NRK-anmelder slaktet Bjørn Eidsvågs Jesus-forestilling: «Send stykket ut på bedehus-turné!»..

JESUS PÅ DET NORSKE:

JESUS PÅ DET NORSKE: Jesus var den store helten da Bjørn Eidsvåg vokste opp i Sauda. En superhelt tøffere enn Tarzan! Mens de store avisene drysset femmere over forestillingen i helga blir den slaktet av NRKs teateranmelder, som mener forestillingen heller burde vært sendt ut på bedehus-turne enn å settes opp på hovedscenen på et stort teater.. Spilles på Det Norske Teatret 19, 20, 23. mai, 7, 8, 10, 13. juni, november, desember, til 20/12-2017..

 

 

VG, Dagbladet og Aftenposten kastet femmere etter «Etterlyst: Jesus»

(Publisert 21.juni 2016 kl. 18.24, sist oppdatert mandag 29.august kl. 10.49)

– Det jeg tenkte da jeg satt og så dette stykket er, send dette stykket ut på bedehusturné. Dette krever en slags motstand. Det lever ikke før det spilles på bedehuset i Sauda, rett og slett, sa NRKs teateranmelder Karen Frøsland Nystøl på Kulturnytt i P2 mandag morgen om Bjørn Eidsvåg-forestillingen Etterlyst: Jesus, som hadde premiere på Det Norske Teatret i helga.

– Dette var vel egentlig en lite overraskende jakt og en lite overraskende forestilling. Bjørn Eidsvåg som har skrevet manus her, gjør det han kan aller best, skreller vekk lag på lag og står igjen med en eller annen kjerne, noen momenter som han kan holde fast ved. Forestillingen er hans trosreise fra liten gutt som gikk på bedehuset i Sauda,  via studier ved menighetsfakultetet i Oslo og til hans virke som prest, og Jesus-skikkelsen, Jesus-bildet, har endra seg for han og i samfunnet, sa anmelderen.
– Og i tillegg er dette en forestilling som tar for seg Jesus-forestillinger i kirkehistorien, det er  en slags trosopplæring, så det er tungt stoff, det er mye stoff, men det er samtidig levert med en slags letthet.

– Jeg må si jeg hadde vel aldri trodd at jeg skulle få høre den kjente bedehus-salmen Navnet Jesus blekner aldri sunget uten ironi i teatret, jeg hadde heller ikke sett for meg at dette publikumet skulle sitte og klappe takta når Bjørn Eidsvåg synger Onani, onani, – så denne forestillingen byr på veldig mye, mente NRKs anmelder.

– For min egen del så skjønner jeg ikke hvorfor de laget et teaterstykke av dette, jeg skjønner ikke hvorfor de setter det opp på en sånn stor scene, for skal man lage teater av det så krever det, som forsåvidt gjelder også for forestillingen Abrahams barn, så krever det intimitet,  et annet format, og når Eidsvåg slår inn åpne dører, når han avskaffer arvesynden og jomfrufødsel og de fleste dogmer, så er det vel knapt et hode i salen som er uenig med ham, så han kommer til sine egne, han synger for  sin menighet her..

– Og så er det en ting til som jeg reagerer på, og det er at det er jo menn som står bak så og si alt her. Det er bare menn på scenen, mannlig regissør, en mannlig dramaturg, og kvinnene har vært med på kostyme, maske og  scenografi, altså det er jo som tatt ut av en bedehus-setting, dette at kvinnene ordner det estetiske og mennene står for resten. Er det ikke dette Eidsvåg er ute etter å bryte? Jeg savner virkelig et kvinneperspektiv i denne forestillingen, for det er skrikende fraværende, sa NRKs teateranmelder på NRK P2s Kulturnytt mandag.

Helt usedvanlig levende teater, skrev VG..

Denne forestillingen er helt usedvanlig levende: Frisk komedie fra bedehusoppveksten i Sauda, via etiske og teologiske overveielser gjennom ungdoms- og voksenliv, utdannelse og erfaring. Og slutter som eksempelsterk, men tilsynelatende nokså Gud-løs forkynnelse. Alt krydret med meningsfull musikk; altså også en slags musikal, skrev VGs anmelder Jon Selås, selv med teologisk bakgrunn, og kastet en femmer på sin terning etter premieren lørdag.

– Eidsvåg kan sin Bibel, han kjenner sin kirkehistorie – vakkert utfylt av en fleksibel Svein Tindberg, som glir sømløst fra vestlandsk svovelpredikant (kraftfullt, men praktfullt lite parodisk) til inderlig bibelformidler. Et godt band akkompagnerer ytterst harmonisk. Konservative, skrift- og bekjennelsestro kristne vil steile over skriftutvalg og eksempelsamlinger. Og hevde at Eidsvåg hever seg himmelhøyt over sin autoritet, skrev anmelderen, og svarte selv:

– Det gjør han faktisk ikke. For det første fordi mange av hans synspunkter må kunne kalles sentralt evangeliske. Og for det andre fordi argumentene og slutningene hans er hverken historisk eller teologisk spesielt originale. Han er bare så ufattelig god til å gå inn i den samtiden som er hans! Det Norske Teatret gjør igjen et gjennomført godt grep for å lage teater av spørsmål som angår og opptar svært mange menneske, selv i en gudløs, teknologisk og rasjonelt selvdefinerende tid.

– Men Evangeliet etter Eidsvåg er grunnlagt i tro, troen på Jesus, skrev VGs anmelder.

«Det fungerer som teater. Forunderlig!», skrev Aftenposten

Etterlyst: Jesus er en hybrid av religionsforedrag, biografisk konsert, evangelietolkning og revy. Og det funker som teater. Forunderlig!, skrev Aftenpostens Mona Levin og ga karakter fem. 
Bjørn Eidsvågs jakt på Jesus er en jakt på troverdighet i troen. Han tviler seg frem og han gir ikke opp sin Jesus. Selv er han en krysning av folketaler og demagog, men han holder seg klokt innafor gjennom sin egen intelligens og sunne fornuft. Han stiller resonnerende spørsmål som en god rabbiner, og han tar ikke skriften bokstavelig. Fundamentalister av alle slag tar skriften bokstavelig, og da må ordet og kjærligheten vike, skrev anmelderen.

– Det vil ikke presten, dikteren og singer/songwriteren Bjørn Eidsvåg være med på. Han prediker kjærlighetens evangelium, og det gjør han med sine sanger, sine dikt og sine ord for vår tid. I sitt oppgjør med bokstavtroen, kommer Eidsvåg gjennom sine alternative tolkninger til ny erkjennelse. Han velger kunnskap, innsikt og sunn fornuft. Han fjerner helveteskrekk og arvesynd, velger livet her og nå fremfor i det hinsidige.

– Hans overbevisning har antagelig omvendelsens kraft. Sikkert farlig i enkeltes øyne. Hans avsluttende tros- eller håpsbekjennelse er en ydmyk bønn om hjelp til å leve som et menneske blant mennesker, uavhengig av etnisitet, religion, farge, sosial klasse.

– Eidsvågs mange sanger snor seg gjennom hele forestillingen. De er like i oppbyggingen, men tekstene skaper variasjon, og formidlingen er fremragende. De fire samkjørte musikerne i bandet hans fyller nesten halve scenen med sine instrumenter, men de tar aldri for mye plass, overdøver aldri lyrikken. Slagverket er både understrekende og umåtelig diskret, ømt i Jerusalem-sangen, skrev Aftenpostens anmelder.

Underholdende og informativt, mente Dagbladet

– Og mennesket skapte Gud i sitt bilde. «Etterlyst: Jesus» er en nyansert sammensetning av gudsbilder, skrev Dagbladets Lillian Bikset og kaster også en femmer. Bjørn Eidsvågs personlige beretning om tro og tvil iblandes kulturhistorie, religionskritikk, Bibel-analyse og humanistisk formidling, til en teateroppsetning som både er underholdende og informativ, mente Dagbladets anmelder.

– «Etterlyst: Jesus» er en forestilling om forestillinger. Det handler om Jesus-oppfatninger i bevegelse gjennom et liv, fra barnetroens heltedyrkelse, gjennom ungdomstidens spørsmål og til voksenlivets tvil, tolkningsvalg og trosvalg. Publikum får høre om barndomsidolet Jesus, forbuds-Jesus, tilgivelses-Jesus, den politiske Jesus, opprørslederen og solidaritetsidealet Jesus, den historiske Jesus og den nåtidige Jesus, og enda noen Jesus-varianter til, skrev anmelderen. 

– Eidsvågs eget forhold til Jesus-skikkelsen, Bibel-teksten og kirkeretningene er hovedpilaren. Han reflekterer og resonnerer, mens Svein Tindberg går inn og ut av vekslende, illustrerende biroller, ofte som varierende kristen-forkynnere, søndagsskolelæreren, gladevangelisten, svovelpredikanten, tensing-sangeren og flere. Men også han opptrer også som seg selv, både privatpersonen Svein Tindberg og skuespilleren og Bibel-tolkeren Svein Tindberg.

– Som leseren nok allerede har forstått er oppsetningen både utforskende og opplysende. Eidsvåg bruker undring, humor og kritisk sans. Det står til troende, men det er langt fra bare for troende.

– Bevisst bruk av kulturelle markører bygger miljøer og tidsbilder, og åpner for innsikt i alternative tankesett. Forestillingen viser åpenhet for ulike livssyn og tilnærminger. Samtidig tar den klart stilling. «Om ikkje religionanen spissar vår humanitet og skjerpar vår medkjensle, kva skal vi med dei då?», spør Eidsvåg retorisk, i en tydelig slutterklæring, skrev Dagbladet.

Vesle Bjørn var sikker på at Jesus alltid ville passe på han..

Da Bjørn Eidsvåg vaks opp i Sauda, var Jesus den store helten. Han var god, snill og rettferdig. Ein superhelt tøffare enn Tarzan! Det skrev teatret i forhåndsomtalen av Bjørn Eidsvågs dialogforestilling Etterlyst: Jesus, med ham selv og Svein Tindberg i de to rollene, og premiere 27. august på Det Norske Teatret.

Vesle Bjørn var sikker på at Jesus alltid ville passe på han. Men i ungdomstida blei Jesus mykje strengare. Ikkje likte han langt hår, ikkje rytmisk musikk og heller ikkje at kvinner blei prestar, het det i omtalen.
I studietida endra Jesus seg ytterlegare, og Bjørn Eidsvåg kunne konstatere at Jesus var annleis i Oslo enn på heimplassen.
Her var han ein slags kul hippietype som forkynte peace and love. Seinare blei han presentert for ein sosialistisk Jesus og ein som inspirerte folk til å gjere godt, som ein Gandhi eller Nelson Mandela.

Kven er Jesus

Men òg ein som inspirerte dei som grunnla Ku Klux Klan. Jesus var i sanning allsidig. Og han endra seg frå stad til stad og med tida. Bjørn Eidsvåg har med framsyninga Etterlyst: Jesus prøvd å finne ut kven Jesus eigentleg er. Er det mogleg å finne ut? Og kva er det ved denne figuren som gjer at han påverkar oss menneske så sterkt?

Saman med Svein Tindberg og det faste bandet sitt vil Bjørn Eidsvåg prøve å finne ut om vi treng ein Jesus i dag. I så fall kva for ein Jesus? Med både nytt og gammalt songmateriale, mykje humor og tidvis i god bedehusstil vil dei leite i kulturhistoria – og i eiga oppveksthistorie – for å teikne eit bilde av den Jesus som både dei og kanskje publikum ønskjer seg i dag.

Regissør: Erik Ulfsby, scenograf og kostymedesigner: Mia RunningenDramaturg: Ola E. Bø, band: trommer Anders Engen, tangenter: David Wallumrød, gitarer: Kjetil Steensnæs, bass: Bjørn Holm.

Dette innlegget er allerede blitt lest.7383.ganger

Legg inn en kommentar