Nasjonalballetten med fire verdens-premierer: Er Tornerose ute av hundreårs-søvnen?

TORNEROSE-BALLETTER:

TORNEROSE-BALLETTER: Er Tornerose ute av hundreårssøvnen, spør Nasjonalballetten og inviterer til premiere i dag, lørdag, på fire korte balletter om den klassiske ballerinaen, den sovende skjønnheten. Bildet er fra veteran-koreografen Ingun Bjørnsgaards «Mahlermembran». Vises på Hovedscenen i Bjørvika 11, 14, 17. mars, 20, 26, 29. april, 5. og 6. mai.. (Foto: Erik Berg)

«De sovende kreftene, kunnskapen og ressursene hos kvinner, ligger ubenyttet, snarere enn uforløst..,» sier Ina Christel Johannessen..

(Publisert fredag 10.mars 2017 kl. 23.53, sist oppdatert lørdag 11.mars kl. 07.16)

Fire koreografer skaper hver sin korte ballett til musikk som spenner fra Tsjajkovskijs pianokonsert nr 1. til dikt av poeten og rapperen Kate Tempest, med forestillingen Sleepless Beauty, som har premiere på Bjørvika-operaen lørdag. Ingun Bjørnsgaard, Melissa Hough, Hege Haagenrud og Ina Christel Johannessen har hver sin koreografiske signatur. Nå møtes de på Hovedscenen i Operaen.

Som utgangspunkt har de forestillingen om den klassiske ballerinaen, den sovende skjønnheten, den opphøyde kvinnen i ballettens verden. Hvem er hun i dag? Er hun ute av hundreårssøvnen, lys våken eller søvnløs?
Side om side med et stjernelag fra Nasjonalballetten får vi se noen av Norges sterkeste samtidsdansere. Camilla Spidsøe, Silas Henriksen og Grete Sofie Borud Nybakken er blant dem som deler scenen med Pia Elton Hammer, Matias Rønningen, Guro Nagelhus Schia og Hugo Marmelada.

Fire verdenspremierer

Det første Ingrid Lorentzen gjorde som ballettsjef var å planlegge en storstilt kveld med nyskapt dans. I Fokines verden, het forestillingen, og ble en suksess. Nå er du igjen invitert til en stor kveld og fire verdenspremierer!, skriver operaen i forhåndsomtalen.

Ingun Bjørnsgaard var godt kjent med Tornerose-universet da hun ble bedt om å skape en ballett til kveldens Sleepless Beauty. I 1993 skapte hun en ballett med tittelen Sleeping Beauty. Den ble et viktig stykke i hennes karriere, og innbrakte henne også Kritikerprisen.

MAHLERMEMBRAN:

MAHLERMEMBRAN: Ingun Bjørnsgaard har lenge vært fascinert av temaene i Tornerose. Det er en historie som står sterkt, om en kvinne som er så passiv, sier hun.. (Foto: Erik Berg)

– Jeg har lenge vært fascinert av temaene i Tornerose. Det er en historie som står sterkt, om en kvinne som er så passiv, sier Bjørnsgaard. – Jeg har forsket på arketypiske kvinnefigurer og den eksistensialistiske filosofen Simone de Beauvoirs teori om kvinners immanens, et begrep som beskriver en form for innadvendthet, forteller hun.

Mahlermembran

For Bjørnsgaard er mannlighet og kvinnelighet i utgangspunktet interessant å utforske. – Kollektive erfaringer og mellommenneskelige relasjoner gjenspeiles i det koreografiske formspråket mitt. Gjennom bevegelsene forsøker jeg å uttrykke sårbare men samtidig fascinerende tilstander i sammenheng med musikken, sier Ingun Bjørnsgaard.

Tittelen Mahlermembran bærer i seg elementer både fra musikken og fra scenografien. Komponist Rolf Wallin skriver sitt eget stykke Manyworlds sammen med Gustav Mahlers 4. symfoni, kalt The Mahler-Einstein Bridge.

– Det er en sammensmeltning av et klassisk og et nytt stykke. Det er sjelden at det gjøres, og Wallin har brukt mye tid på å finne ut hvor han kan skru seg inn i Mahlers symfoni, forklarer Bjørnsgaard.

Sovende krefter

For å si noe om i dag, gikk Ina Christel Johannessen tilbake til de greske mytene. Resultatet ser vi i den kraftfulle Desolating Persephone.

– Jeg liker å sprenge oppgaven. Da jeg ble spurt om å jobbe med Sleeping Beauty som utgangspunkt, ville jeg ikke gjøre eventyret, men noe mer politisk, sier Ina Christel Johannessen.

Hun refererer til kvinner i flere deler av verden, som lever i ufrihet bare fordi de er kvinner. Og tenker på alle de sovende kreftene, kunnskapen og ressursene hos kvinner, som ligger ubenyttet snarere enn uforløst. Hun gikk til den greske mytologien og myten om Persefone, men også den til den arkeologiske forskningen på de hemmelige innvielsesritualene i den antikke religiøse kulten i Eleusis.

Tåspissballett

Melissa Hough har skapt Tornerose om til en eksistensielt søkende prinsesse. Med tåspissballetten Epic Short utfordrer hun sitt eget kompani.

Hough er selv solist i Nasjonalballetten, senest med en oppsiktsvekkende innsats i Carmen. Nå tar hun steget ut og koreograferer for eget kompani på Hovedscenen.

– Oppdraget var å koreografere noe krevende og på tåspiss for en stor gruppe, sier hun.

Utgangspunktet Sleeping Beauty var vagt nok for koreografen – og førte henne ut i en mengde research. Hun drøftet hva skjønnhet kan sies å være. Hun leste om søvn, drømmer og hva det vil si å bli et individ – og møtte en ekspert på psykiateren Carl Jung. Hun konfronterte sin egen motstand mot Tornerose-figuren – og hentet fram minnet om sin debut som Aurora i Petipas Tornerose.

Gåsehud

For halvannet år siden ga Hege Haagenrud operapublikummere gåsehud med forestillingen Use My Body While It’s Still Young på Scene 2, med aldrende dansere og tekst i lydbildet. Nå entrer hun Hovedscenen med en søvnløs, stakkato tolkning av Sleeping Beauty.

– Jeg har selv hatt insomnia siden jeg var barn, forteller hun. – Det har vært på godt og vondt. Som voksen er jeg glad i natten, i ikke å legge meg. Det er et gode å få være i sitt eget rom, og verden er annerledes om natten. Problemet er når jeg forventes å fungere tidlig. Det er en uro forbundet med det at man burde, men ikke får sove. Og det blir slitsomt i lengden. Man blir ikke akkurat noen sleepless beauty av det!

Vårt Land: «Fantastisk. Fire nye  danseverk av fire norske koreografer servert på én kveld! Det er fantastisk at  Nasjonalballetten har mulighet til å servere oss dette. Og at de gjør det. Det å by oss samtidskunst av så høy kvalitet,­ er kulturarbeid av ­ypperste klasse.»

 

Dette innlegget er allerede blitt lest.294.ganger

Legg inn en kommentar