Kan disse hestene knuse de urnordiske mytene?

VEGGERSLEVHESTEN:

VEGGERSLEVHESTEN: Funnet i Veggerslev på Djursland på Jylland, datert til 600 e.kr..

Hvem var de fremmede som kom hit og rissa runer i folkevandringstiden?

(Publisert 13.oktober 2014 kl. 15.56, sist oppdatert mandag 4.april 2016 kl. 06.06)

«Forestillingen om den norrøne kulturen som urørt av utenforstående er dypt forankret i menneskene i Norden. Men mye tyder på at vår kultur er langt sterkere påvirket av utenforstående enn vi liker å tro.»

Bjørn Storflåtan portrett2BJØRN BRATTEN skriver om historie på Østkantliv

I våre dager flommer kommentarfeltene over av hatske utfall mot våre nye landsmenn, og mot politikerne som lar dem ødelegge «vår» kultur. Men mye tyder på at vår kultur er langt sterkere påvirket av utenforstående enn vi liker å tro. 

Les også: De norske og nordiske heltekongene var av hunisk avstamning?
Les også: Gullhornene skapte de urnordiske mytene..
Les også: Så hvem er denne Odin – og alle hans soldater?

Språkforskerne på 1800-tallet, som slet for å finne mening i teksten på de mystiske eldre runene, det fremste symbolet på vår eksklusive og opphøyde kultur, slik vi tenker om dem, pekte på et ukjent og gåtefullt språk som de kalte urnordisk, et fenomen som fortsatt råder grunnen, halvannet hundreår seinere. 

EGGJASTEINEN: Den lengste og mest spennende av de eldre runetekstene, datert til rundt 600-tallet, med 190 tegn. Skal ifølge språkforskerne handle om et forlis på Sognefjorden, men hvorfor har runekunstneren tegnet et stort riss av en hest i full rustning på steinen sin..

EGGJASTEINEN: Den lengste og mest spennende av de eldre runetekstene, datert til rundt 600-tallet, med 190 tegn. Steinen er 160 x 70 centimeter stor, selve hesten rundt en halv meter lang og drøyt 25 cm høy.  Skal ifølge språkforskerne handle om et forlis på Sognefjorden, men hvorfor har runekunstneren tegnet et stort riss av en hest i full rustning på steinen sin..?

Kan et skjerpet blikk på en runestein fra Sogn bidra til at mysteriet rundt språket på de eldre runene blir løst? 

En hest i full mundur

En hest i full rustning er tydelig rissa inn mellom tekstlinjene på den berømte Eggjasteinen, en av de lengste og mest spennende tekstene på de eldre nordiske runesteinene. Men hesten er ikke nevnt i den nærmest ubegripelige tolkningen som språkforskerne har kommet fram til: 

A-linja:
Over mine kjære kastet det seg en liksjø/
keipene ble slitt i stykker for dem/
i den bortrøtte mastetoppen. Hvem førte/
hæren over i hitt land?
Menneskefisken ved strømfurene ved Firnøy/
svømmende i fokket/
fra landet med de lyse vanger.. 

B-linja:
(han) som utvirke rikdom og lykke. 

C-linja:
Ikke i sol søkes det,
og ikke med sverd,
til skåren stein;
ikke oppsøke den mann
som hyler over naken dauding,
(og) ikke forvillede menn, dette leiet! 

(Ottar Grønvik 1985)

Identisk hest

Så hva gjør en hest i full krigsmundur på en runestein fra 600-700-tallet som ble funnet på den gamle gravplassen på Eggja i Sogndal 5.juni 1917? Med en tekst som i følge runeekspertene skal handle om et forlis på Sognefjorden?

Ris eller ros? Vi tåler også nedovertommeler! Legg inn din kommentar i kommentarfeltet nederst i denne saken..

Det kan være vanskelig å forstå, særlig når vi vet at en nesten identisk hest ble funnet på en beltespenne fra samme tidsperiode i det såkalte Veggerslev-funnet på Djursland i Danmark, – og når både Veggerslev-hesten og den halvmeter lange hesten på steinen i Sogndal, begge åpenbart er kledt i en svært forseggjort rustning!
Var det vanlig den gang at gampene i indre Sogn – og på Djursland – gikk kledt som om de skulle i krigen? Eller handlet de eldre runene om noe annet – og mye større – enn det de nordiske språkforskerne forestilte seg på siste halvdel av attenhundretallet, i et miljø der nasjonsbygging og nasjonalromantikk var dagens melodi..? 

De hvite hunerne

I Tom Hollands historiske dokumentarbok «I skyggen av sverdet» (Riverhead Books 2012, utgitt på Gyldendal Pocket i 2014) om framveksten av islam, forteller forfatteren om et blodig slag på Gorgan-sletta på slutten av 400-tallet mellom perserkongen Peroz og heftalittene, også kalt de hvite hunerne.
Forfatteren omtaler perserkongens hær som verdens dødeligste angrepsstyrke, med ryttere iført rustning med hjelmer så dyktig utformet at de så nøyaktig ut som et menneskeansikt, med brystplater, benskinner og hansker av jern. 

– Rytterne måtte løftes opp i sadelen på sine væpneres skuldre, før de sporet hestene, som også var kledt i rustning og plater, skriver Tom Holland. Heftalittene hadde gravd en stor grøft over mesteparten av sletta, som de så hadde dekket med et tynt lag av siv og jord. Med hest og lanse falt perserne ned i grøfta og trampet over sine medsoldater slik at alle ble tilintetgjort.

En tilfeldighet?

Var det så bare en tilfeldighet at hesten på Eggjasteinen og på beltespennen i Djursland, begge skapt et drøyt hundreår etter slaget på Gorgan-steppene, dukket opp på to forskjellige steder i de nordiske områdene, på nær sagt identiske avbildninger?
Eller snakker vi om datidens mest rystende samtidsdokumenter, som forteller om dramatiske og voldsomme begivenheter på linje med verdenskrigene og tvillingtårnene i våre dager?
Hvem av bøndene og veidemennene i Sogndal på 600-700-tallet var så skriftkyndige, og så engasjert og informert om perserkrigene på slutten av 400-tallet, eller andre kriger der hestene haddde rustning, om det nå var jern eller lær, at de risset 190 runetegn og en forseggjort og krigsutrustet hest på en stein?
Uten å omtale hesten i teksten?

Odin var Attila?

Arkeologiprofessor Lotte Hedeager, leder for Institutt for arkeologi, konservering og historie ved Universitetet i Oslo, mener at Snorre Sturlason, som skriver i forordet til Edda at den tyrkiske hærføreren Odin reiste til våre områder med folk og språk i folkevandringstiden, – kan ha forvekslet Odin med hunerkongen Attila og hans okkupasjonsferd over Europa på 400-tallet. (Hedeager: Iron Age Myth and Materiality – An Archeology of Scandinavia AD 400- 1000 (Routledge 2011).
Professor Hedeager mener Attila og hans huniske nomadestammer, som hersket over et enormt område fra Rhinen til Kaspi-havet på 400-tallet, etter romerrikets fall, kan ha vært forfedre til norske og nordiske heltekonger som Olav Tryggvason og Olav den hellige..

En klar og tydelig A

Så hvilket språk snakket – og skrev – hunerne? Kanskje et sted å starte? De første runetegnene – bortsett fra det aller første – på det vi kan kalle bildeteksten (B-linja) på Eggjasteinen – den korte skriften som står rett bak hodet til hesten, er så uleselig at språkforskeren har valgt å sette sin tolkning i parentes: (han), ikke fordi det er noe spesielt som skulle tyde på at det er dette runeskribentene har ment, men fordi det er det ordet han trenger for å få tolkningen sin til å gå opp.

Men den aller første runa på denne linja er faktisk en klar og tydelig A på Gullhornet-alfabetet. En vertikal strek med et lite kryss på midten. Et ord som at betyr hest på tyrkisk, også på gammeltyrkisk..

Dette innlegget er allerede blitt lest.89294.ganger

3 comments for “Kan disse hestene knuse de urnordiske mytene?

  1. Oppgitt
    31 mars 2016 at 14:32

    Personlig synes jeg denne teorien er ganske søkt. For det første var det utbredt å kle hester i rusting i store deler av Europa, så at det ene slaget som nevnes i den ene romanen skal ha hatt innvirkning på kunst fra Skandinavia er høyst usannsynlig. For det andre er det velkjent at skandinaver har hatt mye kontakt med resten av kontinentet, mer da enn nå vil jeg påstå, så at du blander inn hunerne er overflødig. Dessuten er det en bredt akseptert forklaring på den kristne Snorres «teori», at han skrev om Odin til høvding for ikke å bli beskyldt for kjetteri. Odin som karakter er eldre enn hunerne, så for meg blir hele artikkelen grøt basert på fiksjon og løse teorier.

    • red
      1 april 2016 at 17:44

      Professor Hedeagers bok om Odin og Attila er offentliggjort på det anerkjente viitenskapsforlaget Routledge og kan neppe avfeies som «grøt basert på fiksjon og teorier». Og vi kan vel være enige om at det neppe var vanlig at bøndene i indre Sogn brukte rustninger på hestene sine når de pløyde jorda oppe på Eggja i Sogndal? Og hvorfor skulle en runestein med 190 forseggjorte tegn også gi plass til en hest i full rustning, mens historien på steinen i følge dagens runeeksperter ikke med et ord nevnte denne hesten. Merkelig, og spennende!

  2. arcticstar2013
    3 april 2015 at 09:04

    Fin artikkel, men jeg syns fortsatt det finnes incitament for å hevde vår norsiske kultur som urørt, siden vi ikke ble utsatt for de europeiske angrep på kulturer gjennom århundredene. Vi er ikke inkludert i malstrømmen som har pulverisert europas folkeslag, inkludert vår modernistiske nåværende era. Dagens strømning er den første kulturendring som nordmenn ikke har valgt selv.

Legg inn en kommentar