«Operaen er blitt Norges største grendehus..»

Henning-Høholt-200x200KRITIKER: Henning Høholt, redaktør i Kultur-kompasset.no.

Operadirek-

tøren må gå, 

mener opera-

kritiker..

 

Operaen er blitt Norges største grendehus, mener opera-, ballett- og musikk-kritikeren Henning Høholt i en kronikk i Aftenposten denne uka, der han ramser opp ni grunner til hvorfor han mener operaen i Bjørvika har mislykkes. 

Kronikken, som er skrevet i forbindelse med at det i dag, fredag 12.april, er fem år siden operaen i Bjørvika ble åpnet, har tidligere vært trykket på kulturnett-stedet Kulturkompasset, der Henning Høholt er sjefredaktør. 

 

MÅ GÅ: — Feilen med operahuset kommer fra toppen. Operadirektør Tom Remlov (bildet) bør ikke få forlenget sitt åremål, mener Henning Høholt..

MÅ GÅ: — Feilen med operahuset kommer fra toppen. Operadirektør Tom Remlov (bildet) bør ikke få forlenget sitt åremål, mener Henning Høholt..

Høholt mener man nå har sjansen til å rette opp situasjonen, med ansettelse av ny operasjef, og et spørsmål om den øverste sjefen, Tom Remlov, skal få forlenget sitt åremål. Det bør han ikke få, mener Henning Høholt.

— Operaen har hatt en historisk sjanse til å presentere opera og ballett for det norske folk, ikke venne det av med å gå i operaen på grunn av manglende forestillinger, mener Høholt.

Punkt én i hans argumentasjonsrekke er at operaen har hatt for få forestillinger. Operaen har hittil ikke hatt flere forestillinger på hovedscenen enn det de hadde på Youngstorget, mener han. Det var ikke dette Stortinget ble forespeilet da de i 1999 vedtok å bygge et nytt operahus, skriver Henning Høholt. Høsten 2012 hadde operaen to — 2 — produksjoner på hovedscenen, Butterfly og Flaggermusen. Ingen operahus i Europa har så få forestillinger, mener Høholt.

 

INTERESSANT: En av de forestillingene som har vært interessante, som Tannhäuser(bildet),  var planlagt av den tidligere ledelsen.. (Foto: Erik Berg)

Han peker på under punkt 2 om Kunstnerisk Stagnasjon, at de forestillingene som har vært av interesse, som Tannhäuser, Lulu, Jorden rundt og sist, men ikke minst, Don Carlos, som var en coproduksjon med Covent Garden og The Met, alle var planlagt av den tidligere ledelsen. De andre produksjonene har vært helt på det jevne, mener Høholt.

 

VANSTYRE: Fjorårets oppsetning av Flaggermusen, var svært lite oppsiktsvekkende, bortsett fra sløsing med penger, mener Henning Høholt.. (Foto: Erik Berg)


Under punkt 3, Økonomisk Vanstyrepeker Høholt på fjorårets oppsetning av Flaggermusen, en forestilling som var svært lite oppsiktsvekkende, bortsett fra sløsing med penger, mens den gamle, klassike var fullt brukbar, og bedre!

— Samtidig kunne balletten ha spilt i hvert fall ti ekstra foestillinger av den populære Nøtteknekkeren, og tjent penger. I stedet inviterer Nasjonalballetten et gjestekompani, NDT, som koster institusjonen atskillig hundre tusener.

Henning Høholt skriver at operaen er blitt Norges største grendehus:

— Det var ikke meningen. For hvert utleie må forestillinger strykes, skriver Høholt, som også tar fatt i poenget med at operaen ikke har plass til å feire to av de største i operaens historie, — Verdi og Wagner. Hvordan er det overhode mulig i et operahus?, spør Henning Høholt.

Henning Høholt går gjennom navnene på en lang rekke verdensstjerner, som Pavarotti, Domingo, Giacomini, Terfel og Bartoli som de siste årene på Youngstorget og det første året i Bjørvika besøkte operaen. Det første året var et festspill av høydepunkter. Så forsvant de meste, ikke minst antall forestillinger, skriver han. 

— Hvorfor spiller man ikke repriser av Carmen og Don Carlo? — sistnevnte spilte nærmere en million kroner pr. kveld!

— Det verste er at gamle Tryllefløyten og Tosca, noe som operaen burde leve av i årevis, er forsunnet. På Youngstorget varte Boheme i 40 år, Tryllefløyten og Tosca i 25 år.

Henning Høholt er ikke i tvil om hva som er feilen i operahuset i Bjørvika. Det finner vi under punkt 7: Topptung administrasjon.

— I ledergruppen er de kunstnerisk ansatte i mindretall. Markedssjefen er sidestilt operasjefen.. Som i teatrene og de fleste operahusene må toppsjefen være ansatt på kunstneriske premisser. Direktøren ved norsk teatre er underlagt teatersjefen. Budsjett og økonomi er støttefunksjoner i et teater, ikke et mål i seg selv, skriver Henning Høholt.
_bb/

 

Oppdatert onsdag 17.april: Operadirektør Tom Remlov skriver i et innlegg i Aftenposten i dag at kronikken som Aftenposten trykket på fem årsdagen for åpningen av operaen i Bjørvika var lite egnet som utgangspunkt for  en debatt om hvorvidt operaen spiller den rollen som den bør spille, om man får det publikumet man skal ha, eller om det som leveres er godt nok, som han sier.

Tom Remlov skriver bl.a. at på hovedscenen spiller man nå i snitt ca. 175 opera- og ballett forestillinger i sesongen, mot et snitt på vel 120 de siste årene på Yougstorget. Dette representerer en økning på rundt 40 prosent, mener operadirektøren.

Remlovs tilsvar på kritikken refererer til opera- og ballett-forestillinger samlet, uten å gå i detalj om de spesifikke opera-oppsetningenes kvalitet og antall, slik Høholts kritikk gjør, og går heller ikke inn på hovedpoenget til kritikere som Høholt om styringformen på operaen, der den kunstneriske sjefen er underordnet sjefen for budsjett og økonomi.

Slik avslutter Remlov sitt innlegg: ..når kronikkforfatteren kaller oss grendehus er det egentlig en hedersbetegnelse: Vi er blitt et hus for den store grenda som heter Norge.

 

Dette innlegget er allerede blitt lest.4796.ganger

Legg inn en kommentar