Dagbladet: «+Munch- serien har stivnet i formen..»

MUNCH+MAPPLETHORPE:

MUNCH+MAPPLETHORPE: Robert Mapplethorpe er en nesten mytisk skikkelse i fotokunstens historie; en sjelden type som makter å framføre et utfordrende, insisterende og på mange måter nyskapende uttrykk med billedbyggende eleganse på klassisk maner, skriver Dagbladets kunstanmelder foran dagens utstillingsåpning på Munchmuseet..

«Et utfordrende overflødighetshorn av kunstnerisk kvalitet, men..»

(Publisert fredag 5.februar 2016 kl. 18.14, sist oppdatert fredag kl. 19.09)

– Munchmuseets utstilling med Munch og Robert Mapplethorpe er et utfordrende overflødighetshorn av kunstnerisk kvalitet. Men «+Munch»-serien har stivnet i formen, skriver Dagbladets kunstanmelder Arve Rød foran åpning av den nye utstillingen lørdag.

– Hvem skulle trodd at det en gang så trauste museet på Tøyen med «+Munch»-serien skulle bli et av de heiteste kulturhusene i byen, uansett sjanger, med publikumsrekorder rennende inn dørene nesten etter hver utstilling, spør anmelderen, og svarer:

– Det er derfor påfallende at suksessformelen allerede føles aldri så lite passé idet vi slipper inn dørene til «Mapplethorpe+Munch», som følger opp fjorårets omdiskuterte og populære samkjøringer av Munch og henholdsvis Bjarne Melgaard, Van Gogh og Gustav Vigeland.   

Står ikke tilbake

– La det være sagt med det samme: «Mapplethorpe+Munch» står ikke tilbake for noen av disse. Amerikanske Robert Mapplethorpe er en nærmest mytisk skikkelse i fotokunstens historie; en sjelden type som makter å framføre et utfordrende, insisterende og på mange måter nyskapende uttrykk med billedbyggende eleganse på klassisk maner.

– Motivene tåler både tidens tann og sammenligning med kunsthistoriens største, som her, i Munchs egen hule. Men for oss som har fulgt hele «+Munch»-serien, begynner grepene med å finne sammenfallende og overlappende temaer og motiver å bli forutsigbart, mener Dagbladets anmelder.

MAPPLETHORPE:

MAPPLETHORPE: Man trenger ikke finne opp kruttet hver gang man skal lage en utstilling. Men en sammenstilling bør tilføre verkene noe ekstra, mener Aftenposten. NRKs kunstanmelder slakter Munchmuseets «Mapplethorne+Munch»-utstilling som åpner lørdag..

«Munchmuseet er igjen på sporet av noe», mener Aftenposten..

Mapplethorpe gir friske perspektiver på Munch, skriver Aftenpostens Kjetil Røed– Man trenger ikke finne opp kruttet hver gang man skal lage en utstilling. Men når et museum opererer med en generisk formel som Munch + en eller annen superkjent kunstner, bør sammenstillingen tilføre de allerede kjente verkene som presenteres noe ekstra, sette dem i et nytt lys.

– Tidligere måtte vi se til Melgaards duell med Munch for å finne gnister i denne utstillingsserien. Ikke nå lenger. Med Mapplethorpe på laget er Munch-museet, med kurator Jon-Ove Steihaug i spissen, igjen på sporet av noe. Sammenhengen er jevnt over vag, riktignok, men det er ikke avgjørende når kunstnerne jevnlig fanges i noe felles, som er noe mer enn hver enkelt av dem.

Sol og testikler

– I et av rommene ser vi Munchs velkjente bilde av seg selv i helvete, plassert ved siden av Mapplethorpe iscenesettelse av seg selv som ung djevel. I et annet rom tar den folkekjære og kolbeformede solen, som Munch er så kjent for, plutselig form av hengende testikler når den betraktes gjennom Mapplethorpes linse. Helt absurd, naturligvis, men hvorfor ikke?

– Når vi flirer av denne speilingen, løsner jo kanskje den forlengede solspeilingen hos Munch fra vår standardiserte, norske forestillingsverden. I det minste for et øyeblikk. Dét kan være nok til at vi ser noe annet enn den sjablongaktige patos vi vanligvis leser inn i dette motivet, skriver Kjetil Røed, og tilføyer:

Museet som mannsbastion

– Alt er ikke like bra. I det siste rommet er temaet ansikter og blomster (?!). Jeg hadde vært med på rarheten om det ikke hadde vært for at dialogen mellom Munch og Mapplethorpe her er så svak at den nesten forsvinner. Det er endel slike områder i utstillingen.

Så var det dette med mannfolka. Det er bare menn i denne utstillingsserien, det vet vi nå, men at det bare er de homoseksuelle mennene som evner å kaste spennende lys over Munch, er jo interessant. Ikke noe galt i dét, men kunne ikke en lesbisk kvinne få prøve seg også? Eller bare en kvinne. Det trengs flere av dem i mannsbastionen Munchmuseet, mener Aftenpostens anmelder.

«Munch blir statist i eget museum..»

Sexfiksering og estetikk går hånd i hånd når Munchmuseet presser Robert Mapplethorpe inn i Munchs sfære. Til tross for innvendinger mot utstillingen er den av stor betydning i en tid da liberale verdier er under sterkt press, skriver Lars Elton i Dagsavisen.

– Utstillingen «Mapplethorpe + Munch» er full av nakenhet og sjokkeffekter. Robert Mapplethorpes sexskildringer er så eksplisitt direkte og langt bortenfor vanlig sengekos at både barn og sarte sjeler vil ha mye å bli forferdet over. En knyttneve opp i anus og erigerte peniser i alle mulige tvangssammenhenger er bare noe av det som stilles til skue i et museum som liker å sjokkere sitt publikum, skriver Lars Elton.

Vakre bilder

– Like fullt er denne utstillingen anbefalelsesverdig, både på grunn av estetikken og – ikke minst – på grunn av de verdiene utstillingen retter søkelyset mot. Uansett hva du måtte mene om innholdet, kommer vi ikke utenom at Mapplethorpes bilder er vakre. Usedvanlig vakre. Der Edvard Munch var ekspressiv, symbolistisk, vilt utfordrende og sjelegranskende, er amerikaneren en kontrollert estetiker i alt han gjør.

– Motivene er konsentrerte, komposisjonene er balanserte, lyset er utsøkt vakkert. Han er utfordrende, men han kan også være fordomsfri og leken. Uansett hviler det en streng formalisme over de estetiske valgene som er tatt, skriver anmelderen, som også mener de sjangrene Munchmuseet stiller opp er så generelle at de kan brukes på (nesten) hvem som helst.

Statist

– Et annet problem er at Munch blir statist i sitt eget museum. Han har rundt halvparten av Mapplethorpes 141 bilder. Amerikaneren presenteres grundig og med stor bredde. Det pøses på med bilder uten at det blir overlesset. Men Munch blir anonym i sammenhengen, og flere av sammensetningene er så søkte at det blir komisk.

– For eksempel en høyst besynderlig sammenstilling av Munchs «Vampyr» og Mapplethorpes selvportrett fra 1978 med en pisk stukket opp i baken. Utstillingens tilknytningspunkter er så få og generelle at den hadde fungert like bra som en separatutstilling med Mapplethorpe, uten Munch, skriver Dagsavisens anmelder.

Rimelig tynn forbindelse, mener NRKs anmelder

NRKs kunstkritiker, Mona Pahle Bjerke, er av en annen oppfatning. Hun er ikke særlig imponert over utstillingen Mapplethorpe+Munch.

– Forbindelsen er rimelig tynn, slik jeg ser det. Museet fremhever noen veldig generelle fellesnevnere, de sier både Munch og Mapplethorpe var opptatt av akt og portretter, og at seksualitet spiller en viktig rolle i deres kunstnerskap. Det er så generelle ting at det ikke danner noen interessant forbindelseslinje. Det blir litt for vagt, sa hun blant annet i sin omtale på  Kulturnytt på NRK P2 torsdag

Dette innlegget er allerede blitt lest.540.ganger

Legg inn en kommentar