Regjeringens 22.juli-kattepine: Statsbygg har tegnet en uoppsigelig leiekontrakt med grunneier for 50 år..!

ET ÅPENT SÅR: Vinnerforslaget til den svenske kunstneren Jonas Dahlberg går ut på å lage en passasje, eller et kutt i fjellet på Sørbråten ved Utøya, slik at det dannes en kanal gjennom landskapet. De 1000 kubikkmeterne med steinmasse som fjernes skal brukes til å bygge en midlertidig "minnesvei" utenfor regjeringsbygget.. (Foto: Jonas Dahlberg studio)

ET ÅPENT SÅR: Vinnerforslaget til den svenske kunstneren Jonas Dahlberg, kåret i februar 2014, går ut på å lage en passasje, eller et kutt i fjellet på Sørbråten ved Utøya, slik at det dannes en kanal gjennom landskapet. De 1000 kubikkmeterne med steinmasse som fjernes skal brukes til å bygge en midlertidig «minnesvei» utenfor regjeringsbygget. «Statens udemokratiske minnested» kalte Aftenpostens kunstanmelder prosjektet i juli 2015. 20.september viser det seg at Statsbygg har undertegnet en 50 års uoppsigelig leieavtale med grunneieren, som allerede har løpt fra 2013 til 22.500 kroner måneden.. (Foto: Jonas Dahlberg studio)

«De må ha misforstått fullstendig. Vi vil ikke ha Sørbråten som minnested, men de velger å ikke høre,» sa naboene..

(Publisert 3.mars 2014 kl. 23.19, sist oppdatert tirsdag 20.september 2016 kl. 21.35)

Regjeringens kattepine i saken om det drastiske 22.juli-minnesmerket på Sørbråten blir mer og mer absurd for nær sagt hver dag som går.
I forrige uke, torsdag 15.september, forsøkte regjeringen seg med et tilbud til naboene om å begrave minnesmerket, men opprettholde minnestedet, noe naboene ikke kunne akseptere.
I dag, tirsdag 20.september, viser det seg plutselig at Statsbygg har undertegnet en uoppsigelig 50 års leiekontrakt med grunneieren, med en husleie på 22.500 kroner måneden, som allerede har løpt siden 2013..

Av BJØRN BRATTEN, Østkantliv

– Statsbygg kan ikke uten videre komme seg ut av denne kontrakten, fastslår jussprofessor Sverre Blandhol ved Universitetet i Oslo til NRK. Han har sett på avtalen Statsbygg har undertegnet med grunneieren på Sørbråten. Å endre plasseringen kan bli vanskelig. Ifølge Blandhol er det nemlig ingen klausuler i kontrakten som åpner for å si opp avtalen.
Etter planen skulle minnestedet stått ferdig til femårsmarkeringen for 22. juli-angrepene i sommer. 

– I utgangspunktet har Statsbygg inngått en tidsbegrenset leiekontrakt som varer i 50 år. Det er ikke sagt noe alminnelig om oppsigelse i kontrakten, så da er de bundet av avtalen med grunneier.
Kontrakten har en bestemmelse om oppsigelse, men ifølge Blandhol er det et tolkningsspørsmål om denne gjelder først etter at den opprinnelige leieperioden på 50 år er utløpt.
Blandhol forklarer at det kan være mulig å endre kontrakter når uventede forhold oppstår, men at det etter alt å dømme da vil være Statsbygg som må dekke tapet.

«Ikke aktuelt med omkamp»

– Hvis man ønsker å gjøre noe annet, bør man gå i dialog med grunneier og finne en løsning.

I en e-post til NRK gjentar kommunal- og moderniseringsmininster Jan Tore Sanner at det ikke er aktuelt med noen omkamp om plasseringen på Sørbråten.
– Kontrakten med grunneier på Sørbråten har ikke vært en del av vår vurdering. Vi ønsker å få på plass et nasjonalt minnested der vi kan samles for å sørge og savne de som gikk bort. Det er ikke aktuelt å åpne for omkamp på plassering av minnestedet, det vil kunne føre til nye årelange prosesser, sier Sanner.

Sanner skriver at tilbudet til forlik med naboene, der regjeringen åpner for å velge et annet verk enn Dahlbergs, står ved lag. – Vi har gitt et forlikstilbud der alle berørte involveres i beslutningsprosessen for å finne fram til et annet minnesmerke enn Memory Wound. Tilbudet står ved lag, vi ønsker ikke en opprivende rettsak.

Fullstendig misforstått

– De må ha misforstått fullstendig hvis de tror vi ene og alene har reagert på utformingen. Vi vil ikke ha plasseringen på Sørbråten. Da må vi leve i et minnested resten av livet, sa styreleder Maria Holtane-Berge i Utstranda velforening til NRK i forrige uke.

Da ble det kjent at regjeringen prøver å komme naboene i møte ved å skrinlegge det omstridte 22. juli-minnestedet. Kommunal- og moderniseringsminister Jan Tore Sanner ønsker å involvere naboene i utvelgelsen av et nytt minnesmerke. Han sier imidlertid kategorisk nei til en omkamp om selve stedet.

Naboene til Sørbråten sier at de fortsatt ikke har hørt noe formelt om regjeringens forslag. Derfor ønsker ikke Maria Holtane-Berge å uttale seg om selve skrinleggingen. Hun påpeker imidlertid at det eneste som betyr noe for naboene er å få flyttet minnestedet.

Det var i april i år at Kommunalminister Jan Tore Sanner og kulturminister Linda Hofstad Helleland sa ja til Utøya-minnesmerket på Sørbråten i Hole kommune som nasjonalt minnested, ett år etter at de besluttet å utsette vedtaket i ett år fordi kommunestyret i Hole kommune hadde stemt ned regjeringens forslag. 

«Strider mot demokratisk følsomhet»

– En slik regissering av traumet strider mot demokratisk følsomhet, hvor de som ble direkte berørt er mindre viktige enn statens utkårede fortolkning som, gjennom kunsteksperter, skal instruere befolkningen i hvordan grusomheten skal erfares, skrev Aftenpostens kunstanmelder i juli 2015.

I april gikk naboene til det planlagte minnesmerket rettens vei for å stanse byggingen som Regjeringen sa ja til før påske. – Vi har hele tiden sagt at det vil bli rettssak, sa advokat Harald StabellHan er advokat for Utstranda vel, som vil få minnesmerket som nærmeste nabo.

– Naboene har pekt ut et utmerket sted i nærheten. Det tar ikke staten hensyn til. Det blir en rettssak der naboloven står sentralt, opplyser Stabell til NTB, ifølge Aftenposten.

Fysisk vondt i magen

Lederen av Utstranda velforening, Maria Holtane-Berge, bekreftet at naboene vil gå til sak. – Det gjør fysisk vondt. Man sitter med en enorm smerte i magen fordi de påfører oss dette. De velger å ikke høre, sa Holtane-Berge. 

Mange av kritikerne som i første omgang var positive til vinnerforslaget, har snudd den siste tida etter å ha fått med seg reaksjonene til naboene.

Demonstrativt

– Sorg og tap er tidløse størrelser og de kan finne sitt uttrykk i nærmest hva som helst. For de etterlatte kan man lure på om dette såret som aldri slutter å verke trenger et symbolsk motstykke skåret demonstrativt ut av landskapet.

Det skrev kunstkritikeren Stian Gabrielsenkunstkritikk.no allerede i februar 2014, da den svenske kunstneren Jonas Dahlberg ble utropt til vinner av konkurransen om minnestedet for 22.juli.

I slutten av juli 2015, uttrykte Aftenpostens kunstanmelder, Kjetil Røed, tilsvarende tanker i sin avis, under tittelen «Statens udemokratiske minnested»:

Si din mening i kommentarfeltet nederst i saken..

– Dahlbergs minnested er hverken åpent eller tilbaketrukket, men regisserer de besøkendes bevegelser fra det øyeblikket de trer inn på minnestedets scene..

Konfronterende fokus på tap

– Dramaet i minnestedet kretser rundt hvordan de avdøde ikke lenger kan nås, både i bokstavelig og overført betydning, skrev Røed, som kritiserte Memory Wound, som Dahlbergs prosjekt kalles, for dets konfronterende fokus på tap, og var forundret over at dette verket kan betraktes som åpent og inkluderende.

– En slik regissering av traumet strider mot demokratisk følsomhet, hvor de som ble direkte berørt er mindre viktige enn statens utkårede fortolkning som, gjennom kunsteksperter, skal instruere befolkningen i hvordan grusomheten skal erfares. Dette grenser mot ufølsomhet, mente Aftenpostens anmelder, og får ikke støtte av avisas lederskribent nå som regjeringen har gjort sitt vedtak.

Aftenposten støtter regjeringen

– Like riktig som det var å bruke mer tid på prosessen, er det å sette punktum nå, skriver Aftenposten på lederplass og karakteriserer beslutningen som kontroversiell, men riktig. Også denne prosessen må nå et sluttpunkt på et tidspunkt, ikke minst av hensyn til de etterlatte, skriver avisa.

Mye vann har rent i havet siden vinteren 2014, men regjeringen sto altså fortsatt, i april 2016, trass i heftige lokale protester, på byggingen av minnestedet på Sørbråten.
I april 2015 bestemte regjeringen at minnesmerket på Sørbråten blir utsatt i ett år, etter at kommunestyret i Hole kommune i september 2014 sa nei med fem mot to stemmer til statens forslag til 22.juli-minnesmerket. I
 juli 2015 avduket de etterlatte sitt eget minnesmerke på Utøya.  

Kontemplasjon

– Om det er et rom for kontemplasjon man er ute etter, er antagelig Jeremy Dellers forslag om å la naturen på Sørbråten få stå urørt, og bare reise en beskjeden bauta og en benk med utsikt til Utøya, det forslaget som kom nærmest, mente Stian Gabrielsen i kunstkritikk.no i februar 2014.
Her blir ikke den besøkende overmannet av desperat symbolbruk, og stedet håndteres varsomt og respektfullt.
– I stedet for å forsøke å finne et adekvat uttrykk for tapet samfunnet og de etterlatte har blitt påført, og overføre det på landskapet, velger Deller et uttrykk som er omvendt proporsjonalt med tragediens omfang.

Årtusenlang tradisjon

– Bautaen griper tilbake i en årtusenlang minnesmerkestradisjon og representerer en betimelig resignasjon overfor den umulige oppgaven å skulle skape et billedlig motsvar til 22. juli, mente Stian Gabrielsen.

– Sorg og tap er tidløse størrelser og de kan finne sitt uttrykk i nærmest hva som helst. For de etterlatte kan man lure på om dette såret som aldri slutter å verke trenger et symbolsk motstykke skåret demonstrativt ut av landskapet, som Jonas Dahlberg legger opp til i sitt vinnerutkast på Sørbråten, skrev Gabrielsen.

De 1000 kubikkmeterne med steinmasse som fjernes fra Sørbråten i Dahlbergs vinnerutkast skal brukes til å bygge en midlertidig «minnesvei» utenfor regjeringsbygget.
Denne strukturen vil være senket i en sjakt som gjentar kuttet gjennom landskapet på Sørbråten. Til det permanente minnesmerket er tanken at den samme steinen skal brukes til å bygge et atrium.

BUET PLATÅ: Estudio SICs buede, skjell-lignende platå ytterst på Sørbråten er et eksempel

BUET PLATÅ: Estudio SICs buede, skjell-lignende platå ytterst på Sørbråten er trolig et eksempel på det kunstkritikks journalist kaller material- og konstruksjonsfetisjisme..

Oppsikts–vekkende budsjett

– Med det oppsikts-vekkende budsjettet på 27 millioner kroner er det litt underlig at det gikk en knapp uke fra finalistenes forslag ble stilt ut, til vinneren av konkurransen om å utforme minnesmerkene som skal «hedre drepte, overlevende, hjelpemannskaper og frivillige etter 22. juli», ble utropt, skrev Gabrielsen.
– Å få minnesmerkene kjapt på plass er åpenbart et overordnet mål. Dermed har man i en viss grad lukket av for innspill fra en større offentlighet om hvor godt de forskjellige forslagene ville ivareta den tiltenkte funksjonen.
– Kanskje kunne man også ha trengt en debatt om hva denne funksjonen er, spurte Gabrielsen, som mente at betoningen av den arkitektoniske dimensjonen i flere av forslagene har endt opp i det han kaller material- og konstruksjonsfetisjisme.

Rom for kontemplasjon

– Minnestedene skal i følge utlysningsteksten skape rammer for kontemplasjon, ettertanke, samt tilby et rom man kan trekke seg tilbake til. Som en følge av dette er de arkitektoniske utfordringene knyttet til utformingen av minnesmerkene (eller minnesstedene) fremtredende.

– Utstillingen (av de innkomne forslagene til minnesmerker, red.anm.), med sine store, informative veggplansjer og nitide miniatyrmodeller, hadde en tydelig slagside mot en idé om monumentet som «beboelig» struktur, som rom, snarere enn objekter for betraktning, skrev kunstkritikks Stian Gabrielsen, som mente nok en feilslutning som preger flere av forslagene er at man har hengt seg opp i hva minnesmerket skal formidle rent begrepsmessig.

SKREKKEKSEMPLET: En ordsky på høyblokka..

SKREKKEKSEMPLET: En ordsky på høyblokka..

Skrekkeksemplet

– Skrekkeksempelet er forslaget om en ordsky som skal dekke fasaden på høyblokka. Ordskyen er basert på en spørreundersøkelse i den norske befolkningen om hvilke ord minnesmerkene burde formidle. Ikke overraskende er begreper som «kjærlighet», «samhold» og «sorg» fremhevet. En slik eksplisitt begrepsformidlende ambisjon harmonerer dårlig med vektleggingen av stedsintegrering og romlighet i oppdraget, mente Stian Gabrielsen, og spurte:

– Men behøver egentlig minnesmerkene å fungere som allegoriske meditasjoner over begrepene vi assosierer med 22. juli?


Sørbråten som showcase

– Med et budsjett på 27 millioner har det antagelig vært et ønske å sikre en viss blest rundt minnestedene – og i en virkelighet som i stor grad erfares som mediebilder er neppe Dellers bauta fotogen eller oppsiktsvekkende nok til å innfri på det punktet, mente Gabrielsen i februar 2014.

ÅPENHET: "Som symbolhandling har dette «minnesmerket» også større tyngde, siden det forholder seg til et nøkkelord som en romlig orientert tilnærming til et minnesmerke faktisk kan ha ambisjoner om å uttrykke: Åpenhet."

ÅPENHET: «Som symbolhandling har dette «minnesmerket» også større tyngde, siden det forholder seg til et nøkkelord som en romlig orientert tilnærming til et minnesmerke faktisk kan ha ambisjoner om å uttrykke: Åpenhet.»

– Tapet av Sørbråten som showcase for nytenkning rundt monument-sjangeren kunne imidlertid vært kompensert ved å gå for det mest radikale forslaget til minnesmerke i regjeringskvartalet. Det dreier seg om et forslag som ikke er med i den offisielle konkurransen, nemlig Superunion Architects plan om å rehabilitere Arne Garborgs plass som ble bygget inn da Y-blokka ble reist på slutten av sekstitallet.

Åpenhet

– Her tas den negative monumentaliteten, altså ideen om å fjerne snarere enn å tilføre, som har vært ansporende for Dahlberg og GMS, til et ytterpunkt, skriver Stian Gabrielsen. Inngrepet ville betydd en radikal transformasjon av området. Argumentene for dette som et svar på minnesmerkeproblemet går ikke på hvorvidt det gir et adekvat uttrykk til begrepene i ordskyen; det er ganske enkelt en udiskutabel forbedring av byrommet rundt Høyblokka og Y-blokka. Som symbolhandling har dette «minnesmerket» også større tyngde, siden det forholder seg til et nøkkelord som en romlig orientert tilnærming til et minnesmerke faktisk kan ha ambisjoner om å uttrykke: Åpenhet.

Dette innlegget er allerede blitt lest.45532.ganger

Legg inn en kommentar