Er denne mannen på vei mot verdens medie-herredømme?

VERDENSHERREDØMME:  Hvis Facebook-gründer Mark Zuckerberg lykkes med sitt utspill mot verdens største mediehus ved å tilby dem adgang til å publisere sine saker direkte på Facebook, kan han sitte med verdensherredømmet.., skriver Aftenpostens mediekommentator. Er vi på vei tilbake til Norsk Lysningsblad, spør Østkantlivs kommentator..

VERDENSHERREDØMMET: Hvis Facebook-gründer Mark Zuckerberg lykkes med sitt utspill mot verdens største mediehus ved å tilby dem adgang til å publisere sine saker direkte på Facebook, kan han sitte med verdensherredømmet.., skriver Aftenpostens mediekommentator. Er vi på vei tilbake til Norsk Lysningsblad, spør Østkantlivs kommentator..

Er vi på vei tilbake til Norsk Lysingsblad, spør Østkantliv..

(Publisert lørdag 23.mai 2015 kl. 10.57)

De siste ukene har Facebook-gründer Mark Zuckerberg (31) tatt to sjumilssteg mot verdensherredømme, skriver Aftenpostens mediekommentator Joachim Lund denne uka. Lykkes Facebook-sjefen nå, blir det et historisk vendepunkt, skriver Lund:

Av BJØRN BRATTEN, Østkantliv

– Det første skrittet tok Zuckerberg da han begynte å teste en søkefunksjon på Facebook som kan torpedere Google. Det neste da han overtalte noen av klodens største mediegiganter til å publisere innholdet sitt direkte på Facebook – i et raskt og lekkert grensesnitt med det talende navnet Instant article.

DYSTRE UTSIKTER: Aftenpostens mediekommentator, Joachim Lund, tegner dystre fremtidsutsikter dersom Mark Zuckerberg lykkes, i hvert fall for norske og internasjonale medier..

DYSTRE UTSIKTER: Aftenpostens mediekommentator, Joachim Lund, tegner dystre fremtidsutsikter dersom Mark Zuckerberg lykkes, i hvert fall for norske og internasjonale medier..

– Det kan bety at du som Facebook-bruker i fremtiden sjelden trenger forlate Facebook-universet – og at Zuckerberg så å si har kuppet internett. Mohaha, skriver Lund, i et forsøk på å lydmale den skrekken vi alle føler når vi ser et spøkelse som har et potensiale til å skremme oss skikkelig.

Tilbake til lysningsblad?

Så er vi på vei tilbake til Norsk Lysingsblad?, spør vi her på Østkantliv-bloggen. Norsk Lysingsblad var det trykte organet, redigert av Staten selv – som sørget for å dekke den norske befolkningens antatte behov for kunnskap om offentlige forordninger og tiltak, konkurser, proklama, you name it..

Les også: Ap vil skattelegge Facebook og Google..

For noen tiår siden ble den trykte papirutgaven – som da hadde utkommet daglig siden 1883 – nedlagt, i erkjennelsen av at den demokratiske ordningen med en fri presse kunne ta seg av den jobben. Pengene fra Lysningsbladet ble overført til pressestøtten og siden har det vært avisenes oppgave å informere offentligheten.

TILBAKE TIL LYSNINGSBLAD?: Slik så det ut i den norske offentlighet den gang Norsk Lysningsblad sto for det som var av kunngjøringer og diverse meddelelser fra de offentlige yndigheter til befolkningen. Her har Nasjonalbiblioteket gravd fram det siste  papireksemplaret som er digitalisert, fra

TILBAKE TIL LYSNINGSBLAD?: Slik så det ut i den norske offentligheten den gang Norsk Lysingsblad sto for det som var av kunngjøringer og diverse meddelelser fra de offentlige myndigheter til befolkningen. Her har Nasjonalbiblioteket gravd fram for oss det siste papireksemplaret som er digitalisert, fra nyttårsaften, 31.desember 1970.. (Faksimile: Nasjonalbiblioteket)

Pusekatter og andre kosedyr

Men Norsk Lysingsblad fins fortsatt – i digital utgave. Det er bare å grave den opp fra historiens slagghaug hvis det skulle vise seg at det drøyt hundreårige eksperimentet med en fri presse, uredigert av myndigheter, slår feil – på grunn av oppkomsten, blant annet med Mark Zuckerbergs hjelp, av såkalte sosiale medier hvor bortkomne pusekatter og andre kosedyr er blant de uredigerte attraksjonene. 

– Det skal litt til for å utkonkurrere Google, for å uttrykke det forsiktig. Facebooks Instant article, derimot, kan forandre medielandskapet, skriver Joachim Lund.

Cruella de Vil

– Facebook har noe vi i mediene gjerne vil ha: 1,4 milliarder brukere. Mediene som blir med skal fortsatt kunne selge annonser til sine egne saker (eller overlate salget til Facebook), og få full tilgang til målinger og data om hvordan saken blir lest og delt.

– Det minner om scenen der Cruella de Vil forsøker å lokke til seg valpene i 101 dalmatinere. Det virker fristende å dilte etter, skriver Aftenpostens kommentator.

Les også: Facebook vil samarbeide med mediegigantene..

Facebook har allerede inngått avtaler med tunge, seriøse aktører som The New York Times, The Guardian, Buzzfeed, NBC News, National Geographic, BBC, The Atlantic, Bild og Spiegel Online. Men mange av dem er nøye med å understreke at Facebook-avtalen er et kjempe-eksperiment de forbeholder seg retten til å avblåse.

Ambivalens

– Norske medieledere møter frieriet med betydelig ambivalens, bemerker Joachim Lund. – De frykter at Zuckerberg vil gi dem et håndtrykk med den ene hånden og røske bort teppet under dem med den andre.

«Vi har applaudert dem inn og vært mikrofonstativ og brukt de beste redaksjonelle flatene på tekstreklame og å promotere dem, både de kommersielle og allmennkringkasteren, uten å forstå at dette kanskje er vår aller største konkurrent», sa Tinius-direktør Sindre Østgård under Mediedagene i Bergen nylig.
– Det har han rett i. Delvis, skriver Lund.

For Facebook er også vår beste venn – det amerikanske medier kaller frenemy.

Ris eller ros? Legg inn din kommentar i kommentarfeltet nederst i historien..

Kanskje kan Instant article redde norske aviser ut av pengeknipen. Men til hvilken pris?, spør Joachim Lund og ramser opp en håndfull av de talløse eksemplene på at Facebook, for å tekkes lesere verden over, sensurerer bort det vi her i det kalde nord oppfatter som latterlig uskyldige ytringer og bilder.

Historisk vendepunkt

– I dag kommer rundt 20 prosent av trafikken i både Schibsted-avisene og A-Media fra Facebook. Det er bare å krysse fingrene. Journalistikken trenger nye inntektsmuligheter. Men det kan være lurt å være oppmerksom på at denne hestehandelen innebærer et historisk vendepunkt; Mediene gir fra seg redaksjonell makt i bytte mot flere lesere – og kanskje større inntekter.

– Zuckerberg har allerede balletak på mediene – og nå strammer han grepet. Klarer han i tillegg å torpedere Googles søkemonopol, har han den hele, vide verden i sin hånd, skriver Aftenpostens mediekommentator.

Dette innlegget er allerede blitt lest.6108.ganger

2 comments for “Er denne mannen på vei mot verdens medie-herredømme?

  1. 24 mai 2015 at 15:54

    Hva som enn rammer journalistikken, så må den finne løsningene selv. I hvert fall ikke stole på Mr. Zuckerberg og hans like.

  2. red
    23 mai 2015 at 12:22

    Millioner av mennesker verden rundt er blitt avhengige av facebooks likes-kultur. Kanskje vi skulle forby likes? Neida, bare kødda..

Legg inn en kommentar