«Kampen om tungtvannet»: Motstandsheltene var rusa på suksessen?..

NORSK TUNGTVANNSACTION: Norske Espen Klouman Høiner spiller Leif Trondstad mens engelske Anna Friel spiller Julie Smith i den engelske etterretningstjenesten, i den nye, store påkostete norske TV-serien om Vemork-aksjonen under krigen. Friels karakter er ikke basert på en virkelig person. (FOTO: FILMKAMERATENE AS/JIRI HANZL)

NY NORSK TUNGTVANNSACTION – PÅ TV: Norske Espen Klouman Høiner spiller Leif Tronstad, mannen som var med og bygde Vemork-anlegget og siden bidro i planleggingen av sabotasjeaksjonen, og som er en av Vemork-aksjonistenes bakmenn som er blitt glemt etter krigen, siden han ble skutt og drept bare to måneder før krigen sluttet. Engelske Anna Friel spiller Julie Smith i den engelske etterretningstjenesten, i den nye, store påkostete norske TV-serien om Vemork-aksjonen under krigen. Friels karakter er ikke basert på en virkelig person.
(FOTO: FILMKAMERATENE AS/JIRI HANZL)

Tragedien på Tinnsjøen: Hvor går grensene for dramatisering, spør Østkantliv..

(Først publisert lørdag 3.januar 2015 kl. 00.38, sist oppdatert tirsdag 22. desember 2015 kl. 22.55)

«Er seerne beredt på å fatte alvoret fullt ut – og tenke klart om skyld og konsekvens – når de ikke helt kan stole på hva som er fakta og hva som er fiction? Hvor skal grensene for dramatisering gå?» ble det tunge spørsmålet etter tungtvannssuksessen, ifølge Østkantlivs anmelder..

TV-drama: Kampen om tungtvannet (No/Sv/Brit.)
Produsert av Filmkameratene, NRK, Headline Pictures Ltd, Sebasto Film & TV, Svensk Filmindustri
Regi: Per-Olav Sørensen

Med Espen Kloumann Høiner, Christoph Bach, Frank Kjosås, Tobias Santelmann, Dennis Storhøi, Anna Friel, Maibritt Saerens, Stein Winge

Bjørn Storflåtan portrett2Karakter: ♥ ♥ ♥ ♥ ♥
BJØRN BRATTEN
skriver om TV på Østkantliv

Per-Olav Sørensen, som etter vår oppfatning kom bare halvveis med Halvbroren, treffer blink med Kampen om tungtvannet, banker et annet krigsepos, Max Manus, ned i støvlene, og skaper et endelig gjennombrudd for norsk dramatisk TV-seriemakeri – rett nok, og rimelig nok – i tett og åpenbart sømløst samspill med både andre nordiske kolleger, og briter..

Blek og famlende

Ved gjennomsyn av tredje episode rokkes ikke vår oppfatning av et norsk TV-dramatisk gjennombrudd. Men det må innrømmes at det etter hvert oppstår et klart gap i skuespilleri-kvalitet mellom nordmenn og briter. De potensielt spennende og dramatiske innslagene fra galskapen på vidda, faller merkbart som et resultat av en ganske blek og famlende norsk skuespiller-innsats.
Og den feiende flotte etterretningsoffiseren Julie Smith, riktignok en oppdiktet person, i Anna Friels skikkelse, synes ikke å være noen opplagt match for den noe forsagte nordmannen Leif Tronstad i Espen Klouman Høiners skikkelse.

Totaliteten

Men ved serieslutt er det totaliteten som blir stående: Spørsmålet om «vi» banker andre internasjonale TV-produksjoner eller bare når dem til knes, blir uinteressant når vi har levd oss gjennom hele serien, der slutten, med katastrofen på Tinnsjøen som et rystende klimaks og en historie som har levd  i skyggen av heltehistorien på Vemork, blir det altoverskyggende.

Ris eller ros? Si din mening om tungtvanns-serien i kommentarfeltet nederst i denne saken..

Kanskje særlig unge mennesker i dag vil kunne ha problemer med å ta innover seg alvoret som ligger i denne aksjonen, der norske motstandsmenn med overlegg og på voldsomt vis tar livet av 18 gode og uskyldige nordmenn, et tall som fort kunne blitt enda høyere for alt de kunne vite.

Barnelek

Det var interessant etter serieslutt søndag å se Kirk Douglas og venner i Hollywood-produksjonen Heltene i Telemark fra 1965 på NRK2 arrangere en lek med påkledning av redningsvester på barna på fordekket i sekundene før bomben går av ombord i ferja, for å ta brodden av motstandheltenes grusomheter.
Folkene bak den amerikansk/britiske produksjonen dikter i hytt og vær gjennom hele filmen, og er altså ekstra kreative når det gjelder å skåne heltene fra å bli stemplet som blodtørstige mordere uten tanke for verdien av egne landsmenns liv.
Klassisk dramaturgisk regelverk tilsier at man setter hele historien på spill om man risikerer et negativ stempel på heltene, som jo er hele drivkraften bak historien. Du kødder ikke med heltene. 

Dokumentariske friheter

Den norsk-britiske TV-serien gjør ikke noe forsøk på å legge skjul på det som skjedde, selv om de tar seg andre dokumentariske friheter som nok lenge vil bli debattert etter tungtvanns-suksessen.
Den problemstillingen som blir hengende i lufta etter denne ferske norske tungtvannshistorien er jo faktisk om de norske heltene var rusa på egen suksess og ikke tenkte klart da de senket Hydro-ferja?

Dette er ikke noen urimelig problemstilling i dag, alt tatt i betraktning. Men for dem som gjennomlevde tragedien den gang vil det selvsagt være en helt latterlig, og forkastelig, tanke. Man gjorde det man måtte. Det handlet om krigens gang.

Men siden programskaperne allerede har tatt seg friheter på andre punkter, blir spørsmålet: Er seerne beredt på å fatte alvoret fullt ut – og tenke klart om skyld og konsekvens – når de ikke helt kan stole på hva som er fakta og hva som er fiction? Hvor skal grensene for dramatisering gå? blir det tunge spørsmålet etter tungtvanns-suksessen, skriver Østkantlivs anmelder..

(– Kampen om tungtvannet er en storslagen og neglebitende engasjerende TV-serie, med nok sprengstoff i seg til enda en gang å vekke nasjonen til krigsbevissthet og historieinteresse, skrev VGs anmelder Jon Selås og kastet en femmer på sin terningNoen historikere vil rase, andre berørte vil klage høylytt. Men de fleste TV-tittere vil bli oppslukt, mente avisas anmelder, som mente Norge står foran en ny oppvåkning omkring hva som virkelig skjedde under siste verdenskrig..
– 
Vi tar del i smerten, de umenneskelige påkjenningene, gjennom action-sjangerens klassiske håndgrep. Det er likevel de jevnt over sterke skuespiller-prestasjonene som driver historien frem med en intensitet som ikke slipper taket, skrev Aftenpostens TV-anmelder, som ga karakteren fem etter å ha sett fem av de seks episodene.
– Gjennomført og levende om tungtvannsaksjonen, skrev Dagbladet og kastet en femmer på sin terning etter å ha sett tre episoder. Anmelderen mente regissør Sørensen og manusforfatter Petter Rosenlund maktet å bygge spenning ved å gi oss et bredere univers enn man kunne forvente, og bemerket at foreløpig var det faktisk det anmelderen kalte hovedretten, altså selve actionsekvensen fra Vemork-aksjonen, som gjorde minst ut av seg..)

KAMPEN OM TUNGTVANNET:

KAMPEN OM TUNGTVANNET: Den internasjonale interessen var positiv allerede fra den første pitchen, da fantes det ikke en eneste bilderute å vise til. Ved serieslutt er tungtvannsserien blitt den største norske programserie på TV i dette årtusen..

Åtte års planlegging, 70 millioner kroner..

Åtte år etter at Filmkameratene-produsent John M. Jacobsen (Veiviseren, Hodet over vannet, Max Manus, Trolljegeren) begynte planleggingen av Kampen om tungtvannet i regi av film- og TV-regissøren Per Olav Sørensen, hadde den påkostede dramaserien til rundt 70 millioner kroner premiere på NRK1 søndag.

Hovedrollen som vitenskapsmannen og reserveoffiseren Leif Tronstad, som var med på å bygge tungtvannsanlegget på Vemork, og som siden var britenes viktigste ressurs i planleggingen av de norske sabotasjeaksjonene under krigen, deriblant aksjonen mot det tungtvannsanlegget som han altså var med på å bygge, spilles av et relativt ferskt ansikt for TV-seerne:
Espen Klouman Høiner (32) vant Heddaprisen i 2013 for beste mannlige birolle for sin rolle som Biff Loman i En handelsreisendes død, og har spilt i filmer som Switch, Reprise og Bare Bea

SPILLER DEN GLEMTE HELTEN:

SPILLER DEN GLEMTE HELTEN: Espen Kloumann Høiner (t.v.) spiller rollen som tungtvannssabotøren Leif Tronstad(t.h.) som både var med og bygde tungtvannsanlegget på Vemork, der ledelsen samarbeidet med tyskerne ved å levere tungtvann til deres atomprogram, og siden ble motstandsmann og var med på å planlegge sabotasjeaksjonen i 1943. Tronstad er en av de glemte heltene fra denne historien, siden han ble skutt og drept bare to måneder før krigen var slutt.. (Foto: NRK)

Historisk

– Det er en veldig spennende rolle. Samtidig er det med en god porsjon ydmykhet jeg skal spille en historisk skikkelse som hadde stor betydning for den norske motstandskampen, sier Høiner til NRK.no. Leif Tronstad er en av Vemork-aksjonistenene som er blitt glemt etter krigen, siden han ble skutt og drept bare to måneder før krigen sluttet.

Ris eller ros? Vi tåler også nedovertommeler! Legg inn din kommentar i kommentarfeltet nederst i saken..

Etter pressekonferansen i forbindelse med opptaksstart i 2013 reiste alle de involverte på «boot camp» i den norske fjellheimen, der de skulle gå i sabotørenes fotspor i fullt kostyme. Hovedrolleinnehaver Høiner fikk imidlertid ikke være med siden han måtte tilbake til Trondheim der han spilte Peer Gynt:

– Jeg skulle gjerne ha vært med på «boot camp»! Men det var jo dette som var Leif Tronstads store sorg også. Han ville så gjerne ut i strid og være med på aksjonene, men fikk ikke lov fordi han var en for stor ressurs og ble sett på som uunnværlig i planleggingen fra London, forteller Høiner.

Nobelprisvinner

Kampen om Tungtvannet er blitt en dramaserie på seks episoder, der hver episode har en spilletid på 45 minutter. Serien starter i Stockholm i 1929 med at den tyske kjernefysikeren Werner Heisenberg får Nobelprisen i fysikk. Historien følger sabotasjeaksjonen og beskriver bakgrunnen for hva som skjedde på Rjukan i krigsårene.

At interessen fra utlandet for denne nye tungtvannsfilmen – tidligere filmer er den norsk-franske Kampen om Tungtvannet fra 1948, der sabotørene spilte seg selv, og den amerikanske Heltene i Telemark fra 1965, med Hollywood-stjerner som Kirk Douglas og Richard Harris i hovedrollene – i høyeste grad er til stede, visste man allerede før filmingen startet i 2013. På dette tidspunktet var det nemlig klart at store regissører som Danny Boyle og Michael Bay ønsket å filmatisere den samme historien om Vemork-aksjonen, skriver NRK.no.

Nå forteller Svensk Filmindustri, SF, et av flere produksjonsselskap bak serien, at den norske serie om aksjonen ble solgt til utlandet på et svært tidlig tidspunkt.

Stor positiv interesse

– Den internasjonale interesse for serien var positiv allerede fra den første pitchen, da fantes det ikke en eneste bilderute å vise fram. Da vi kunne vise fram fem minutter med innspilt materiale var det flere distributører og TV-kanaler som ble overbevist, og vi solgte serien til blant annet Belgia, Nederland, Luxembourg, Polen, Spania og USA, sier Anita Simovic, sjef for internasjonale salg i SF, til NRK. 

Salgssjefen sier det fremdeles er stor interesse for andre verdenskrig, spesielt når historien spinner rundt en sabotasjeaksjon basert på virkelige hendelser.

Anita Simovic forteller at mange kjøpere fra rundt om i verden nå venter på å få se de ferdige episodene. Hun har selv bare sett de to første episodene, det er de samme episodene som blir vist på NRK1 i morgen klokka 20.55.

BOOT CAMP:

BOOT CAMP: Vemork-aksjonen var en ren selvmordsaksjon. Ingen trodde at de ni norske soldatene som klarte å komme seg inn på anlegget og sprenge det, skulle komme levende fra det.. (Foto: Pål Ulvik Rokseth)

«Har alle elementer du kan ønske deg..»

– Denne historien har alle de elementene du kan ønske deg: politisk spill, business, heltedåder, action, vanskelige moralsk-etiske spørsmål – og en helt sinnsyk natur, sier regissøren, Per Olav Sørensen (Halvbroren, Honningfellen, Ta meg med, Mennesker i solen), til Aftenposten

REGISSØREN:

REGISSØREN: Da krigen kom, hadde Hydro noen svært «pragmatiske» direktører, som endte med å produsere både tungtvann og aluminium for tyskerne, forteller Kampen om tungtvannet-regissør Per-Olav Sørensen..

– Kampen om tungtvannet-serien er en av NRKs dyreste noen gang, med internasjonalt kjente skuespillere på rollelista. Målet er å selge den over hele verden. Hva er det som fenger så voldsomt?
– Historien om gutta som kommer seg inn på Hydrofabrikken på Rjukan og sprenger den i 1943, er kjent. Vi konsentrerer oss om spillet rundt. Med Hitlers invadering av Polen i 1939 startet verdens første atomvåpenkappløp. Målet hans var å slippe en atombombe over London, sier Sørensen.

Solgte tungtvann til nazistene

– Tilfeldighetene ville at det tyskerne trengte for å moderere kjernefysiske reaksjoner i en reaktor, var tungtvann. Det ble produsert ett sted i verden: i Telemark.
– Hvorfor laget Hydro tungtvann?
– Det var et biprodukt av deres ammoniakkproduksjon, som de ikke helt visste hva de kunne bruke til. Noen få forskere i verden visste at det kunne brukes til å kontrollere kjernefysiske reaksjoner. Da krigen kom, hadde Hydro noen svært «pragmatiske» direktører, og endte med å produsere både tungtvann og aluminium for nazi-Tyskland. Tyskerne overtok ikke driften, de fortalte bare hva de trengte.

Ble motstandsmann

– Serien følger den fiktive Hydrodirektøren Bjørn Henriksen, den tyske fysikeren og Nobelprisvinneren Werner Heisenberg, som ledet nazi-Tysklands kjernefysiske forskningsprogram, og den norske offiseren og ingeniøren Leif Tronstad. Tronstad bygde opp Vemork, før han ble motstandsmann og var med og planla sabotasjeaksjonene fra London sammen med britisk etterretning.

– Ikke alle er klar over at det ble gjennomført fire aksjoner. Det første forsøket på å hindre tyskerne i å få tak i tungtvann, endte med at 41 britiske soldater omkom eller ble henrettet av tyskerne. Den andre, selve Vemork-aksjonen, var opprinnelig en ren selvmordsaksjon. Ingen trodde at de ni norske soldatene som klarte å komme seg inn på fabrikken og sprenge den, skulle overleve, forteller regissøren.

Proffe, raske og effektive

Alle hadde med seg hver sin selvmordspille, så de ikke skulle tyste dersom de ble tatt. At de overlevde, skyldtes at de var proffe, raske og effektive, hadde flaks, var godt kjent og endret rute i siste liten, slik at de slapp å skyte seg inn på anlegget.

– Men i løpet av halvannen måned hadde tyskerne bygget opp anlegget igjen?

– Det viste de allierte hvor viktig tungtvannet var for fienden, og i november 1943 bombet amerikanerne Rjukan. Ingen av de 900 bombene ødela selve tungtvannskjelleren, men 22 nordmenn, deriblant mange kvinner og barn, ble drept. Også da jernbanefergen D/F Hydro, som skulle frakte det som var igjen av tungtvann til Tyskland, ble sprengt, mistet 14 nordmenn og fire tyskere livet, forteller Per Olav Sørensen.

«Den største norske TV-serien»

Da den sjette og siste episoden ble sendt i februar 2015, benket 1 322 000 seere seg foran skjermen. Det er ny rekord for kanalen. Igjen, skrev Dagbladet. Uka før knuste serien alle rekorder med sine 1 319 000 seere. Det samme skjedde uka før det igjen da 1 288 000 tv-seere satt benket foran skjermen. Til sammenlikning hadde den tredje episoden 1 239 000 tv-seere.
Analysesjef i NRK, Kristian Tolonen, var naturlig nok svært fornøyd med den enorme suksessen.
– De høye tallene gjør Kampen om tungtvannet til den største programserien på norsk tv i dette årtusenet. Det endelige tallet kommer til å bli enda høyere når vi får nett-tallene, jublet han.

Dette innlegget er allerede blitt lest.24673.ganger

Legg inn en kommentar