60 år siden Bekkelags-raset

HANG I LØSE LUFTA: Jernbanelinja ble hengende i løse lufta og Mosseveien var sporløst borte da ti mkål kvikkleire raste ut på Bekkelaget i oktober 1953. Fem personer mistet livet.. (Foto: Helge Skappel/Widerøes Flyveselskap/Oslo byarkiv)

HANG I LØSE LUFTA: Jernbanelinja ble hengende i løse lufta og Mosseveien var sporløst borte da ti mål kvikkleire raste ut på Bekkelaget i oktober 1953. Fem personer mistet livet. Raset var ca. 190 meter bredt og jernbanelinja ble stengt i 17 dager.. (Foto: Helge Skappel/Widerøes Flyveselskap/Oslo byarkiv)

Fem mennesker mistet livet da 10 mål kvikkleire gled ut..

I dag er det 60 år siden fem personer mistet livet da et svært leirras tok med seg ti mål av åssiden på Bekkelaget og både Mosseveien og Østfoldbanen gikk med i raset. 

Fire personer mistet livet ombord på Drøbaksbussen, som ble knust under leirmassene. En person på toget ble så sjokkert over det han så at han fikk hjerteinfarkt og døde, forteller NRK Østlandssendingen.

– Jeg var egentlig ikke redd, det var mer sensasjonelt, forteller Ragnvald Hansen, som var ni år da han møtte raset på vei til skolen i 1953. På veien til skolen møtte han på en stor jordvoll. Det var ytterkanten av raset som hadde gått bare minutter før han kom dit. Han ble stoppet av noen voksne og fikk ikke lov til å gå videre til skolen.

SNEK SEG TIL SKOLEN: Jernbanelinja hang i løse lufta, forteller Ragnvald Hansen, som var ni år da Bekkelagsraset gikk i 1953.

SNEK SEG TIL SKOLEN: Jernbanelinja hang i løse lufta, forteller Ragnvald Hansen, som var ni år da Bekkelagsraset gikk i 1953.. (Foto: Hilde Nilsson Ridola)

Snek seg til skolen

– Men jeg snek meg bort til en kamerat som bodde ved veien, og vi snek oss videre gjennom noen private hager og kom oss tilslutt på skolen. Der ventet lærerinnen som leste eventyr for de få som kom på skolen denne dagen.

– Jeg husker ikke så mye av det eventyret. Men jeg husker vi ble permittert etter en time, og fikk gå hjem, forteller Hansen til NRKs reporter, Hilde Nilsson Ridola.

Ragnvald Hansen er svært lokalhistorisk interessert og forteller om hvordan det så ut på stedet da han kom dit.
– Mosseveien var sklidd ut, og Drøbaksbussen lå knust under raset. Jeg husker det var flere biler og en varebil som var tippet over av raset.
Han tror det var flaks som gjorde at flere ikke døde. For bare ett minutt før raset, gikk toget sørfra fra Nordstrand stasjon. Det ble heldigvis stoppet om lag 60 meter fra raskanten, men hadde toget kommet i raset kunne mange flere ha omkommet.

Linja hang i lufta

– Jernbanelinjene hang i løse luften som en slynge ned langs fjellsiden, husker jeg. Raset gikk i forbindelse med utbedringsarbeid på Mosseveien. Det hadde vært gravd i grunnen der både da jernbanen og Mosseveien ble bygd, men det hadde stort sett gått fint. Det var egentlig et lite arbeid som utløste raset, men når grunnen igjen ble forstyrra ség det om lag 10 mål store flaket ut. Fordi grunnen bestod av kvikkleire var raset helt lydløst.

I 1953 var dette hovedinnfartsåren til Oslo sørfra og østfra. Så dette ga store konsekvenser, og all trafikk fra Østfold og Sverige ble ramma. Det ble etablert reserveløsninger over Ekeberg, men det var veien absolutt ikke disponert for. NSB jobbet intens for å få jernbanen opp igjen, og i løpet av 17 dager klarte de å sprenge ut en ny trasé og åpne ett spor.

Stabilisert av salt

Ifølge Filmavisen fra 1953 — dette var jo ti år før TV-alderen i Norge — ble det jobbet natt og dag, med tre skift om dagen av over 100 menn for å reparere skadene som raset hadde ført med seg. Norsk Geoteknisk Institutt ble grunnlagt samme samme år, og Bekkelagsraset var det aller første kvikkeleireskredet de fikk studert nøye. Teknisk ekspert ved Norsk Geoteknisk Institutt, Kjell Karlsrud, forteller at instituttet lærte mye om kvikkleire fra netopp dette raset. Selv om han ikke jobbet der på den tiden, husker han raset på en annen måte.
– Min mor hadde en veldig god venninne, og hennes mann var faktisk på toget da dette raste. Det var han som fikk hjerteinfarkt, og indirekte døde av dette raset, sier Karlsrud. Ifølge han ble kvikkleiregrunnen i området stabilisert med salt etter raset, men er fortsatt ikke helt stabilt, den dag i dag. – Likevel er det ikke grunn til bekymring, om en ikke gjør inngrep på stedet, sier Karlsrud til NRK Østlandssendingen.

Dette innlegget er allerede blitt lest.2076.ganger

Legg inn en kommentar