Utvalg vil endre pressestøtten og frita medier for arbeidsgiver-avgift – og nå øker avisopplagene igjen!

STØRST: VG og Dagbladet er landets største aviser, VG et solid hestehode foran, når vi ser alle plattformer samlet, her også øverst i avisstativet hos Joker i Sigurdsgate på Tøyen tirsdag kveld.. (Foto: Bjørn Bratten)

SKAL DØ: Avisopplagene øker igjen. Men nå gjelder det for avisene å intensivere omleggingen til det digitale, vekk fra papiraviser, mener forsker. Tirsdag kom Mediemangfoldsutvalgets anbefalinger til kulturministeren om hvordan staten bør håndtere mediekrisa..  (Arkivfoto: Bjørn Bratten)

100 aviser øker opplaget!

(Publisert tirsdag 7.mars 2017 kl. 10.26, sist oppdatert onsdag 8. mars kl. 00.29)

Mediemangfolds-utvalget, som la fram sin innstilling for kulturministeren tirsdag, foreslår å endre pressestøtten, frita medier for arbeidsgiveravgift og gjøre NRK til en stiftelse, skriver Aftenposten. De nye tiltakene som foreslås kan koste nesten 850 millioner kroner i året.

Utvalget, som har kommet til enighet på alle punkter, mener situasjonen er så spesiell at det er lett å begrunne økt ressursbruk. Økonomien i norske medier er sterkt svekket de siste årene, skriver avisa.
– Vi kunne økt pressestøtten kraftig, men vi tror det er bedre med helt generelle virkemidler som fritak fra arbeidsgiveravgift og en viss utvidelse av momsfritaket, sier utvalgsleder, Fritt Ord-sjef Knut Olav Åmås til Aftenposten.

– Hva tror du Finansdepartementet vil si om å fjerne 500 millioner i arbeidsgiveravgift?

– Jeg tror ikke Finansdepartementet vil lese særlig mange sider i denne utredningen med spesielt stor glede. Når det er sagt, så har vi allerede en differensiert arbeidsgiveravgift i Norge, for eksempel med fullt fritak i de nordligste fylkene. Det får bli politikernes oppgave å finne ut hvordan dette skal finansieres, sier Åmås.

Ap positiv

Mediepolitisk talsperson Arild Grande i Arbeiderpartiet er positiv til flere av tiltakene som ble lagt frem tirsdag.
– Det nye her, nemlig fritak fra arbeidsgiveravgift i en periode, er kanskje det mest krevende forslaget, sier Grande.

Han sier partiet må studere forslaget nøye før de kan gi en vurdering av det. I utgangspunktet ønsker Ap at mediestøtten går direkte til journalistikk.

– Vi bør være varsomme med å innføre støtteordninger som kan føre til at gevinsten hentes ut i form av enda høyere lederlønninger og utbytte, mens redaksjonene fortsetter å nedbemanne. Her synes jeg ikke utvalget svarer så godt som vi hadde håpet, sier Grande.

Geir Jørgen Bekkevold i Kristelig Folkeparti sier til NTB at partiet er spesielt interessert i å se på hvordan fritak fra arbeidsgiveravgiften kan la seg gjennomføre.

Digitale abonnenter

Samtidig med nyhetene rundt mediestøtten kommer meldingen om at flere aviser kan vise til vekst i abonnements-inntekter og brukerbetaling. Hos Amedia fikk 48 av 62 lokale mediehus opplagsvekst i fjor. Takket være digitale abonnementer er det for første gang på lenge nesten 100 aviser som øker opplaget, skriver Aftenposten.

Nyheten om den positive utviklingen i abonnementstallene kommer blant annet fram i opplagstallene, som legges fram onsdag.
For de fleste er det digitalt salg som driver veksten. For eksempel vokser Fredriksstad Blad med hele 12,79 prosent, en vekst på 2286. Klassekampen vokser med 1766 aviser, og Aftenposten junior nærmer seg 30.000 med en vekst på 2731.

Dagbladet taper stort på papir, men et digitalt «opplag» på 29.071 gjør at det blir en pen vekst i netto opplag. Verdt å merke seg er det at VG ikke rapporterer sitt digitale opplag her, men VG+ meldte tidligere i år om 100.000 abonnenter. Altså mer enn papiropplaget, som nå er på 96.988.

Sikkerhetsnett

Medieforsker Erik Wilberg mener det viktigste politikerne nå kan gjøre for å sikre sterke norske medier i fremtiden, er å gi bransjen et økonomisk «sikkerhetsnett» som sørger for at de kan omstille seg fra papir til digitale flater uten å havne i økonomisk ruin.

Mediemangfoldsutvalgets Knut Olav Åmås slapp katta ut av sekken tirsdag formiddag når det gjelder det man mener bør være statens svar på den rådende mediekrisa.
I 2017 «sponser» staten NRK og de andre mediene med tilsammen ca. 7,7 milliarder kroner. Men brukes pengene riktig? Og hvilke mål bør staten ha for mangfoldet av medier i Norge?, er spørsmålene dette utavlget har stilt seg.

Og her er utvalgets forslag: 

  • Momsfritaket (som i dag utgjør ca. 1,6 milliarder kroner) blir utvidet til alle nyhets- og aktualitetsmedier og

  • Momsfritaket utvides også til salg av enkeltartikler (i dag er momsfritaket knyttet til løssalg og abonnementsinntekter).

  • Et tidsavgrenset fritak på fire år fra arbeidsgiveravgiften for nyhetsbaserte norske medieselskaper. Dette er det mest kostbare tiltaket som foreslås, og ifølge Åmås det viktigste. Norske aviser betaler i dag ca. 500 millioner kroner årlig i arbeidsgiveravgift.

  • Produksjonstilskudd til nyhetsmedier blir videreført, men med flere justeringer. Blant annet blir det endringer i minstebeløpet som en avis kan få. Taket for hvor høyt tilskudd en avis kan få reduseres til 27 prosent av avisens driftskostnader.

Produksjonstilskuddet er i dag på 313 millioner kroner årlig. Pengene går hovedsakelig til lokalaviser og «meningsbærende» aviser som Vårt Land, Klassekampen og Nationen. Utvalget mener mottakerne må utarbeide planer for hvordan de kan gjøre seg mindre avhengige av støtten.

Tre nye tilskuddsordninger

  • 30 millioner kroner årlig til innovasjonsprosjekter for nyhetsmedier.

  • 20 millioner kroner til en støtteordning som skal stimulere til samfunnsviktig journalistikk.

  • 20 millioner kroner til en tilskuddsordning for nyhetsmedier som er gratis for brukerne.

Beløpet på 850 millioner som man antar forslagene kan koste inkluderer økonomisk støtte til en kommersiell allmennkringkaster (TV 2). Utvalget har tildigere foreslått at TV 2 kompenseres med 135 millioner kroner i året.

Utvalget har vurdert en rekke spørsmål, deriblant ny finansiering av NRK, fordeling av pressestøtten til aviser, skattelegging av Google og Facebook og hvordan viktig journalistikk best kan finansieres.

Åmås sier det er viktig at Norge bidrar i det internasjonale arbeidet som foregår for å skattelegge selskaper som Google og Facebook.

NRK-avgift

Utvalget kommer også med sine siste innspill til en modell for ny NRK-avgift. Dette er innspill til modellene som ble lagt fram før jul, i stortingsmeldingen om ny finansiering av NRK, skriver Dagbladet.

Åmås forklarer at de mener det er viktig at den nye finansieringsmodellen ivaretar NRKs uavhengighet, at innkrevingsformen har legitimitet, at det er en framtidsretta modell og har en viss sosial profil. De mener at husstandsavgift eller en apparatnøytral avgift er det beste.

En husstandsavgift vil si at hver husstand betaler medieavgift, mens en apparatnøyral avgift er en avgift på alle apparater som gjør det mulig å konsumere NRKs innhold.

Dette innlegget er allerede blitt lest.157.ganger

Legg inn en kommentar