Sekser i Aftenposten: Komiprisvinner Hilde Louise Asbjørnsen med nye ekstra-forestillinger i november

MESTERLIG: Aftenposten gir karakteren seks til Hilde Louise Asbjørnsens one woman-cabaret på Centralteatret. Mesterlig, skriver avisas anmelder, Mona Levin.. (Foto:

MESTERLIG: Aftenposten ga karakteren seks til Hilde Louise Asbjørnsens one woman-cabaret på Centralteatret. Mesterlig, skrev avisas anmelder, Mona Levin. VGs Borghild Maaland kastet en femmer på sin terning. Høsten 2016 blir det åtte ekstraforestillinger på Chat Noir, etter at Asbjørnsen vant Komiprisen 2016 for denne forestillingen.. (Foto: Christian Parkstad)

«Det er smart, det er skarpt, og det er komisk», mente VG og kastet en femmer..

(Publisert lørdag 21.november 2015 kl. 00.22, sist oppdatert onsdag 26.oktober 2016 kl.21.45)

Bare det å gjøre finans, realøkonomi, sub-prime og fordelen med gjeldsbomber så godt som forståelig, er en bragd. Å gjøre det, som Hilde Louise Asbjørnsen, med burlesk humor og ikke mindre burlesk stripping – uten snev av vulgaritet, i motsetning til hva de verste bankene driver med – er mesterlig.

Det skrev Aftenpostens anmelder Mona Levin etter premieren på Hilde Louise Asbjørnsens one woman-show The Lulu-show: Livet er en dans på renter på Centralteatret, og ga karakteren seks! 
– Musikalsk mestrer Hilde Louise Asbjørnsen alle sjangre med eleganse og raffinement. Hun er hjemme i gamle Einar Rose-melodier og avansert, selvkomponert jazz, i musikal og standardlåter.

Idé, manus, tekster og melodier

– I The Lulu Show står hun også for idé, manus og de fleste sangtekstene og –melodiene. Den avsluttende Dream er et lite smykke i skeiv, på kanten-av-stupet-toneganger, det er som vi aner syndfloden når den slutter, helt stille, skrev anmelderen.

– Rammen er en kabaret, der Lulu selv er en svartglinsende konferansier i innledningen og en temmelig avskallet Sally Bowles-versjon, med stol og floss i avslutningen.

Rødmer på nachspielet

– Mellom disse ytterpunktene avslører hun vår dragning mot litt for mye av det gode og deilige, helst avdragsfritt. Hun bruker publikum som forskjellige land, og det er så man rødmer på nachspielet – bare for spesielt inviterte (alle andre ligger med brukket rygg som Hellas, Spania osv.) – og vi ler med av de dumme som ikke sparer, men låner og låner. Og festen fortsetter.

– I tett samarbeid med tre utsøkte musikere som skaper en helt egen cabaret-stemning gjennom undertoner av ragtime, black Tuesday, grådighet, «fordi vi fortjener det» og Happy Friday, klarer Asbjørnsen å riste oss i lommebøkene og vår økonomiske moral – eller mangel på samme.

Uskyld og sex

– Hun gjør det med sin spesielle miks av uskyld og sex, sensualitet og koketteri, stemmebåndenes villighet i alle registre, og stålsikre diksjon – helt nødvendig i denne sammenhengen. Vi lar oss forføre både av henne og av det økonomiske innsynet hun gir, med god bistand av superlekre kostymer og effektiv scenografi.

– Regissøren Teodor Janson har sin del av æren for dette strømlinjede showet. Smooth som vaniljen det fristes så illustrerende med i innledningen. Jansons fristelse kunne vært det overdådige, men han holder showet stramt innenfor selvpålagte, realøkonomiske rammer, skrev Aftenpostens anmelder.

FØR HADDE VI GUD:

FØR HADDE VI GUD: Det er smart, det er skarpt og det er komisk, skrev VGs anmelder om Hilde Louise Asbjørnsens The Lulu Show på Centralteatret.. (Foto: Helene Røang Simonsen/Christian Parkstad)

– Som det sies – før hadde vi Gud, nå har vi banken. Asbjørnsen plasserer fakta og fiksjon i en elegant miks, hun serverer svimlende tall fra verdensøkonomien og setter det inn i en musikalsk kontekst som understreker de komiske aspekter i den økonomiske runddans, skrev VGs Borghild Maaland, og kastet sin terning til en femmer.

– I nummeret My heart belongs to daddy smyger hun seg rundt som en lekker Marilyn Monroe-fremtoning mens hun med lidenskap forteller om sitt hete forhold til banken. At musikalhiten Big Spender hører hjemme i et show med finansielle undertoner er opplagt.

Smart, skarpt, og komisk

– Låta er grunnlaget for nummeret Finansdans der hun stripper den vestlige økonomi i takt med plaggene på kroppen. Penga er vekk, en BH med terning-puppedusker og en hotpants med Happy Birthday på rompa, er det som gjenstår. Det er smart, skarpt og det er komisk, mente Borghild Maaland.

– Asbjørnsen har støtte av tre musikere hun har jobbet mye sammen med. Det merkes, her det et samkjørt team på scenen. Kostymeskiftene spiller på det ekstravagante og understreker at skal det først gå i «dass» så skal det skje på første klasse, noe som understrekes med klasse i avslutningsnummeret Jeg orker ikke det.

Begavet

– Alle numre holder ikke like høy karakter, noe grenser til det masete. Men Asbjørnsen er en høyst begavet artist, like godt bevandret i det musikalske som det komiske – og med en evne til å forføre publikum. Skal du først bruke de pengene du egentlig ikke har, så bruk dem gjerne på Lulu og hennes show!, mente VGs anmelder.

Dette innlegget er allerede blitt lest.48971.ganger

Legg inn en kommentar