Norske og nordiske heltekonger var av hunisk avstamning?..

OLAV DEN HELLIGE – EN HUNER?: Hunerne og andre asiatiske nomadefolk ikke bare reiste nordover, men kan ha etablert seg som en herskende elite i Norden selv før Attilas tid, og oppholdt seg i området helt til Attilas sønn og etterfølger Helleacs (dvs. Helge) nederlag mot østgoterne i 455 e.Kr, skriver Lotte Hedeager i en ny bok. Ifølge Hedeager skal Uppsala-kongen Adils ha vært identisk med hunerkongen Attila. Her er professoren ved Raknehaugen på Jessheim, en av nord-europas største gravhauger med en diameter på totalt 95 meter, bygd av mange hundre mann trolig i år 552 e.Kr., etter mønster fra asiatiske kremasjonsgravhauger. Sist undersøkt på nittitallet av arkeologen Dagfinn Skre.. (Foto: Bjørn Bratten)

OLAV DEN HELLIGE – EN HUNER?: Hunerne og andre asiatiske nomadefolk ikke bare reiste nordover, men kan ha etablert seg som en herskende elite i Norden selv før Attilas tid, skriver arkeologiprofessor Lotte Hedeager i en ny bok. Her er professoren ved Raknehaugen på Jessheim, en av nord-europas største gravhauger, bygd av mange hundre mann trolig i år 552 e.Kr., etter mønster fra asiatiske kremasjonsgravhauger. Sist undersøkt på nittitallet av arkeologen Dagfinn Skre.. (Foto: Bjørn Bratten)

«Hunerne og andre asiatiske nomadefolk kan i flere hundre år ha okkupert det området som i dag er de nordiske landene..»

(Publisert 29.juli 2011 kl. 11.57, sist oppdatert onsdag 8. februar 2017 kl. 02.41)

Attila og hans huniske nomadestammer, som hersket over et enormt område fra Rhinen til Kaspi-havet på 400-tallet, kan ha vært forfedre til norske og nordiske heltekonger som Olav Tryggvason og Olav den hellige? 

Bjørn Storflåtan portrett2BJØRN BRATTEN skriver om historie på Østkantliv

Hunerne og andre asiatiske nomadefolk kan i flere hundre år i folkevandringstiden, kanskje helt opp til vikingtiden, ha okkupert det området som i dag er de nordiske landene, skriver arkeologiprofessor Lotte Hedeager, leder for Institutt for arkeologi, konservering og historie ved Universitetet i Oslo, i en ny bok.

ATTILA: Hunerkongen Attila og hans nomadeflokker hersket over et enormt rike i Europa og Aska fram til Kaspihavet på 400-tallet. Kan Snorre ha forvekslet Attila med den tyrkiske hærføreren, som ifølge sagalitteraturen til Snorre skulle ha reist med sitt folk og sitt språk til nordområdene i folkevandringstiden?..

ATTILA: Hunerkongen Attila og hans nomadeflokker hersket over et enormt rike i Europa og Asia fram til Kaspihavet på 400-tallet. Kan Snorre ha forvekslet Attila med den tyrkiske hærføreren Odin, som ifølge sagalitteraturen til Snorre skulle ha reist med sitt folk og sitt språk til nordområdene i folkevandringstiden?..

Professorens funn kan bety at norske heltekonger som Olav Tryggvason og Olav den hellige kan ha vært av hunisk avstamning.

Ris eller ros? Vi tåler også nedover-tommeler! Legg inn din kommentar i kommentarfeltet nederst i denne saken..

 

– Forutsatt at det er de samme kongeslekter som rent biologisk har fortsatt skulle det ikke undre meg om det faktisk er en rest av noe hunisk i denne kongeslekten (Ynglingeætten), sier arkeologi-professor Lotte Hedeager.

Ned gjennom århundrene har Snorre Sturlasons beretninger om den tyrkiske hærføreren Odin (guden Odin, bildet t.h.) og hans ferd med folk og språk til nordområdene vært avfeid av både kirke og kongemakt – og seinere av et nær enstemmig akademia.

Odin forvekslet med Attila?

Ifølge Snorre ble Odin og hans tyrkere forfedre for de nordiske kongeættene, Ynglingeætten i Norge/Sverige og Skjoldungene i Danmark. Professor Hedeagers funn kan med dette omstøte hele grunnlaget for den tidligste nordiske historien slik den er blitt tolket gjennom de siste hundreårenes nasjonsbyggings- og nasjonaliserings-prosesser.

Hedeager skriver at Snorre kan ha forvekslet Odins reise med hunerkongen Attilas okkupasjonsferd over Europa på 400-tallet og at Snorre gjennom de sagn og myter som oppsto er blitt inspirert til rundt sju hundre år seinere å skrive om det tyrkiske folkets reise mot nord.

Attila hersket den gang over et enormt euro-asiatisk rike som strakte seg fra Kaspihavet til Nordsjøen og Baltikum. Historikeren Priscos som besøkte Attila ved hans hoff skrev om Attilas rike som grensende mot nord til ”øyene i Oseanet”, det vil trolig si øyene i Østersjøen.

En ny sosial orden

– Det er forståelig at Attila i den nordiske mytologien ble forvekslet med den allerede eksisterende germanske guden Wotan/Odin og at både hunerne og Odins æser ble sett som eksempler på krigere som var lojale til sin konge, skriver Hedeager.
– Hunernes angrep må ha vært en uhørt rystende begivenhet, av et slag som aldri før var sett og som ble en helt spesiell opplevelse for skandinavene. Derfor ble Attila forvandlet og inkorporert i en allerede eksisterende mytologi.

– Det oppstod en helt ny og hierarkisk sosial orden, den nordiske mytologien ble omskapt for flere århundrer fremover, og det førte til en mektig nordisk motkraft mot de seierrike kristne regimene i sør, ifølge professor Hedeager.

Odin er Attila

 I boka Iron Age Myth and Materiality – An Archeology of Scandinavia AD 400- 1000 (se bildet t.v.), utgitt på det britisk/amerikanske vitenskaps- forlaget Routledge i juni i år, skriver Lotte Hedeager at den gammelnorske migrasjonshistorien om Odin og æsene – Snorres beretning i prologen til Edda – er en omskapt mytologisk beretning om hunernes erobring av Skandinavia.

Ignorert

 Lotte Hedeager støtter seg bl.a. til den forlengst glemte danske forskeren Niels Lukman som i en forelesning for sin doktorgrad på tysk i Leipzig under krigen hevdet at hunerne var i Skandinavia, ikke bare på et kort besøk, men at de hadde makten i området over lengre tid. Lukmans forelesning har vært lite kjent utenfor Tyskland, er aldri blitt oversatt til noe nordisk språk og har vært akademisk ignorert, trolig på grunn av det sterkt kontroversielle innholdet, i mange tiår.

– Det var midt under den tyske okkupasjonen og danskene var i sterkt behov av noen helter som de kunne støtte seg til. Og der kom Niels med helter som viste seg, de største av dem, å være hunere, gotere og heruler, skrev en kollega som var til stede i ettertid.

HUNERGRAVER?: Enestående funn av monumentale gravferdstradisjoner bekrefter de nye kongeættene, altså hunerne, bl.a. her i Borre i Vestfold.. (Foto: Bjørn Bratten)

Mesterlig

– Hans mesterlige tolkning av den skandinaviske historien før 800-tallet fortjener oppmerksomhet, skriver Hedeager.

Lukmans doktoravhandling, med tittelen ”Skjoldunge und Skilfinger” handler om to av de tre nordiske kongerekkene (den tredje er den norsk/svenske Ynglingeætten). Han identifiserer en uavhengig hunisk tradisjon, forankret i historiene til disse kongerekkene og deres forhold til Hlridargard, dagens Lejre på Sjælland, og Gamle Uppsala i Mälaren- området.

 



HUNERE?: Var det slik de så ut, de gamle hunere, slik de er portrettert på Borre?.. (Foto: Bjørn Bratten)


Tradisjonene  omfatter flere godt bekreftede historiske personer før og etter Attila. De nordiske figurene i Skjoldunge-Skilfinger-tradisjonen – Halfdan, Roar, Ottar og Adils – sammenfaller, ned til minste detalj, som Hedeager skriver, med de huniske kongene Huldin (399-410), Ruga (422-34), Ottar (?-430) og Attila (434-53) som er nevnt i den romersk-gotiske historikeren Jordanes gotersaga (De origine acti busque Getarum (551 e.Kr.)

Uppsala-kongen Adils, som ifølge de historiske kildene skal ha vært svigersønn til kongen i Lejre på Sjælland, skal altså ha vært identisk med hunerkongen Attila..

Bevisene: Enestående funn av kremasjonsgravhauger

– Disse sammenfallende opplysningene, som stemte overens ned til minste detalj, tvang Lukman til å konkludere med at hunerne ikke bare reiste nordover, men faktisk etablerte seg som en herskende elite i Norden selv før Attilas tid, og at de oppholdt seg i området helt til Attilas sønn og etterfølger Helleacs (dvs Helge) nederlag mot østgoterne i 455, skriver Lotte Hedeager.


HUNERE?: ..kanskje mer slik, med utpreget asiatiske trekk, som på disse ansiktsmaskene fra folkevandringstiden, funnet i Anda, Tveitane og Lunde i Norge og på Sjælland og Jylland. Slike ansikter med tydelige asiatiske trekk ble funnet sentralt plassert i første generasjons danske og norske brosjer med forseggjorte dyreornamenter.. (Foto: Bjørn Bratten)

Ifølge Niels Lukman kom en gruppe med herulske konger tilbake til Sverige med sitt folk i 512, etter at de nordiske landene hadde vært uten konger etter hunernes fall. Hedeager skriver at Niels Lukman gjør et plausibelt poeng ut av at herulenes militært erfarne konger kom til å spille en viktig rolle etter sin tilbakekomst og overlevde i området helt til vikingtiden og utover i tidlig middelalder.

– De historiske bevisene for oppkomsten av de nye kongeættene blir understøttet av at det gjenoppsto monumentale gravferds-tradisjoner med store kremasjonsgraver som er bekreftet arkeologisk av enestående funn av gravhauger, som i svenske Gamle Uppsala, norske Borre og Lejre på Sjælland, forteller professor Lotte Hedeager.

Ny sjamanistisk praksis

Hedeager påviser også hvordan f.eks. gullbrakteatene som ble produsert på steder som Gudme på Fyn, var en videreutvikling av bysantinske gullmedaljonger til ære for romerske keisere, slik at de romerske keiserne ble erstattet av den nordiske Kongen av guder, Odin.

– En ny sjamanistisk praksis ble introdusert. De største gruppene av gullbrakteater illustrerer en sjamanistisk representasjon av sjelereisen: hodet av en mann forkledt som en fugl, rir på et vesen som ser ut som en hest, men har horn og skjegg.

– Det er min hypotese at hunerne var den viktigste omformende komponent i Europa etter romernes tid. Historiske kilder, poetiske beretninger, ikonografi og dyrekunst, såvel som mengden av romersk gull, peker alt sammen mot hunerne, skriver Lotte Hedeager i sin nye bok.



Les mer i Dagbladet

Dette innlegget er allerede blitt lest.64179.ganger

Legg inn en kommentar