), David Espinosa (ES), Rabih Mroué (LB), Geumhyung Jeong (KW), Pedro Gómez-Egaña (CO), Mette Edvardsen (NO), Verk Produksjoner (NO), Findlay/Sandsmark (US/NO), solberg/cederqvist – A Kiss Me Production (NO/SE), Amund Sjølie Sveen (NO), Live Marianne Noven (NO).

Dette innlegget er allerede blitt lest.937.ganger

Legg inn en kommentar