Femmere i kø til «Cabaret» på Oslo Nye Teater: «Vi er i Berlin i 1930, og vi er her, nå!,» skriver Mona Levin..

KONFERANSIEREN: Hilde Louise Asbjørnsen spiller den ikoniske konferansieren når Oslo Nye Teater åpner for en nytappning av musical-klassikeren Cabaret torsdag: – Jeg veksler rett og slett på å være maskulin og feminin, sier hun. Spilles hver dag unntatt søndag og mandag kl. 19.30 fra 9. februar.. (Foto: Tine Poppe)

KONFERANSIEREN: Som androgyn og slesk, etterhvert herjet konferansier, holder Hilde Louise Asbjørnsen kabareten i stramme tøyer, helt inn i døden, skriver Aftenpostens Mona Levin. Spilles hver dag unntatt søndag og mandag kl. 19.30, lørdager kl. 18.00, siste gang 13.mai.. (Foto: Tine Poppe)

«Her er knapt et hakekors eller en hanemarsj, men noe gnager under all moroa..»

(Publisert mandag 6.februar 2017 kl. 03.05, sist oppdatert fredag 10.februar kl. 16.49)

– Den danske regissøren Peter Langdals premiss settes i åpningen: Hele ensemblet kommer ramlende inn, setter seg på scenekanten og ser ut på publikum. De ser på oss, vi ser på dem, vi ser oss selv i dem, vi er hverandre. Vi er i Berlin i 1930 og vi er her, nå, skriver Aftenpostens Mona Levin etter Cabaret-premieren på Oslo Nye Teater torsdag. Hun gir en femmer på sin karakterskala, under tittelen Musikalsk suveren klassiker.

– Direkte paralleller trekkes ikke, men referansene er mange og meningstunge. Her er knapt et hakekors eller en hanemarsj, men noe gnager under all moroa, skriver Levin. Og alle er så alminnelige. Alminnelige horer og halliker, alminnelige slitere, medløpere, alminnelige nazister på vei opp. Den som ser at festen er over er en ung amerikaner, Cliff (en sjarmerende Lars Berge):

«Hvis du ikke er mot dette, er du en del av det!» roper han – for døve ører.

Androgyn og slesk

– Langdal har klokt avkortet første akt, kjører et veldig tempo hele tiden, og får dermed plass til musikknumre som ofte går ut: «Er det min tur» (der Solveig Andsnes synger nydelig som Sallys indre stemme) og «I don’t care very much» – begge er musikalske høydepunkter, mener Levin.

– Som androgyn og slesk, etterhvert herjet konferansier, klovn av Marcel Marceau-type, multiseksuell og kanskje dobbeltkulturell, holder Hilde Louise Asbjørnsen kabareten i stramme tøyler, helt inn i døden. Camilla Bjørnvads skjeve og antydende scenografi og Bjørn Undseth søkelys bærer med seg en undergangsstemning, og i andre akt er det som man fornemmer tilfluktsrommene som snart skal tas i bruk.

Frampek til Berlins ruiner

– Når Birgitte Victoria Svendsen (Fräulein Schneider) forsvarer sitt valg med at hun vil overleve – hun våger ikke gifte seg med en jødisk mann – er det som et frempek til Berlins ruiner. Hun og Nils Ole Oftebro (Herr Schulz) fremstår som forestillingens hovedpersoner, utsøkt rørende, aldri klissete, og dypt menneskelige. Frukthandlerens appelsiner ruller som granater utover den skrå scenekanten til slutt, skriver anmelderen.

Ingvild H. Bygdnes’ velsyngende og -dansende Sally Bowles er av adskillig hardere slag enn ellers, kjærlighetshistorien nedtones ved at hun er så alkoholisert, selvopptatt og grunn. Morten Røhrts Ernst Ludwig, med Quisling-sveis, har en insisterende sjarm. Danserne er akkurat så lurvete som de skal være. Gode er de, særlig når de viser seg fra sine mest skrevende sider, og Thea Bays koreografi er talende vulgær.

Hovedrollen

– Den egentlige hovedrollen i Cabaret har musikken, mener Mona Levin.
– Den har levd sitt eget liv i 40 år, og får også fornyet liv i Simon Revholts strålende arrangementer. Hans håndplukkede musikere er i matroneklær, helt diskret. De typisk rå kabaretklangene og -rytmene er selvsagt helt på plass, litt klezmer er med, og i «Er det min tur?» taler en sær Sjostakovitsj-aktig saksofon i en kolliderende toneart teksten midt i mot. Et toppnummer, blant flere, skriver Aftenpostens Mona Levin.

SLESK OG ETTERHVERT HERJET:

HERJET: Hilde Louise Asbjørnsen som en androgyn og herjet konferansier.. (Foto: Tine Poppe)

VG: «..essensen i stykket er langt fra uaktuell..»

Cabaret er en trykk-koker av livsbejaende frodighet. Neste stopp; undergangen! I den spenstige oppsetningen på Oslo Nye ulmer det fra start til mål, helt fra den lekende og saftig duvende introen til en siste scene med rått tilsnitt, skriver VGs Borghild Maaland og kaster en femmer på sin terning.

– I denne versjonen sitter man igjen med en emmen følelse av at essensen i stykket er langt fra uaktuell. Det synliggjøres gjennom den gradvise overgangen fra lystig sensualisme til en langt mer bastant takt. Latteren stilner og setter seg fast, alt mens den ravende muntre festen går i oppløsning, skriver VGs anmelder.

– Regissør Peter Langdal har i sin spenstige oppsetning tillagt konferansieren en større rolle enn det som er vanlig. I Hilde Louise Asbjørnsen har han en konferansier som spiller på de fleste strenger.

Åleglatt

– Hun beveger seg åleglatt når det trengs, i blant skarpt observerende, og spiller ut rollens maskuline og feminine sider med nyanserte blikk og bevegelser. Hun/han er en person du aldri vet hvor du har, men som vet å manøvrere seg i de riktige farvann.

Ingvild Holthe Bygdnes er en tydelig utgave av nattklubbartisten Sally Bowles; en kvinne som vil ha det moro med menn og med gin, men som tydelig kjenner på både trass og smerte når hun står overfor valg hun helst ikke vil ta.  Lars Berge er en sjarmerende sparringspartner som hennes amerikanske kjæreste Bradshaw, skriver VGs Borghild Maaland.

Dagbladet: «Oslo Nyes 2017-versjon av Cabaret er tvers igjennom dramatisk bevisst..»

Oslo Nye Teaters Cabaret er en dragende dødsdans, skriver Dagbladets Lillian Bikset og kaster også en femmer på sin terning.
Asbjørnsens konferansier har en dels androgyn, dels feminin framtoning, men undertegnede oppfatter henne i alle fall konsekvent som kvinne. En fast kjønnsidentitet, altså, men også en flytende, fleksibel seksuell identitet eller orientering, skriver Bikset.

– Som den som kjenner musikalen vet: Dette siste deler hun med flere i musikalens rollegalleri. Skikkelsene i «Cabaret» eksperimenterer med livets gleder, og de seksuelle gledene er ikke unntatt.

– Regissør Langdal har åpenbart arbeidet godt og grundig med de enkelte skikkelsenes personligheter og motivasjoner. Det er synlig gjennom helhetlige, og samtidig nyanserte, rolletegninger i hele ensemblet. I tillegg til de tre sentrale, Asbjørnsen som konferansieren, Lars Berge som Cliff Bradshaw og Ingvild Holthe Bygdnes som Sally, fortjener Birgitte Victoria Svendsen som Fräulein Schneider og Nils Ole Oftebro som Herr Schultz å trekkes fram, mener anmelderen.

Lite naivitet

– Et interessant fellestrekk er at Langdal lar dem alle framstå som mennesker som tar bevisste livsvalg. De havner ikke tilfeldigvis i de situasjoner de havner i, de blindes ikke, de vurderer alternativer mot hverandre. Der er lite naivitet i denne Cabaret, og det gjør spesielt Cliff og Schulz til tydeligere, mer selvstendige rollefigurer enn de ofte framstår som.

– Cabaret er jo ikke bare ett av de musikalsk sterkeste verkene i musikalenes kanon, men også ett av de dramatisk sterkeste, og Oslo Nye Teaters 2017-versjon er tvers igjennom dramatisk bevisst. Også i de musikalske arrangementene. Allerede i startens «Willkommen» ligger der en militant aggresjon, et varsel, skriver Dagbladets anmelder.

«Her kan du tulle og tøyse og føle på undergangen i ett og samme åndedrag..»

– Jeg skjønte umiddelbart at dette kunne bli veldig fett! I mine øyne er dette blant de kuleste rollene du kan få. Her kan man spille på det veldig mørke, og det lette og lyse, og du kan tulle og tøyse og føle på undergangen i ett og samme åndedrag.

Det sier Hilde Louise Asbjørnsen, som spiller den ikoniske Konferansieren, i en nytapping av musical-klassikeren Cabaret, når teppet går opp på Oslo Nye Teater torsdag.
Selv om hun altså trekker i både flosshatt og dress, som den mannlige konferansieren, spilt av fantastiske Joel Grey i filmklassikeren fra 1972, spiller hun også tydelig på det kvinnelige:

– Tradisjonen tro lekes det litt med kjønn når konferansieren melder seg. Jeg veksler rett og slett på å være feminin og maskulin, sier hun til NTB, ifølge Aftenposten. Hun forteller om et skakt og skjevt scenerom, som fører tankene til et skipsdekk.

Målløs

–Du får nærmest en Titanic-følelse når du valser rundt der, jeg må faktisk passe meg så jeg ikke ramler av scenen, ler hun når hun beskriver rammene som omgir henne på en hektisk prøvedag.

Asbjørnsen forteller at hun ble målløs da teatersjef Kim Bjarke ringte henne for å fortelle om en fantastisk idé. Ville hun spille konferansieren i Cabaret?

At kontrastene er store mellom det frigjorte avantgardistiske kunstnermiljøet og samfunnet for øvrig i 1930-tallets Berlin, med nazismen i full fremmarsj, får den amerikanske forfatteren Clifford Bradshaw erfare når han ankommer Berlin, flytter inn på et slitent pensjonat og treffer kabaretsangeren Sally Bowles.

Udødeliggjort

Med musical-hits som Willkommen, Cabaret og mange fler har den prisbelønte musikalen fra 1966 erobret scener verden over. Den ble udødeliggjort i 1972 i Bob Fosses Oscar-vinnende film med Liza Minnelli og Michael York. Den politiske utviklingen i Europa har ikke gjort Cabaret mindre aktuell med årene, skriver teatret i forhåndsomtalen.

Regien er ved danske Peter Langdal og i rollene finner vi Hilde Louise Asbjørnsen, Ingvild Holthe Bygdnes, som Sally BowlesLars Berge, Birgitte Victoria Svendsen, Nils Ole Oftebro med fler – supplert av dansere og live orkester under ledelse av Simon Revholt.

Dette innlegget er allerede blitt lest.410.ganger

Legg inn en kommentar