Romeo og Julie kommer tilbake: «Styrer sikkert mellom lidenskapene», skrev Dagbladet..

KLASSIKER:

KLASSIKER KOMMER TILBAKE: Shakespeares 425 år gamle kjærlighetsdrama går rett inn i samtiden.En Romeo og Julie-oppsetning blottet for det politisk korrekte, skrev Aftenposten. Her Axel Gehrken Bøyum og Kjersti Dahlseide i tittelrollene. Spilles 2, 3, 15, 18, 19. og 24.mai, 22, 23. august, til 21/12. (Foto: Gisle Bjørneby)

 

«Blottet for det politisk korrekte – sødmen mellom de to tittelrollene gjør dem troverdige,» skrev Aftenposten

(Publisert søndag 6.mars 2016 kl. 23.56, sist oppdatert mandag 7.mars kl. 16.48)

Shakespeares 425 år gamle kjærlighetsdrama går rett inn i samtiden, skrev Aftenpostens anmelder Mona Levin og ga karakter fire etter premieren lørdag på Det Norske Teatrets Scene 2, på William Shakespeare-klassikeren Romeo og Julie.

Under tittelen Voldelig og lyrisk om ung kjærlighet skrev Levin at sødmen mellom Axel Gehrken Bøyum og Kjersti Dalseide i tittelrollene gjør dem troverdige, som Dalseides hormonelle kamp med dynen sin.
Begge er vergeløse i møtet med de ytre omstendighetene, men uovervinnelige i kjærligheten – inn i døden.

ROMEO OG JULIE:

ROMEO OG JULIE: Sødmen mellom de to i tittelrollene gjør dem troverdige, skrev Aftenpostens Mona Levin.. (Foto: Gisle Bjørneby)

Virkningsfull scenografi

Olav Myrtvedts myke og harde scenografi er svært virkningsfull. Den bølgende veggen i lyst treverk er palass, trapp, torg og klatrevegg. Assosiasjonene går til The Wall i Game of Thrones, slik scenen der Julies amme (Janne Heltberg) skal levere et brev til Romeo, bærer i seg kimen av voldtektsscenen i West Side Story, mente Levin.

–  Regissør Maren E. Bjørseth har med hell fjernet mange mindre roller og dermed skapt flyt og fart. Julies mor (Ingunn Beate Øyen) har også fått farens replikker, og blir en iskvinne. Selv bortgiftet og barnemor før hun var fjorten, vil hun hevne seg på datteren ved å påføre henne samme kjærlighetsløse skjebne. Som i Prokofjevs ballett, mer enn antydes hennes forhold til Tybalt.

Vanskelig

– Det beste med denne oppsetningen er at den er blottet for det politisk korrekte, det som ikke er så bra at det – med enkelte unntak – var vanskelig å oppfatte hele teksten på premièren, skrev Mona Levin.

– Replikkinstruksjonen legger ofte opp til et stigende lydnivå som ender i brøl. Enten er det et lydhull på 8. benk, eller diksjonen, særlig blant de unge, er for dårlig for rytmen i Shakespeares vers. De eldre (Sigve Bøe, Bernhard Ramstad – og unge Janne Heltberg) høres klart og tydelig.

– Særlig i innledningen var lydbildet gjørmete. I andre akt var det bedre, og det betyr antagelig at noe lydteknisk var i ubalanse i begynnelsen, skrev Aftenpostens anmelder.

Styrer sikkert mellom lidenskapene

Maren E. Bjørseths regi av Romeo og Julie styrer sikkert mellom lidenskapene, og mellom komedien og tragedien, skrev  Dagbladets Lillian Bikset og kastet en femmer på sin terning:

– Både Kjersti Dalseide og Axel Gherken Bøyum spiller sine roller med en blanding av naiv oppriktighet og ideologisk bevissthet. Julie og Romeo deler sin seksuelle oppvåkning, også den, mer markert uttrykt i henne, men deres bånd skyldes ikke bare de hormoner som for første gang får utløp. 

Mer enn en kjærlighetshistorie

– Disse to kjenner noe igjen i hverandre, noe de ikke ser i noen av de andre rundt seg: En felles skepsis til vennenes og de voksnes kynisme og fastlåste ideer, en gjennomtenkt trang til opprør mot en konflikt de begge ser som unødvendig. At han er en Montague og hun en Capulet er en motivasjon mer enn det er en hindring.

Romeo og Julie er mer enn en kjærlighetshistorie, og Maren E. Bjørseth og hennes dramaturg Mari Moen lar det være mer enn en kjærlighetshistorie, mente anmelderen.

Høyspent tragedie

– I alle personforholdene er kjemi og konflikter tydeliggjort. Alle omslag er klart motivert, og hver skikkelse framstår med egne, forståelige prioriteringer. Julies mor, spilt av Ingunn Beate Øyen, er til dels et unntak fra dette. Rollen er en sammenføying av begge Julies foreldre, og blir med det litt vel omskiftelig.

Bjørseth og Moen balanserer godt mellom komedien, i den ferske forelskelsens høyspente intensitet, og tragedien, i konfliktoppbyggingen og de fem unge dødsfallene, skrev Dagbladets anmelder.

 

Dette innlegget er allerede blitt lest.46002.ganger

Legg inn en kommentar