Siste gang på Torshovteatret: VG kastet en femmer til Shakespeares «Stormen»..

KLIMAAKTUELL: Helt sentralt i denne oppfinnsomme, men litt sprikende oppsetningen står Carl Langes genistrek av en scenografi, skriver Aftenposten. Bernhard Arnø, Kjersti Botn Sandal (øverst på "brua"), og Jan Sælid (gutten i røyken) har hovedrollene i Torshovteatrets Shakespeare-klassiker med miljøvernvri, Stormen. I forgrunnen med gassmaske: Anne Krigsvoll. Premiere 15.januar. Utolgt 19., 20. og 23., januar, billetter igjen 26., 27., 28., 29., 30. januar og forestillinger til og med 20. februar... (Foto: Øyvind Eide)

KLIMAAKTUELL: Helt sentralt i denne oppfinnsomme, men litt sprikende oppsetningen står Carl Langes genistrek av en scenografi, skrev Aftenposten. Fra venstre Håkon Ramstad, Herbert Nordrum og Bernhard Arnø og Kjersti Botn Sandal (øverst på «brua»), og Jan Sælid (gutten i røyken) i Torshovteatrets Shakespeare-klassiker med miljøvernvri, Stormen. I forgrunnen med gassmaske: Anne Krigsvoll. Premiere 15.januar, siste forestilling 20. februar… (Foto: Øyvind Eide)

«Skaper neppe jordskjelv på Richters skala, men ungdommelig friskt er det blitt..»

(Publisert søndag 27.desember 2015 kl. 09.47, sist oppdatert lørdag 16.januar 2016 kl. 20.57)

«Helt sentralt i denne oppfinnsomme, men litt sprikende oppsetningen – poesien og miljøet smelter ikke helt sammen – står Carle Langes genistrek av en scenografi», skrev Aftenposten. «Litt av alt, uten kanskje helt å rekke så langt ned i dybden», mente VG. .

(Det blir friske takter når Shakespeares fantasi møter klimanerder i Torshovteatrets versjon av Stormen. Den timelange forestillingen inneholder drømmende sekvenser, rufsete moro og en lett blanding av fakta og forelskelse. Litt av alt, uten kanskje helt å rekke så langt ned i dybden, mente VGs Borghild Maaland og kastet en femmer på sin terning. – Men miksen av det poetiske og jordnære er knadd sammen til noe som fascinerer, og som både vil underholde og kanskje utfordre det unge publikummet forestillingen er beregnet på. For Torshovteatret har også denne gang klart å bevare det som har kjennetegnet den vesle scenen de siste årene; å være leken med sjangrene. Gjennom Humor-lab og Musikk-lab ble det fokusert på at alvor og det uhøytidelig godt kan forenes. Nå er det barn og ungdom som står på agendaen, mente Borghild Maaland.. Jan Sælid har pondus og troverdighet, enten han sprer sine tryllerier via det elektroniske instrumentet theremin, eller når han er nøktern observerende. Kjersti Botn Sandal og Bernhard Arnø er representantene for fremtidshåpet, Miranda og Ferdinand. Duoen er passe keitete, sjarmerende og bunnløst idealistiske, enten de snakker om jordas energibudsjett eller klining, og fremstår som to typer vi gjerne heier på. Kombinasjonen Shakespeare og meteorologi skaper neppe jordskjelv på Richters skala, men ungdommelig friskt er det blitt, skrev VG.

«Tilstrekkelig mye Shakespeare-poesi er ivaretatt», mente Dagbladet..

Risikoen var åpenbar: En miljøvinklet klassikeroppdatering vist som dobbelmarkering av Meteorologisk Institutt og Shakespeares jubileer kunne fort blitt dogmatisk «nå skal vi snakke om det»-teater med litt for tydelig formålsparagraf, mente Dagbladets Lillian Bikset og kastet en firer på terningen. – Tilstrekkelig mye Shakespeare-poesi er ivaretatt til at så ikke skjer. Dialogen er dessuten levende nok til å gjøre rollefigurene – særlig forskerspirene Miranda (Sandal) og Ferdinand (Arnø), pluss klimaskeptiker-kongen av Milano (Nordrum) – til nåtidsskikkelser. Også scenografien er forankret i nåtid. Jan Sælid gjør rollen jordnær i drøm og sinne. Jordånden Caliban (spilt av Anne Krigsvoll, som også spiller Ariel, som separat skikkelse) er kledd i svart oljehyre og ansiktsdekkende maskehette, og kommer krypende opp fra en luke i gulvet. Synet får undertegnede (neppe den eneste) til å tenke på en oljelekkasje, skrev Dagbladet.

KLIMAAKTUELL: Bernhard Arnø,

KLIMAAKTUELL: Bernhard Arnø, Kjersti Botn Sandal og Jan Sælid i Shakespeares «Stormen» på Torshovteatret.. (Foto: Øyvind Eide)

«Det er magisk, det er eventyrlig, som øya selv», skrev Aftenpostens Mona Levin..

– Helt sentralt i denne oppfinnsomme, men litt sprikende oppsetningen – poesien og miljøet smelter ikke helt sammen – står Carle Langes genistrek av en scenografi, skrev Aftenpostens anmelder Mona Levin og ga karakteren fire. – Den består av en slags rigg som illuderer skip under seil, skipsvrak, brygge, utkikkspunkt, opprørt hav, og øy. På seilet vises magisk skyggespill. Riggen opererer som en vippehuske, og skaper hele tiden nye perspektiver. Den kan også svinge 360 grader som en karusell på det sirkulære scenegulvet, og slik utnytte hver centimeter av spilleplassen omtrent inn i publikums nesebor. Dessuten er den forestillingens musikkinstrument: Programmet forteller at theremin – et elektronisk instrument som gir lyd fra seg uten at man tar i det – er innebygget i den. Når Prospero beveger hendene mellom to elektroder eller antenner, skapes alt fra sfæriske klanger til et inferno av skumle utladninger, akkompagnert av røyk, ut fra hvilken kraft han bruker. Det er magisk, det er eventyrlig, som øya selv, skrev Mona Levin. – I denne knapt timelange familie- eller ungdomsversjonen av Stormen, er miljøvern en hovedsak. Ferdinand er en ivrig miljøaktivist, han foreleser om CO2 og ozonlag, global oppvarming og plastens ødeleggende virkning på dyr og mennesker – alt mens Miranda blir mer og mer forelsket. Han får henne på kroken, og miljøet blir noe mindre altoppslukende. Hvorfor Miranda snakker dialekt når faren snakker riksmål, er gåtefullt. Enda mer gåtefullt at jordånden Caliban, som Miranda har lært å snakke, også holder seg til riksmålet. Veldig konkret i et drømmespill. Til slutt, når alle menneskene er forente, forlater de øya og gir den tilbake til åndene. De overtar og må rydde opp i etterlatenskapene – som døde fugler, drivved, skrap og drepende plastsøppel i alle varianter – samt altfor varmt sjøvann, skrev Aftenpostens anmelder.)

STORMEN:

STORMEN: Bernhard Arnø og Kjersti Botn Sandal i aksjon i «Stormen» på Torshovteatret..(Foto: Øyvimd Eide)

Shakespeares klassiske stykke Stormen får en vri i Torshovteatrets nye oppsetning i januar: Kjærlighet og naturvern blir sett gjennom vår tids perspektiver, i André Bjerkes gjendiktning, skriver teatret i omtalen foran premieren 15.januar:

På ei øde øy bor den unge Miranda og faren hennes, Prospero, hertugen av Milano, som er blitt avsatt av sin egen bror. Prospero bruker de magiske evnene sine til å sette i gang en storm når han får vite at broren seiler forbi sammen med Alonso, kongen av Napoli, og hans sønn Ferdinand, som lider skipbrudd på øya.

Dermed er scenen satt for et oppgjør mellom gamle rivaler og en blomstrende kjærlighetshistorie mellom de unge, heter det i forhåndsomtalen.

Miljøverner

Miranda vet alt om naturen etter å ha bodd på øya siden hun var tre år, mens Ferdinand i denne oppsetningen er en kunnskapsrik miljøverner. I den originale teksten forelsker de seg i hverandres skjønnhet – i regissør Morten Cranners versjon er det et felles engasjement som tenner gnisten.

Et engasjement og en gnist som fører til et opprør mot foreldrene, og et oppgjør med den eldre generasjonens miljø-ødeleggende tankegods, heter det i omtalen.

I rollene: Jan Sælid, Kjersti Botn Sandal, Bernhard Arnø, Anne Krigsvoll, Håkon Ramstad og Herbert Nordrum.

Dette innlegget er allerede blitt lest.10851.ganger

Legg inn en kommentar