Lambda igjen: Refser Arbeiderpartiet — juryen går fri..

LAMBDA: Arkitektur-rektor refser Arbeiderpartiet — og roser SV etter Lambda-krigen.. (Ill.: Herreros Arquitectos)

LAMBDA: Arkitektur-rektor refser Arbeiderpartiet — men nevner ikke juryarbeidet, der han selv var med.. (Ill.: Herreros Arquitectos)

«Stol ikke på Arbeider-partiet..»

Stol ikke på Arbeider-partiet i arkitektur- og byutviklings- spørsmål, skriver rektor ved arkitektur-høyskolen, Karl Otto Ellefsen, i et innlegg i Aftenposten i dag, der han gir til beste Ti ting å lære av Lambda-prosessen. Her refser han både høyt og lavt og vidt og bredt, bortsett fra juryen, der han selv satt.

Av BJØRN BRATTEN, Østkantliv

Arbeiderpartiet, Frp og mediene får hardest medfart: — To ganger har Arbeiderpartiet gått til valg for å stoppe bygging av resultater fra internasjonale arkitekter; først OMAs prosjekt på Vestbanetomta, og deretter Munch-museet i Bjørvika. Argumentasjonen har begge ganger vært svært lummer og har blandet estetiske vurderinger med lokaliseringsvurderinger, skriver Ellefsen.

— Enda verre er det at partiet ikke synes å bruke energi på å diskutere de mer  vesentlige spørsmålene i bypolitikken i Oslo, som boligspørsmålet, skriver Ellefsen, som altså ikke nøyer seg med å kritisere partiets behandling av Munch-museets plassering.

Roser SV

Og mens altså Arbeiderpartiet får det glatte lag for å blande estetiske vurderinger med lokaliseringsspørsmål, og snu hele to ganger i saker som berører arkitekt-konkurranser, hyller Ellefsen Oslo SV, som endelig skjønte poenget — selv om altså SV har skiftet mening tre ganger bare i Lambda-spørsmålet.

Det poenget som Ellefsen mener SV har skjønt er som følger, ifølge arkitektur-rektoren:

Feier til side

— Selvfølgelig kan et godt nytt Munch-museum bygges både på Tøyen og i Bjørvika. Museet i Bjørvika begrunnes med byrådets visjon om den nye fjordbyen, som de forlengst er i gang med å virkeliggjøre. Tøyenvalget bygger på en argumentasjon om at denne bydelen, og hele Østkanten, ikke skal frarøves noe den har, skriver Karl Otto Ellefsen, og feier dermed til side alle byutviklings- og andre poenger som har vært gjeldende i forhold til Munch-museet på Tøyen.

Siden arkitektur-rektoren og jurymedlemmet Ellefsen har så liten respekt for lokaliseringsspørsmål kan det være interessant å sitere hva tidligere Dagsrevysjef Eivind Otto Hjelle bemerket i en interessant artikkel for et par år siden:

Det kommunale stebarnet

— Nå er det på tide at de folkevalgte taler dette kommunale stebarnets sak (Munch-museet red.anm.), skriver Hjelle, som fastslår at som et kommunalt anliggende, et forvaltningsspørsmål, har kunstens særegne krav og arbeidsoppgaver ikke hatt noen plass. Allerede i museets første år fastslo den daværende kulturrådmannen at det ikke skulle drives forskning.

— Derfor skal man ikke bli forundret når byggeplanene for Munch-museet skulle behandles i byutviklingskomiteen, skriver Hjelle.

— På dette stadium i prosessen passer det for kommunale ledere å definere Edvard Munch som en brikke i byutviklingen sammen med Deichmanske hovedbibliotek, noen hundre studentboliger og andre leiligheter, samt gondolbanen til Ekebergrestauranten.

Reguleringssak

— Munch-museet behandles altså ikke som egen sak, men som del av et reguleringsforslag. Forslagsstiller er ikke Munch-museet eller Byrådsavdelingen for kultur og utdanning, men det private aksjeselskapet Hav Eiendom A/S og Plan- og bygningsetaten. Dette er ikke ulogisk, siden arkitektkonkurransen om Munch-museet var en del av en større «Plan- og designkonkurranse» om Bjørvika, som den store grunneieren i området, Hav Eiendom skrev ut i 2008, skriver Hjelle.

— Ikke ulogisk, men saklig sett forkastelig. Ansvaret for byens mest prestisjefylte nye kulturbygg skulle aldri vært overlatt Havnevesenets eiendomsselskap. Det viste også selve konkurransen. Av innbydelsen fremgikk det klart at formålet ikke først og fremst var å utforme et museum, men å utvikle et stort tomteområde.

«Den kommersielle verdien»

— Det viktigste var «at forslagene viser hvordan utbyggingen av museet kan kombineres med den øvrige bebyggelsen på en måte som optimaliserer den kommersielle verdien av eiendommene», skriver Hjelle.

— Denne konkurransen er kort sagt ikke noe holdbart utgangspunkt for å bygge et nytt, tidsmessig museum for Edvard Munchs kunst.. Fordi dens krav ikke retter seg mot museets indre liv og dets internasjonale forpliktelser blir valg av vinner på siden av det egentlige behovet, skriver Hjelle, som fastslår at blant de 13 jurymedlemmene var det bare én med museumsfaglig kompetanse: Avdelingsdirektøren for Bergen Kunstmuseum.

Dette innlegget er allerede blitt lest.1365.ganger

Legg inn en kommentar