Ukas TV-kommentar: Sjelden så vi vakrere rettsmedisinere..

TAUSE VITNER: Sjelden så vi vakrere rettsmedisinere: Tom Ward, Emilia Fox og William Gaminara.. (Foto; NRK) 

TV-nekrofili og gale menn

Alle snakker om TV-serien Mad Men, men knapt noen har sett den. Imens sluker vi stadig mer britisk krim. Av høy kvalitet. Som blir stadig mer spekulativ.. 

Bjørn Storflåtan portrett2Karakterer 
Mad Men: ♥ ♥ ♥ ♥ ♥ 
Tause Vitner: ♥ ♥ ♥ ♥ 

BJØRN BRATTEN skriver om TV på Østkantliv 

Det kan oppfattes som en anakronisme, men det er i ferd med å bli en sannhet. Britisk krim på TV har høy kvalitet, men blir likevel stadig mer spekulativ. Spekulasjon på et tildels svært høyt, nesten subtilt nivå, men spekulasjon like fullt..

Den mest intense, sugende krimserien nå er britiske Tause Vitner på NRK1, med svært gode skuespillere, solide manus, solid, og til tider oppsiktsvekkende bra regiarbeid.
Men den nesten perverse skildringen av rettsmedisinernes sjokkerende dypdykk i de døde kroppene, som gjerne er sterkt mishandlet, eller i en langt fremskreden tilstand av forråtnelse, er slående, for å si det forsiktig. 

Aldri vakrere

Og aldri så vi vakrere rettsmedisinere; i Tause Vitner en ung kvinne, en blond og slående vakker skuespiller (Emilia Fox) som gjør sine operative inngrep i intens nærkontakt med liket – med åpen munn og store, fuktige øyne. Aldri så vi større og fuktigere øyne – det er som vi ser en ny og nesten skremmende form for sensualitet, nærmest en TV-nekrofili, om vi får lov å si det slik..
De mannlige karakterene opptrer også med svært høy kjekkas-faktor: Alle er intelligente, trygge, dyktige, ansvarlige – men også sårbare.
Men gutta blir ikke fremstilt i riktig så tette nærbilder som deres kvinnelige kollega..

Sengevals

Da er Don Drapers (Jon Hamm) frenetiske sengevals i Mad Men mellom stadig nye elskerinner naivt og uskyldsblått i sammenligning. Ingen forråtnelse å skue der i gården..

 
 

MAD MEN: Elisabeth Moss og 
Jon Hamm høster TV- 
priser i bøtter og spann..

Det vi mener med våre påstander om de nye spekulative krimseriene er ganske enkelt at de tar høyde for sjangerens iboende forbud mot å krysse sex og krim. Det ville støte våre finere fornemmelser om krimseriene også ble kjærlighetsfilmer. Så man lager en hårfin balanse og tar det et skritt lenger enn Inspektør Lynley. Som jo ikke ser ut som en kjærlighetshistorie.

Men hvorfor tror du regissøren plasserer dem, Havers og Lynley, nærmest i klinsj hver gang de skal drøfte noen av sine morbide hemmeligheter? Er du sikker på at du aldri har tenkt – synd at det ikke blir et par av dem?

Ukomplisert

I Mad Men er det mer ukomplisert. Det er sex på gamlemåten, slik det ble gjort på sekstitallet. Noen vil huske det fortsatt i dag. Mad Men er både trist og ustyrtelig morsom. Den tar dobbeltmoralen på kornet. Det vi alle er fornøyd med er at vi er kommet noen skritt lenger. Men det denne serien så gjør er at den sier: Er vi egentlig det?
Profesjonelle TV-makere vil trolig si det slik: De er stadig mer fokusert mot et bredt, men kvalitetsbevisst publikum. Med hovedvekten på bredt.. Ingen av dem måler seg med Mad Men når det gjelder dybde og samfunnskritikk.

 

Dette innlegget er allerede blitt lest.19863.ganger

Legg inn en kommentar