«Underlig gammeldags,» skrev Aftenposten om Liv Ullmanns Bergman-forestilling..

FORTROLIGE: Marte Engebrigtsen og Anneke von der Lippe i Liv Ullmanns Bergman-forestilling Fortrolige Samtaler, med premiere lørdag på Nationaltheatret.. (Foto: Erik Berg)

FORTROLIGE: Marte Engebrigtsen og Anneke von der Lippe i Liv Ullmanns Bergman-forestilling Fortrolige Samtaler, med premiere lørdag på Nationaltheatret. Spilles 10., 20. og 21. mai. Siste ganger.. (Foto: Erik Berg)

 

«Et klassisk stykke teater som bærer ordets og samtalens makt inn i en ny tid,» skrev Dagsavisen

(Publisert 2.januar 2016 kl. 09.14, sist oppdatert fredag 22. januar kl. 09.43)

«Hele den høystemte teaterformen har et gammeldags preg. Alle skuespillerne snakker på samme, monotone måte – det er mer enn et ekko av Ullmanns egen talestemme her», skrev Aftenposten. «Magisk og trollbindende,» mente Dagsavisen om Liv Ullmanns Bergman-forestilling på Nationaltheatret..

(– På film kan man bruke voice over, fortellende nærbilder eller flytende overganger, på scenen blir det veldig mange ord, så mange at de fjerner oss fra dramaet. Hver gang samtalene og situasjonene strammer seg til på scenen, brytes flyten av fortellerstemmen, skrev Aftenpostens anmelder Mona Levin og ga karakter fire på sin karakterskala etter premieren på Liv Ullmanns Fortrolige samtaler.  – Dette handler ikke om Kari Simonsens innsats som fortelleren, tvert imot gjør hun – og spesielt i andre akt – en nydelig innsats, men selve regigrepet virker underlig gammeldags. Hele den høystemte teaterformen har et gammeldags preg, og i sannhetens navn er lange partier i første akt temmelig kjedelige. Alle skuespillerne snakker på samme, monotone måte – det er mer enn et ekko av Ullmanns egen talestemme her. De største tekstmengdene er lagt i Marte Engebrigtsens munn som Anna, en rolle der enetalen blir fremtredende. Anna er sterk, men velger svake menn. Anna graver dyktig i sin egen sjel, alt mens ensomheten vokser, men Engebrigtsen burde fått større rom for nyansering. Mattis Herman Nyquist gir fint uttrykk for forvirring som Henrik. Den eneste som synes å ha slitt seg fra rammen er Bjørn Skagestad som Annas skriftefar, trygg i sine Gregers Werle-krav til den absolutte sannhet. Han er selvsikkert munter, men gjør Guds formaninger og moralkrav viktigere enn enkeltmenneskets liv. Som dødssyk kveles han til slutt av nattverdens oblat. Den som ønsker, kan velge å se dette som religionskritikk. Eller rettere sagt, kritikk av hvordan religion til enhver tid kan misbrukes, skrev Aftenpostens anmelder.

LYSENDE:

LYSENDE: Marte Engebrigtsen bærer det hele med en lysende tilstedeværelse,skrev Dagsavisen. Her Engebrigtsen med Herman Sabado..(Foto: Erik Berg)

Dagsavisen: «Magisk og trollbindende..»

Ullmanns opprinnelige TV-serie hadde Pernilla August i rollen som Anna, mens Max Von Sydow spiller konfirmasjonspresten. Den står igjen som et hovedverk i Ullmanns filmografi. Ullmanns fine grep om skuespillet og manusets briljante eksplosivitet i ord og tematikk, gjør at teaterversjonen vil stå sentralt i hennes arbeider for og med scenen. Teksten er magisk og trollbindende, og Marte Engebrigtsen i den krevende og svært teksttunge rollen som Anna bærer det hele med en lysende tilstedeværelse, skrev Dagsavisens Mode Steinkjer, som ga en femmer til oppsetningen. – Hun skaper en mektighet gjennom de inntrengende nyansene og i formidlingen av et sønderslått sinn som søker bot for sine handlinger og for et ekteskap som gnagde henne i stykker lenge før utroskapen, gjennom Henriks angstbiterske, klagende og ubehagelige sinn. Dette synet formidler hun i sin samtale med Märta, som er den eneste med forsonende forståelse for Annas fastlåste livssituasjon, skrev anmelderen. – Det er sterkt ensemblespill over hele linjen, med Skagestad som naturlig anker, mens Engebrigtsen, akkurat som i kammerspillet i «Skylight» på samme scene, viser en skuespiller som uredd og jordnært naturlig har inntatt de tunge, bærende rollene. – Vakre, spartanske tablåer omgir rollefigurene, og i scenograf Milja Salovaaras finesse av en scene finnes både det nostalgiske blikket mot fortiden rammet inn av det store veggmaleriet i bakgrunnen, og innestengtheten og ufriheten i rammen på gulvet – et liggende bilde hvor figurene trer tredimensjonalt ut og hvor Annas vilje sprenger seg fram. Også Liv Ullmann sprenger manusets rammer, gir det evig aktualitet og skjønnhet, enten det er i formidlingen av det finstemte begjæret mellom Anna og Thomas, eller i den avveiende fortroligheten som ligger i skriftemålets natur. Et klassisk stykke teater som bærer ordets og samtalens makt inn i en ny tid, skrev Dagsavisens anmelder.

NRK: «Sitter ikke helt..»

– Fortrolige samtaler» er et sterkt konsentrert teaterstykke. Formmessig sitter det likevel ikke helt, skrev NRKs Karen Frøsland Nystøyl. – Som i Bergmans roman er det samtalene Anna har med Jacob, sin mann, sin mor, sin venninne og sin elsker som utgjør forestillingen. Som kapitler eller scener bindes de sammen av en forteller. Dette grepet forekommer noe underlig, da fortelleren står klemt ut på kanten av scenen og innleder de ulike samtalene. Dette formgrepet oppleves til tider baktungt. Først i andre del, ett sted, bryter fortelleren inn, hun sier: ”Og så lyver Anna”. Fire ord som bringer inn tiltrengt dynamikk. Grepet kunne med fordel vært benyttet før, mente NRKs anmelder. – Konsentrasjonen Ullmann leder publikum inn i, er interessant. Dessverre tar det tid før stykket fester grepet ordentlig. Det skjer først mot slutten av første del, hvor Annas mor besøker henne. Der har samtalen mange lag, og handlingene forteller historien like godt som ordene. Å leve med utroskap, å fortsette et ekteskap, å se at man er på feil sted, å ta konsekvensene av hva man har gjort og hva man har utsatt andre for, er motsetningsfylte og mangefasetterte problemstillinger. Det viser Fortrolige samtaler på en fin måte. Marte Engebrigtsen som Anna står rakrygget gjennom stormen i sin higen etter et liv i lykke og kjærlighet. Kvinnene er de sterke karakterene i forestillingen, det er mennene som viker når noe blir vanskelig. Fortrolige samtaler er konsentrert og fint med dybde og mange lag, men trenger å spille seg til en slags fasthet, skrev NRK.

VG: «Litt endimensjonalt..»

– Det snakkes mye og levende om grunnleggende livsvilkår i Fortrolige samtaler. Etter hvert blir det også gedigent teater ut av det, skrev VGs anmelder Jon Selås, som kastet en femmer til Liv Ullmanns Bergman-forestilling på Nationaltheatret. – Litt endimensjonalt, når sant skal sies; man sitter ørlite med følelsen av å befinne seg i en etter-ibsensk virkelighet: Grunnleggende menneskelig drama. Men ikke all verdens emosjonelt forpliktende, skrev anmelderen, og fortsatte: – Men i andre akt våkner stoffet til liv! Første akts skisser blir til blodfylte erfaringer. Marte Engebrigtsen, i den sentrale rollen som Anna, bærer klarsyntes styrke, håpets naivitet og en sensuell kjærlighetshunger som et indre lys. Og ingen av rollene rundt henne får lov til å være flate symboler for noe som helst, skrev Selås. – Hver eneste rollefigur blir påvirket av Anna og hennes valg. Tilsynelatende mye til fordømmelse. Men minst like mye at hun og hennes valg blir gnisten for alles små drømmer om kanskje et bedre og rikere liv. Ingen av dem vil egentlig Anna noe ondt. Men i hennes lys, ser alle skyggene i seg selv. Fortrolige samtaler gir selvfølgelig ingen svar på til syvende og sist ubesvarlige spørsmål. Men med sin etter hvert sammensatte flertydelighet, ruller den opp og ut en gedigen teateropplevelse, mente VGs anmelder.

Dagbladet: «Følelsesladd teater..»

Fortrolige samtaler er en teaterforestilling med vekt på nettopp samtaler, og på former for og grader av fortrolighet. Det handler om valgene som ble tatt før avsløringen, og om valgene som må tas etter. Det er følelsesladd teater, men det er også analytisk, skrev Dagbladets Lillian Bikset, som også kastet en femmer på sin terning. – Menneskene som skildres er selvgranskere, personer som fortolker samtidig som de forteller. Med det tydeliggjøres argumenter, tanker, ideer, motsetninger, tvil og skråsikkerhet, men tilskueren kan aldri vite sikkert hva som er objektivt sant, hva som er bevisst (eller ubevisst) løgn, og hva som er en skjevvinklet, subjektiv versjon av sannheten. I stor grad er førsteakten gjenfortellende, mens andreakten viser situasjoner mens de spilles ut. Framføringen er følsom, med ekspressivt tegnet nervøsitet og avveininger. Uttrykket er helhetlig, ensemblet samstemt, mente Dagbladet.

FORTROLIGE SAMTALER:

FORTROLIGE SAMTALER: Bjørn Skagestad, Marte Engebrigtsen, Liv Bernhoft Osa, Mattis Herman Nyquist, Anneke von der Lippe, Herman Sabado, Kari Simonsen er med på Liv Ullmanns Fortrolige Samtaler.. (Foto: Erik Berg)

Ullmann: En fortelling om en kvinnes hemmeligheter

– Det er en fortelling om en kvinnes hemmeligheter. Men mest av alt handler det om hvem våre hemmeligheter gjør oss til, sier Liv Ullmann. Hun er tilbake i Norge, nå som regissør for teaterversjonen av Ingmar Bergmans Enskilda samtal – et stoff hun allerede har filmatisert med stor internasjonal suksess. 

ULLMANN:

ULLMANN: Dramaet er basert på livshistorien til Ingmar Bergmans mor, og med utgangspunkt i morens hemmelige dagbok og Ingmars egne dagbøker har Liv Ullmann skapt et nytt manus for scenen.. (Foto: Kjerand Nesvik)

Det handler om Anna, som på mer enn én måte må betale sannhetens pris. Dette er en historie Bergman mente bare Liv Ullmann kunne fortelle – en historie om kjærlighet, troskap, frihet og livsmot. Om alt det som utløser så stor glede og så dyp fortvilelse i våre liv, heter det i forhåndsomtalen til forestillingen Fortrolige Samtaler på Nationaltheatrets hovedscene.

Livshistorien

Dramaet er basert på livshistorien til Ingmar Bergmans mor, og med utgangspunkt i morens hemmelige dagbok og Ingmars egne dagbøker har Liv Ullmann skapt et nytt manus for scenen.
Fortrolige samtaler er scenekunst på livet løs, og ingen vil gå uberørt fra dette møtet med regissøren og manusforfatteren Liv Ullmann og hennes håndplukkede skuespillerensemble, heter det i forhåndsomtalen. 

Forestillingen er en samproduksjon mellom Riksteatret og Nationaltheatret og har turnépremiere med Riksteatret i Bodø 17.februar.

De som er med: Marte Engebrigtsen, Anneke von der Lippe, Mattis Herman Nyquist, Liv Bernhoft Osa, Hermann Sabado, Kari Simonsen, Bjørn Skagestad.

 

Dette innlegget er allerede blitt lest.7002.ganger

Legg inn en kommentar