«Den mest interessante Munch-utstillingen jeg har sett,» skrev Aftenposten

ENSOMHET:

ENSOMHET: «Bohemens bryllup», et av Munchs store verk, gir et godt eksempel på mislykket kommunikasjon. Bruden er isolert i sin ensomhet til tross for at hun er omringet av sju menn. Utstillingen som åpnet lørdag 28.januar har fått tittelen «Emma & Edvard: Kjærlighet i ensomhetens tid..». Den mest interessante Munch-utstillingen jeg har sett, skrev Aftenpostens kunstanmelder Kjetil Røed. 8.januar stengte den siste utstillingen i «+Munch»-serien, som har vært sett av 435.000 mennesker i løpet av de to årene denne serien har gått. Utstillingen «Emma & Edvard osv.,» stenger 17. april..

 

Dagsavisen: «Føles ubehagelig aktuell. Det er godt..»

(Publisert 23.desember 2016 kl. 11.08, sist oppdatert torsdag 2. februar 2017 kl. 07.10)

Munch-museets utstillinger har lenge vært et tilsynelatende evigvarende herreselskap. Nå er det damenes tur, skrev Aftenpostens kunstanmelder Kjetil Røed på åpningsdagen for årets første store prosjekt på Munchmuseet på Tøyen, Emma & Edvard – Kjærlighet i ensomhetens tid, der Emma er Emma Bovary i Gustave Flauberts banebrytende roman Madame Bovary.

Anmelderen ilte til med straks å fastslå at resultatet er den mest interessante Munch-utstillingen han har sett:
– Munch er Munch, tenker du kanskje. Men, nei, dét trenger han ikke være. Mieke Bal, som er både kunstner og kurator i denne utstillingen, bruker Munch-verk til å reflektere over misforholdet mellom fantasi og virkelighet de fleste mennesker lider under.

Les også: I Asger Jorn møter Edvard Munch sin overmann
Les også: Publikumsrekord for Munch på Tøyen

– Foruten Munch er kunstneren Michelle Williams Gamaker og Mieke Bals Madame B, en filmatisering av Flauberts roman Madame Bovary (1857). Verket er i flere deler og spredt rundt i utstillingen, skrev anmelderen.

Rosenrøde drømmer

– Her møter vi en kvinne med rosenrøde drømmer om kjærligheten, som skuffes stort når hun møter ekteskapets realiteter. Hverken elskere eller shopping hjelper henne med å komme forbi drømmebildene som definerer henne. Hun ser hverken seg selv eller andre. Det ender med ensomhet og isolasjon, død og fordervelse.

– Beretningen om Madame B undersøker hva som skjer når du blir fange av dine drømmer og mister kontakt med virkeligheten og hva den krever av deg, skrev Kjetil Røed.

Speiles hos Munch

– Bovarys ensomhet speiles hos Munch, blant annet i Bohemenes bryllup (1929), hvor vi ser en kvinne som mistrives sterkt i eget bryllup. Det samme gjorde Bovary. De bistre, mannlige, gjestene anerkjenner knapt hennes eksistens. Heller ikke hos Munch ser mennesker hverandre: de er mest opptatt av seg selv eller sitt sosiale maskespill. Om det overhodet finnes kjærlighetsfellesskap hos Munch er det noe lumskt ved det, slik omfavnelsen smelter de elskendes ansikter om til en anonym masse i Kyss (1897).

– Som et motsvar til Bovarys selvbedrag er mange Munch-verk maskuline fantasier om kvinnen, skrev Røed. – Kvinnen tenkes som et uoppnåelig ideal, som i Madonna (1894), eller en trussel, som den rødhårede i Akt med langt hår (1902) – hvor maleren aggressivt har skrapet opp modellens malte kropp. Både Emma og Edvard er fanget av drømmebilder. Men i denne utstillingen settes fantasiene i forbindelse med hverandre i gallerirommet.

Verkene prater sammen

– Verkene er faktisk i så konkret dialog at menneskene i dem ser på hverandre på tvers av rommet. Verkene lever, prater sammen, . Dette bryter med en logikk hvor verkets rammer markerer grensene for hva som skjer i det. Bal vil at vi skal tenke «filmisk»: det vi ser innenfor rammen er bare et utsnitt av en langt mer omfattende fortelling. Vi, betrakterne, må nøste opp trådene i det som faller utenfor bildet.

– Edvard og Emma er en utstilling hvor den viktigste fortellingen foregår i hodet på den som ser – noe som understrekes gjennom utstillingens siste «verk»: et speil, skrev Aftenpostens anmelder, som mener Edvard og Emma i befriende liten grad dreier seg om Munch eller hans «storhet»:

– Bal bruker, med den største selvfølgelighet, kunst som redskap for å tenke gjennom allmenn-menneskelige problemstillinger. Det er en god idé om vi skal ha et grep om hva verdien av kunst er for noe.

– Kort sagt: Det er dét vi trenger kunst til, mener Kjetil Røed.

Dagsavisen: «Føles ubehagelig aktuell. Det er godt..»

– Vi fødes alene. Vi dør alene. Og innimellom er vi ensomme mesteparten av tiden. Det forsøker vi å kompensere for med kjærlighet, sex – og shopping. Munchmuseets utstilling føles ubehagelig aktuell. Det er godt, skriver Dagsavisens Lars Elton.

– Den omstridte +Munch-serien er over. Den ble kritisert for bare å trekke frem menn i møtet med Edvard Munch. Seks stykker på rad og rekke. Så det er ikke rart at Munchmuseet mistenkes for å være ekstremt bevisst på å skulle motbevise en eventuell skyldfølelse når de i første etappe etterpå stiller med et solid kvinnelag:

Stille ettertanke

– Utstillingen er bygget rundt utdrag fra filmen Madame B., laget av to kvinner; nederlandske Mieke Bal, internasjonalt anerkjent kunstner, kulturteoretiker og kurator, og den britiske performance- og filmkunstneren Michelle Williams Gamaker. I tillegg er Munchmuseets assisterende kurator også kvinne, Ute Kuhlemann Falck, skriver Dagsavisens anmelder.

– Dette er en utstilling for stille ettertanke og dype studier. Sammenstillingen mellom film og billedkunst åpner for «overraskende forbindelser» og «nye perspektiver», som museet helt korrekt skriver i pressemeldingen. Men det krever tid. Hvis du vil få med deg alle filmklippene på de 19 skjermene må du sette av 450 minutter. Det er flere timer enn museets åpningstid tillater. Nå skal det sies at filmklippene vises både alene og i klynger på to, fire og fem skjermer, så du kan få med deg mye på betydelig mindre tid, skriver Lars Elton, som bemerker at filmens dramaturgi er langsom, klippene er ikke akkurat noen actionfilm.

Litt begivenhetsløs

–  Men i tillegg skal du helst få studert Munchs kunst også. Det er mange bilder som sjelden har vært vist. De er hengt lavt og det er satt ut rikelig med benker for at du skal kunne sitte ned, studere og tenke over innholdet i bildene. Da er det greit at filmen Madame B, som tjener som utgangspunkt for utstillingen, bare tar 96 minutter. Ulempen er at den bare ble vist åpningshelgen. Det er synd, for den konsentrerte fremstillingen av Bal og Gamakers moderne tolkning av Madame Bovary gir en god, men for enkelte litt vel begivenhetsløs fremstilling av historien, skriver anmelderen, som spør:

– Hva dreier det seg om? Slik jeg forstår utstillingen og Mieke Bals påstand var både Emma Bovary og Edvard Munch så skadet av sin søken etter kjærlighet at de tok fatale valg som førte galt av sted. I romanen er ting satt på spissen, og den har fenget et stort publikum fra dagen den kom ut. Med kuratorens egne ord skjer dette: «Emma er en ulykkelig bondedatter som til slutt velger å ta sitt eget liv. Hun gifter seg med en lege, en enkemann som er et godt menneske, men snart viser seg å være dødsens kjedelig. Emma søker adspredelse i to retninger, ved først å ta én elsker, så en annen, samtidig som hun blir besatt av manisk kjøpetrang. Gang på gang lokkes hun til å handle luksuriøse varer, og ruinerer dermed både seg selv og sin familie. Når hun ikke lenger ser noen utvei, svelger hun arsenikk og lider en smertefull død.»

Emosjonell kapitalisme

– Det vi er vitne til i denne utstillingen er den ytterste konsekvens av «emosjonell kapitalisme», mener Lars Elton. Menneskets ensomhet har drevet mange ut i tvangsmessige handlinger som det kapitalistiske systemet gjør alt det kan for å tilfredsstille. Gjennom sublimering, eller overføring av (seksuelle) drifter til aktiviteter som er mer akseptable for samfunnet, kan markedskapitalismen tilby løsninger som gir mennesker illusjonen av å tilfredsstille reelle behov. I stedet er det en grenseløs utnytting av mer eller mindre ubevisste behov. Slik er perspektivet denne utstillingen stiller opp for oss ganske deprimerende: Det er aldri behagelig å få sannheten lekset opp. Men Mieke Bal og Edvard Munch gjør det på en forførende deilig måte. Dermed føyer Munchmuseet seg inn i markedstenkningens tilbud om sublimering. At utstillingen er en fin opplevelse, og at vi kan lære noe om oss selv i møtet med kunsten – enten det er film, maleri, grafikk eller skulptur – er en hyggelig tilleggseffekt. For problemene vil mange helst unnvike, skriver Dagsavisens anmelder.

.

«Emma og Edvard har begge problemer med det andre kjønn, og deres ensomhet har mange lag..»

«Emma Bovarys hang til romantiske drømmerier fører henne ut i ekteskapelig utroskap og ender i tragedie i Flauberts banebrytende roman Madame Bovary. I et audiovisuelt samspill mellom Munchs kunst og Flauberts tekst kan vi se overraskende forbindelser og få nye perspektiver på de respektive verkene, og – hvis man lar det skje – også på egne liv og omstendigheter.»

Det skrev Munch-museet om årets første store prosjekt på Tøyen, som vises fra 28.januar til 17.april, og der museet for første gang inviterer til en omfattende videoinstallasjon, kalt Madame B, skapt av Michelle Williams Gamaker og den internasjonalt anerkjente kulturteoretikeren, kunstneren og kuratoren Mieke Bal, som også er utstillingens kurator.
Madame B er en moderne tolkning av Flauberts roman fra 1856.

ENSOMHET:

ENSOMHET: Kunstneren alene ved kafébordet..

Munchs modernitet

– Ved å sette Edvard Munchs verk og videoinstallasjonene i samspill fremheves Munchs modernitet. Gjennom denne konfrontasjonen blir vi oppfordret til å reflektere over hvordan vi ser på hverandre i sosiale sammenhenger, het det i museets forhåndsomtale.

ENSOMHET:

ENSOMHET: Emma, den fiktive romanfiguren hos Flaubert, og kunstneren Edvard Munch, (her i et selvportrett) har begge problemer med det andre kjønn og deres ensomhet har mange lag, heter det i Munchmuseets presentasjon av den nye utstillingen..

Emma og Edvard har begge problemer med det andre kjønn, og deres ensomhet har mange lag. Vi griper fatt i tomhet, fantasier, ensomhet, uro, desperasjon og fortrengning i Emma & Edvard – Kjærlighet i ensomhetens tid, het det i omtalen.

Utstillingen består av åtte videoinstallasjoner sammen med rundt 75 av Munchs verk – velkjente såvel som malerier og grafikk som sjelden har vært utstilt. De ulike salene i utstillingen er knyttet til temaer rundt sosial ensomhet og den filmatiske uttrykksmåten. Ensomhet er ofte forårsaket av mangel på kommunikasjon og tilkjennegis gjennom en sosialt klønete utveksling av sideblikk.

Bohemens bryllup

Bohemens bryllup, et av Munchs store verk, gir et godt eksempel på mislykket kommunikasjon. Bruden er isolert i sin ensomhet til tross for at hun er omringet av syv menn. Maleriet vises i nærheten av bryllupsscenen i videoinstallasjonen Madame B, der vi ser den nygifte Emma B. som beveger seg – lei og fortvilet – blant gjestene, som er opptatt med å sladre om henne.

Det direkte (audio-) visuelle samspillet mellom Munchs kunst og Flauberts tekst gir oss muligheten til å lage våre egne fortellinger. Vi vil dermed se overraskende forbindelser og få nye perspektiver på de respektive verkene, og – hvis man lar det skje – også på egne liv og omstendigheter. Med utstillingen kommer også en omfattende bok av Mieke Bal, som tar for seg det filmatiske aspektet ved Munchs kunst ved å kombinere samtidskunstteori med Bals særegne tilnærming til kunst – direkte og nær, het det.

Dette innlegget er allerede blitt lest.115018.ganger

Legg inn en kommentar