Spielbergs «Bridge of Spies»: Et skikkelig antiklimaks

ANTIKLIMAKS: Spionjuristen Tom Hanks på "spionflyplassen" Tempelhof, på vei til Øst-Berlin for å få utvekslet spionflypiloten Gary Powers i et drama som ender i noe av et antiklimaks, ifølge vår anmelder. Nå leder filmen i  racet mot Oscar-showet i februar.. (Foto: Filmweb)

ANTIKLIMAKS: Spionjuristen Tom Hanks på «spionflyplassen» Tempelhof i Vest-Berlin, på vei til Øst-Berlin for å få utvekslet spionflypiloten Francis Gary Powers i et drama som ender i noe av et antiklimaks, ifølge vår anmelder. Nå leder filmen i racet mot Oscar-showet i februar.. (Foto: Filmweb)

Leder oppkjøret mot Oscar-showet i slutten av februar med ni Bafta-nominasjoner..

Selveste Ethan & Joel Coen har skrevet manus til Bridge of Spies sammen med Matt Charman, men har ikke klart å heve inntrykket av en litt baktung film med mye patos og amerikansk selvhøytidelighet, skriver vår anmelder..

Film: Bridge of Spies (Am.)
Regi: Steven Spielberg
Manus: Matt Charman, Ethan og Joel Coen
Med Tom Hanks, Mark Rylance, Alan Alda, Austin Stowell

Bjørn Storflåtan portrett2Karakter: ♥ ♥ ♥ ♥
BJØRN BRATTEN
skriver om film på Østkantliv

Steven Spielberg velger sjelden feil når han satser på nye filmprosjekter. I hvert fall når vi ser på graden av suksess både hos et stort internasjonalt kinopublikum, og hos et stort flertall av verdens filmanmeldere. Veteranen Spielberg kan også trygt regne med applaus fra Oscar-akademiet når han kommer med en ny film. Sånn blir det nok også denne gangen. Men Østkantlivs filmanmelder er ikke blant de frelste:

Nå er det spionfilmen Bridge of Spies som begeistrer anmelderne og denne uka har tent Oscar-håpet for Hollywood-veteranen, med hele ni Bafta-nominasjoner i det nye året, like mange som Todd Haynes Carol, med Cate Blanchett og Rooney Mara, som også har fått ni nominasjoner.
De britiske Bafta-prisene er sammen med Golden Globe-nominasjonene år om annet de stødigste pekepinnene om hvor årets Osar-satuetter havner seinere på vinteren. Og Oscar-nominasjonene blir offentliggjort allerede torsdag til uka, den 12.januar..

U2-episoden

Anmelderne, også her hjemme, har vært rause med superlativene til Spielbergs siste spionfilm, ikke minst har Tom Hanks håvet inn mye ros for sin nøkterne og jordnære versjon av forsikringsjuristen James B. Donovan som blir sendt av amerikanske myndigheter for å få ut spionflygeren Francis Gary Powers (spilt av Austin Stowell) før han lekker altfor mange forsvarshemmeligheter til Sovjetunionen.
På tidlig seksti-tall lettet Powers fra Peshawar i Pakistan på vei til Bodø med sitt U2-spionfly, for å spionfotografere rakettbaser i Sovjetunionen, men ble skutt ned over Sverdlovsk, måtte møte i en sovjetisk domstol, og dømt til ti års fengsel. Det Hvite Hus satte i gang et svært apparat for å bortforklare, blant annet at piloten hadde hatt surstoff-problemer, og «there was absolutely no deliberate attempt to violate Soviet airspace and never has been»..

Episoden skapte masse politisk rabalder i Norge på den tida, og førte til en norsk protest til USA for å ha brukt Norge som utgangspunkt for sin spionvirksomhet mot Sovjetunionen. Det ble seinere klart at en amerikansk pilot hadde ventet i Bodø for å overta flyet når Powers skulle ha landet der.

U2-EPISODEN:

U2-EPISODEN: Francis Gary Powers, her spilt av Austin Stowell, som fløy fra Pakistan og inn i Sovjet på tidlig sekstitall for å filme militæranleg med sitt spesialbygde spionfly, ble dømt til en solid straff i en sovjetisk rettssal, men ble utvekslet med den sovjetrussiske spionen Rudolf Abel, takket være innsatsen til forsikringsjusristen James B. Donovan.. (Foto: Filmweb)

Den rette mann

I utgangspunktet skulle Tom Hanks forsikringsjurist Donovan utveksle spionflygeren med den sovjetiske spionen Rudolf Abel (Mark Rylance) som sendte kodede meldinger hjem fra sin leilighet i Boston. Det var også det som skjedde. Spielberg bruker atskillig tid på å fortelle om prosessen som leder fram mot denne utvekslingen. Hanks karakter, Donovan, var først blitt plukket ut til å forsvare den russiske juristen i det amerikanske rettsvesenet, noe han noe motvillig gikk med på, siden han ikke hadde noen erfaring med den slags rettssals-prosesser.

Men siden han gjorde en god figur her, pekte han seg også ut som den rette mann til å utveksle sin spion med Francis Gary Powers i Berlin. Spielberg tegner et bilde av James Donovan som får oss til å tenke på en hel rekke av de figurene Hanks har gitt liv til i tidligere filmer, en godhjerta, rettskaffen, men kanskje ørlite grann naiv person, en karaktertype som også Spielberg har en hang til å skildre.

Den Amerikanske Helten

Den andre siden av Den Amerikanske Helten kan det være fristende å kalle denne karakteren, litt i slekt med Graham Greenes naive og dumsnille amerikaner i romanen The Ugly American fra et tidlig Vietnam-stadium. I Spielberg-filmen pådrar den rakryggete juristen seg raseriet både til den gjengse amerikaner og fra nær familie, nemlig kona, for å gå inn i forsvaret av det spionuhyret som den sovjetiske spionen blir framstilt som i amerikanske medier.
Spielberg bruker atskillig plass på å fortelle at denne spionen i grunnen var en hyggelig fyr, han gjorde bare for sitt land det amerikanske spioner gjorde for sitt land..
Det gjør ikke saken noe bedre når Donovan reiser til Øst-Berlin og forhandler seg fram til en utlevering med de kommunistiske makthaverne. Men når han kommer tilbake med en annen spion, en amerikansk sådan, som riktignok på forhånd er blitt utskjelt i amerikansk offentlighet som en feiging som har latt seg ta levende av russerne i forbindelse med flystyrten, så er heltestatusen sikret. Selv kona tilgir.

Spionbrua

Hvor mye helt denne karakteren, altså den historiske figuren James B. Donovan, egentlig var, kan jo være et spørsmål. Det som vi forventet i filmen, slik den ble fortalt, var at det skulle skulle være dramatiske forhandlinger, kanskje både farlige og smertefulle, både med russere og øst-tyskere i Øst-Berlin. Men de viste seg å gå forbløffende glatt.
Alt det kostet for den lett forvirrete forsikringsjuristen var noen døgn på noen kalde rukleverk av noen hotell i Berlin, tapet av den fjonge vinterfrakken som han ble tvunget til å gi fra seg til noen litt pågående og forfrosne øst-tyskere på gata, og noen litt trøblete maktspill fra de forskjellige store og små makter.
Så kunne utvekslingen foregå uten problemer på den i dag berømte spionbrua, Glienecke Brücke vest i Berlin, i amerikansk sektor den gang.

Antiklimaks

Utvekslingen framstilt med stor patos og tilsvarende dramatisk musikk, men i realiteten et skikkelig antiklimaks. Selveste Ethan & Joel Coen har skrevet manus til Bridge of Spies sammen med Matt Charman, men har ikke klart å heve inntrykket av en litt baktung film med mye patos og amerikansk selvhøytidelighet.

Dette innlegget er allerede blitt lest.480.ganger

Legg inn en kommentar