Vrangviksposten Nr. 16, Årgang 2

DIAGNOSETELEFONEN: Her er et ekstra elegant eksemplar av arten, men alle telefoner skal kunne brukes, bare man har det rette dataprogrammet. Dette er redaktørens egen telefon… (Foto: Bjørn Bratten)


Clamydia er frisk!

Oppfinner Bakgården bruker mobiltelefonen som diagnoseverktøy..

Det er ikke ofte Vrangvik kan kimse av at de har en oppfinner innenfor kommunegrensa som ligger an til å få nobbellprisen i medicin. Den ikke helt ukjente miljø- og alternativ-aktivisten Jan Arne Bakgården har nå lansert en mobiltelefon som man ikke bare kan ringe med, men den kan brukes til å lokalisere energiblokader som skaper sykelige tilstander i kroppen.

– Nei, jeg har ikke oppfunnet telefonen, beriktiger han. – Jeg har bare laget et program som man kan laste ned, og så fungerer mobiltelefonen som et diagnoseapparat.

Dette er nesten for godt til å være sant. Han ba om å få demonstrere telefonen, og siden vår husdikterske Clamydia Nedregaard-Hoff helt tilfeldigvis var innom redaksjonen, ble vi enige om (med hennes tillatelse naturligvis) å prøve diagnosemobiltelefonen på henne. Hun hadde nemlig klaget over at hun ikke kunne måke snø på grunn av for svake rygghvirvler eller usymmetriske mellomhvirvelskiver.

Oppfinner Bakgården strøk mobbiltelefonen langsomt nedover ryggen hennes, deretter oppover og videre oppover nakken uten at det skjedde noe som helst. Spenningen var nesten til å ta og føle på i vårt redaksjonslokale, for vi været en verdenssensasjon.
Bakgården strøk deretter telefonen diskret på forsiden av kroppen hennes, uten at den (mobiltelefonen altså) ga så mye som et pip fra seg. Clamydia N.-Hoff forholdt seg helt rolig til tross for at dette kanskje kunne ses som et brudd på presseetiske retningslinjer, men hun hadde jo klær på.

Oppfinner Bakgården virket frusterert og svettet lett, for han tørket seg i pannen med et skinnende hvitt lommetørkle. Han gned deretter, som på må-få, telefonen frem og tilbake på pannen hennes, og da kom det plutselig et pip – et høyt og tydelig pip – fra mobbiltelefonen.
Så lyste det såkalte disspleiet opp, og vi kunne lese: Result: intet patologisk funnet, men hypokondriske anlegg, hypersensorisk kvinne, bruker sko med for høye heler.

– Jeg tror hun vil bli kvitt smertene hvis hun bruke joggesko en ukes tid, sier så oppfinner Bakgården.

Vår husdikterske Clamydia Nedregaard-Hoff forlot dermed redaksjonen uten å opplyse om hvorfor. Kjenner vi henne rett, vil hun nok komme tilbake ganske snart, og mest sannsynlig med en lyriske fortolkning av dette diagnostiske fremskritt. Om hun kommer iført såkalte joggesko er derimot svært tvilsomt..

Dagen etter løp dette vårdiktet inn med sykkelbud!
Siden det er et vårdikt trykker vi det i grønt!



Jeg velger meg april

Av C. N.-H.

Jeg velger meg april, i april de gamle faller.
Det volder litt rabalder, når de faller i høy alder,

for de har så skjøre ben at de knekker lett i stykker.

Men de kan gå og låne fine kommunale krykker.

Nei, de gamle damene i Vrangvik, de må passe seg om våren,
så de ikke snubler når de tusler ut på gården

for å se om der finns spirer som kommer opp av bakken.

Er de riktig sprø, kan de faktisk knekke nakken. (og da nytter det ikke med krykker)


Vrangviksposten er et organ for Vrangvik og omegn
Redaktør: Hermod Strudel

Redaksjonssekretær: Carstein Streufert

Finn mer i bloggarkivet nederst i høyre spalte

Dette innlegget er allerede blitt lest.4421.ganger

1 comment for “Vrangviksposten Nr. 16, Årgang 2

  1. 4 april 2009 at 20:04

    Jeg forstår det slik at det har vist seg at dette bare var en aprilsnarr.. Det kan altså fortsatt hende at Clamydia likevel ikke er riktig frisk..? Bjørn.

Legg inn en kommentar