Nordins «Ove» har gjort senhøsten varm igjen, skrev VG..

EN MANN VED NAVN OVE:

EN MANN VED NAVN OVE: Under det rasende og kantete ytre ligger en innkapslet regnbuesjel, skriver Mona Levin om Sven Nordin i Mannen ved navn Ove, skrev Aftenposten. Ekstraforestillinger på Centralteatret fra 20.april til 13.mai 2017.. (Foto: L-P Lorentzen)

 

«Nordin har autoritet, personlighet, humor, og suveren timing», skrev Aftenposten.. 

(Publisert fredag 11.november 2016 kl. 16.41, sist oppdatert mandag 15.november kl. 09.28)

«Ove er en selvbestaltet oppsynsmann i borettslaget, krakilsk og rasende for det aller meste, men etter hvert som hans liv utfolder seg i fortellende tilbakeblikk, kombinert med den presserende samtiden, viser han seg å ha et stort og knust hjerte.»

Det skrev Aftenpostens Mona Levin med karakteren fem etter premieren på En mann ved navn Ove på Centralteatret denne uka.
– Under det rasende og kantete ytre ligger en innkapslet regnbuesjel, en som blomstret gjennom ekteskapet, men som ble grå da konen døde. Regler, forordninger og rutiner er de skjøre håndtakene han nå klamrer seg til i hverdagen, skrev Levin.

Suksessroman

En mann ved navn Ove er suksessromanen som ble film som ble en teatermonolog. Det er en svær tekst på over halvannen time der Sven Nordin, i tillegg til å skape et helt menneske av Ove fra ungdommen av, også gir liv og bakgrunn til rekken av naboer og andre rundt ham.

– Alt er i balanse: Han gjør det med stemme, dialekter, sosiolekter, små, men heldekkende bevegelser, ganglag og gester. Aldri overdrevet, aldri en overstyring, aldri for galleriet. Nordin har autoritet, personlighet, humor, suveren timing, skrev Levin.

Går til grunne

– Han skreller bitvis av sin Ove, stadig nye og uventede sider dukker opp. Mens han går til grunne i sin egen innadvendte sorg, klarer han ikke la være å bry seg om andre, uansett hvor oppgitt han er over det, skrev anmelderen.

– Regissøren Bjarni Haukur Thorsson har samarbeidet med Nordin i både Hulemannen og Pappa. Kjemien dem imellom er like sterk som før, og de deler åpenbart viljen til å underdrive, men være tydelige. Slik er også det svært diskrete, såre musikkfølget av Frank Hall. Totalresultatet er morsomt, alvorlig – og litt tårevått, mente Mona Levin.

«Ove er mannen som skal varme oss i en ellers hustrig høst», skrev VG..

Med varme grynt og treffsikre replikker er Ove mannen som skal varme oss i en ellers hustrig høst, skrev VGs Borghild Maaland og kastet en femmer på sin terning..

– Med Sven Nordin i førersetet har vår venn funnet en utmerket forsvarer. Nordin spiller ut sine nyanser; er barsk og øm, forsiktig følsom og et rappkjefta petimeter. Det er jevnlige doser med herlig humor og ironi, krydret med rørende observasjoner, mente VGs anmelder.
– Det er «feelgood» i ordets beste forstand. Nordin styrer stødig unna alt som kan virke klissete, og leverer en halvannen time lang forestilling som muntrer og berører.

Varm høst

– Forestillingen er et enmanns-show. Dramatiseringen av teksten fungerer godt i scenisk format. Nordin spiller Oves naboer – venner og uvenner – med raske skift, presise detaljer og en timing i blikk, stemme og bevegelser som bare de beste komediespillerne har.

Spranget mellom det rigide ytre og de såre tankene formidles med saftige replikker som rammer med skarp humoristisk snert og ørsmå uttrykk av undertrykt savn og lengsel. Sånn sett har Nordins Ove gjort senhøsten varm igjen, skrev VGs Borghild Maaland.

«Et sympatisk, skarpt og morsomt portrett», skrev Dagsavisen

Ove er en regelrytter og en gammel pedant. Han er misfornøyd med mye, og han er også ganske ensom. Det eneste han ønsker, er å få dø i fred, skrev Dagsavisens Inger Marie Kjølstadmyr og ga karakteren fem.

– Mens romanen har preg av bloggens satiriske snert, har dette i sceneversjonen blitt til en ganske svart situasjonshumor. Og denne har til tider en fin brodd. Oves tidlige utbrudd mot at det moderne livet skal være bare «pent og på Internett», synes jeg for eksempel er ganske treffende.

«I grunneste laget»

– Allikevel: Ove blir i denne oppsetningen hovedsakelig en humoristisk karakter som jeg blir glad i, uten at han har mange nok fasetter til at jeg lar meg bevege på et dypere plan. Selv om omstendighetene er ganske triste, er dette aldri egentlig trist. Ove blir litt i grunneste laget til at jeg klarer å leve meg ordentlig inn i hans verden, mente anmelderen.

– Men Ove er også en viktig karakter. Han har et tydelig ståsted. Han har klare meninger, et øye for kvalitet og funksjonalitet, og han klarer ikke å la være å bry seg. Ove er en sånn fyr som jeg tror ville irritere en ganske voldsomt i det levende liv. På scenen er vi derimot alltid på hans lag.

Sympatisk grinebiter

Sven Nordin klarer å skape en ganske sympatisk grinebiter, og forestillingen blir aldri helt endimensjonal eller flat. Dette skyldes både Nordins uovertrufne formidlingsevne og tilstedeværelse, samt at de ulike karakterene Ove har i sitt nærmiljø, både speiler og kontrasterer ham på en fin måte. Også med disse karakterene imponerer Nordin, idet han lett og uanstrengt svitsjer mellom å være barn i ulike aldre, ungdom, «et blondt nek», hund, journalist, gravid kvinne – i et hele tatt et ganske bredt persongalleri – for så å være Ove igjen.

– Selv om jeg savner mer dybde i dette stoffet, er En mann ved navn Ove en monolog som lar en av våre beste og mest rutinerte skuespillere få briljere på scenen. Og så er det jo morsomt. Jeg lar meg underholde!, skrev Dagsavisens anmelder.

Dette innlegget er allerede blitt lest.343.ganger

Legg inn en kommentar