Heidi Gjermundsen Broch seirer med «Tenk om» på Det Norske Teatret

SEIER: Stor seier på Det Norske Teatret for Heidi Gjermundsen Broch i musikalen "Tenk om", som hadde premiere i helga.. (Foto: Gisle Bjørneby)

SEIER: Stor seier på Det Norske Teatret for Heidi Gjermundsen Broch i musikalen «Tenk om», som hadde premiere i helga. Spilt siste gang tirsdag 31. mai.. (Foto: Gisle Bjørneby)

 

Aftenposten: Heidi Gjermundsen Broch er ideell i den doble hovedrollen. Dagbladet: Forestillingens største styrke ligger i sangprestasjonene..

(Publisert mandag 18.januar 2016 kl. 09.08, sist oppdatert mandag kl. 09.45)

Tenk om vi kunne styre skjebnen og ta enkelte valg om igjen. Vel, uansett ville jeg valgt å se Heidi Gjermundsen Broch i en hovedrolle. Hun håndterer skjebnen til de to utgavene av Marianne – Mari og Anne – med variasjon, varme, intensitet og glød.

Det skriver VGs anmelder Borghild Maaland med en femmer på terningen etter premieren i helga på Det Norske Teatrets forestilling Tenk om med Gjermundsen Broch i hovedrollene:
– Med små nyanser gir hun de to kvinnene hver sin identitet, samtidig som begge besitter de grunnleggende vemodige og sårbare følelsene «hva har jeg gjort med livet mitt», som gjerne kommer krypende under huden når man nærmer seg de førti, skriver VG-anmelderen.

Melodiene veksler mellom rene pop-ballader, via lavmælte viser, til blues-aktige riff. Ypperlig formidlet av teatrets sterke stall av musikalske skuespillere og det ni-manns sterke orkesteret.

Rollene rundt Mari – Anne, har noe vekslende betydning. Pål Christian Eggen er varm og nærværende som legen, og Jon Bleiklie Devik er energisk pådriver for humor og tempo i en oppsetning som i blant blir noe gjentagende i uttrykket. Men som vinner med en sårbar og øm tone i bunn, skriver VGs anmelder.

DEN STORE STEMMEN:

DEN SVÆRE STEMMEN: Heidi Gjermundsen Broch er ideell i den doble hovedrollen, skriver Aftenposten.. (Foto: Gisle Bjørneby)

Den svære stemmen i den lille kroppen!

– Lite fester seg selv om alt er velspilt. Sangene bygger godt, men etter hvert høres formelen. Musikalen er så godt som gjennomkomponert, og de mange resitativene følger dyktig talestrømmen. Oversettelsene er spenstig ironiske og fanger Oslo-tonen utmerket, skriver Aftenpostens Mona Levin, som også gir karakteren fem.

Heidi Gjermundsen Broch er ideell i den doble hovedrollen, visuelt bare adskilt av et par briller (Anne). Den svære stemmen i den lille kroppen! Når hun kjemper mot ensomhet, skuffelser, sorg og for kjærlighet i de to livsløpene, fyller hun dem med eksistensiell, urban angst. Natur, vind og vær har lite plass her, utover kampen for litt sosialt og grønt i utbyggingen av Fjordbyen.

– Når enkelte av de større sangnumrene i andre akt griper, skyldes det stort sett Brochs følsomme stemmebånd i stort register. Marit Moum Aunes kjappe regi er effektiv, men enkelte overganger mellom Maris og Annes liv er så flytende at det er tvil om hvem vi følger. De mange sidehistoriene fliser opp tråden, og problematikken er noe passé i Norge, heldigvis. Tråden kunne med hell vært strammet til også i tid, skriver Aftenpostens Mona Levin.

«Emosjonell dybde og troverdighet både i sang og spill»..

– Som schizofrene Diana i Next to normal mottok Heidi Gjermundsen Broch både Kritikerprisen og Heddaprisen. Hennes innsats er særs solid også som Marianne i Det Norske teatrets Tenk om – nyansert, nær, kompleks, med emosjonell dybde og troverdighet både i sang og spill – men materialet er ikke like sterkt som sist.

Det skriver Dagbladets Lillian Bikset med en firer på sin terning.
– Melodiene er fengende, men litt for mange av (særlig første akts) sangtekster er gjentagelser over samme tema, valgets karakter. Når det er sagt, ligger også forestillingens største styrke i sangprestasjonene.

Virker overlesset

De største problemene er dramaturgiske, videreført fra Broadway-oppsetningen. Tenk om virker overlesset, både i sin hovedhistorie og i sine underhistorier om Mariannes venner. Persontegningene de to scenariene imellom er ikke helt konsistente, og de ulike utviklingsløpene kan ikke forklares bare ut fra Mariannes påvirkning.

Slik framstår også originalens valg som vel tilfeldige, og digresjonene som litt for mange. I en alternativ virkelighet hadde man prioritert hardere – og «Tenk om» ville endt opp som sterkere teater.

Marit Moum Aune & co har ryddet noe i strukturen, men kunne med fordel ha ryddet enda litt mer, mener Dagbladets anmelder.

 

Med: Heidi Gjermundsen Broch, Frank Kjosås, Pål Christian Eggen, Jon Bleiklie Devik, Morten Svartveit, Silje Lundblad, Morten Svartveit, m.fl.

 

Dette innlegget er allerede blitt lest.1078.ganger

Legg inn en kommentar