Brand på Det Norske: «Tar ikke fyr», mente Aftenposten

IBSENS BRAND:

IBSENS BRAND: Hva fanatisme kan føre til har den siste uka vært et brutalt bevis på, skriver VG etter premieren på Ibsens Brand på Det Norske Teatret. Skulpturell hardhet, psykologisk innsikt og symbolrikdom preger Brand på Det Norske Teatret, skriver Dagbladet. Brand er selve motstykket til den kjerneløse Peer Gynt, skriver teatret i forhåndsomtalen. Her Svein Tindberg med Ingunn Beate Øyen. Spilles siste gang 7. november.. (Foto: Erik Berg)

(Først publisert 20.desember 2014 kl. 09.50, sist oppdatert 11.januar 2015 kl. 22.57: Kjetil Bang-Hansens hensynsfulle oppsetning unnviker ytterpunktene i Brand, skrev Aftenpostens anmelder Therese Bjørneboe under hovedtittelen Brand tar ikke fyr. – Brand kunne ikke falt på et vanskeligere tidspunkt. Men Brand er allerede i utgangspunktet ett av de mest utfordrende stykkene til Ibsen, blant annet fordi det er så tidsbundet. Ibsen skrev det i forakt og raseri over Norges svik etter det danske nederlaget ved Dubbøl (1864). Og det bildet Ibsen tegner av bygdefolk og øvrighet, gjør det langt på vei til en satire. Men Brand er også betegnet som det stykket hvor Ibsen i sterkest grad nærmer seg en klassisk tragedie, skrev Bjørneboe, som mener det største problemet likevel ikke er den estetiske «glasuren», men at tolkningen demper motsetningene og spennvidden til Brand.. Når Ibsen gjorde Brand til en så motsetningsfylt skikkelse, må han ha hatt en klippetro på at samtidsdiagnosen traff. Men i Kjetil Bang-Hansens oppsetning er birollene for en stor del pappfigurer – med noen hederlige unntak, som Mads Ousdals Ejnar, mente anmelderen. – Ved å unngå å konfrontere oss med ytterpunktene i Brand, forsvinner mye av den dramatiske spenningen, både i Brand og i forhold til omgivelsene. Det gjelder også kjærlighetsforholdet mellom Brand og Agnes. Resultatet er forbløffende lite engasjerende. Noen ganger er det å sette opp et stykke uten hensyn i seg selv en utfordring. Og det er her problemet ligger. Man må ta det der det brenner, mente Aftenposten.
– I et goldt, symboltungt scenelandskap fremstår Brand som en steil, ensom skikkelse i kamp med alle, inkludert seg selv, skrev  VGs anmelder Borghild Maaland og kastet en femmer på sin terning. – Hva fanatisme kan føre til har den siste uke vært et brutalt bevis på. I lys av dét blir Ibsens idédrama «Brand» en tankevekker, fordi det handler om et menneskes kamp for sine idealer, sin tro. Koste hva det koste vil. I det som Brand selv kaller krig, må det ofres, og en fanatiker er villig til å ofre sine nærmeste, dersom kallet er stort nok. Det er det hos Brand. Forestillingen på Det Norske Teatret har intensitet og nærvær midt i alle de kalde gråtonene.. Brand som person fortoner seg som en bisk fanatiker som er vanskelig å like. Han ubøyelighet virker fiendtlig. Men forestillingen byr på innsikt og tankegods; om hvor grensen går mellom destruktiv fanatisme og renskåren idealisme, skrev VG.

– Skulpturell hardhet, psykologisk innsikt og symbolrikdom preger Brand på Det Norske Teatret. Kjetil Bang-Hansen regisserer Brand som et forsøk på å forstå hva som beveger den ensporede, skrev Dagbladets anmelder Lillian Bikset. I kostymer og enkelte rekvisitter er forestillingen knyttet til vår samtid. Den glatter ikke over det som i 2015 vil framstå som åpenbart – at når Brand ofrer mor, barn og kone, er det mor, barn og kone som bøter med liv. Det er sjelden bare fanatikeren som betaler fanatismens pris. Samtidig respekterer oppsetningen idégrunnlaget fra Ibsens 1866, tanker om mannen som sin kones foresatte og kvinnen som sin manns underordnede, om religionen som samfunnsregulerende system, og om etterlivet som allment akseptert fortsettelse. Dette kan sees som anakronistisk, eller som ytterligere understreking av at ideer forandrer seg, og at mennesket – fundamentalisten kanskje, kanskje ikke unntatt – må tilpasse seg forandringene, skrev Dagbladet.)

BRAND PÅ DET NORSKE TEATRET:

BRAND PÅ DET NORSKE TEATRET: Brand (her med Svein Tindberg i tittelrollen) er Peer Gynts rake motsetning, skriver teatret i sin forhåndsomtale.. (Foto: Erik Berg)

«Brand er Peer Gynts rake motsetning..»

Svein Tindberg er tilbake, etter triumfer på Det Norske Teatret som Evangeliet etter Markus, Apostlenes gjerninger og Abrahams barn, forestillinger som har skapt den rene folkevandringen til teatersalene i Kristian IVs gate. 

Den 9.januar er det klart for Ibsens Brand, og fortsatt med veteranen Kjetil Bang-Hansen som regissør. Det handler fortsatt om gudstro, men denne gangen møter vi en tro så sterk at det blir fanatisme, heter det i forhåndsomtalen fra teatret.

«Mine bedste øjeblikke..»

Troen på kjærlighetens Gud krever så store ofre at den ødelegger livet. Presten Brand ble av Ibsen sjøl fremhevet som et ideal. Brand er mig selv i mine bedste øjeblikke, skrev dikteren om karakteren. For Brand er selve motstykket til den kjerneløse Peer Gynt, som Ibsen skapte på den samme tiden.

Peer kjenner ingen konsekvenser, han flykter frå realitetene, lyver for seg sjøl og andre, mens Brand aldri går utenom. Han tar avstand frå alle kompromisser og all pragmatisme. Kravet er alt eller ingenting. For sannheten er enten eller. Brand er ikke et moderne menneske, han er et ektefødt barn av romantikken og idealismen, skriver teatret.

Fundamentalister

Så han er ikke lett å kjenne igjen. I vår tid har vi gjerne lett for å avvise problemstillingene hans som umenneskelige. At de ikke handler om oss, men om noen andre, fundamentalister og sånn. Men kanskje er ikke Brand først og fremst en skildring av menneskeliv. Kanskje er dette stykket nettopp et idédrama, der flere stemmer kan høres.

En slik stemme er den ufravikelige Brand. Og denne stemmen kan vi høre i oss sjøl. For kravet om sannhet kjenner vi jo. Vi vil jo gjerne være prinsippfaste, konsekvente, stå for noe, ha idealer, gjerne være villige til å ofre noe for det vi tror på. Livet kanskje, til og med, heter det i teatrets forhåndsomtale.

De som er med: Svein Tindberg, Agnes Mikkelsen, Mads Ousdal, Marie Blokhus, Paul Ottar Haga, Britt Langlie, Iren Reppen, Ingunn Beate Øyen.. 

Dette innlegget er allerede blitt lest.24495.ganger

Legg inn en kommentar