Namsfogden måtte «på det sterkeste beklage grove feil» av inkassobyrå..

En rettsinstans i Bergen har bestemt at det skal tas pant i min leilighet for et inkassokrav som er meg uvedkommende. Det skasl vise seg at inkassobyrået som står bak kravet har begått store feil i sin saksbehandling.. (Foto: Bjørn Bratten)

PANT: En rettsinstans i Bergen bestemte at det skulle tas pant i undertegnedes leilighet (bildet) for et inkassokrav som var ham uvedkommende. Namsfogden i Bergen beklaget feilen «på det sterkeste»… (Foto: Bjørn Bratten)

Østkantliv-redaktør «dømt» ved feil uteblivelsesdom i forliksrådet..

(Publisert 6.mai 2014 kl. 23.22, ny versjon fredag 19.august 2016 klokka 15.20)

Namsfogden i Bergen besluttet i et rettsmøte den 30.april 2014, med utgangspunkt i en uteblivelsesdom mot undertegnede i forliksrådet, at det skulle tas pant i undertegnedes leilighet på Tøyen og i undertegnedes alderstrygd, for å betale en inkassogjeld som ikke hadde noe med undertegnede å gjøre.. 

 

Bjørn Storflåtan portrett2BJØRN BRATTEN, redaktør i Østkantliv, forteller en historie fra virkeligheten

Feilen lå hos regelrett slurv hos inkassobyrået Lindorff, som vi skal komme tilbake til, en grov feil som Namsfogden i Bergen, som hadde fått saken til behandling, seinere måtte på det sterkeste beklage. Beklagelsen fra Lindorff satt lenger inne..

For ordens skyld: Det anses ikke for å være god presseskikk at journalister eller andre bruker sin posisjon til å føre en sak på vegne av seg selv, særlig ikke i sine egne spalter. Denne saken er imidlertid så spesiell at vi ber leserne se gjennom fingrene denne gang:

Det var om kvelden mandag den 5.mai i 2014 at en hyggelig mann med bergens-aksent ringte på undertegnedes gamle fasttelefonen. Han presenterte seg som undertegnede, altså som Bjørn Bratten, og fortalte at han samme dag hadde fått papirene fra namsfogden om vedtaket i retten om tvangsinndrivelsene mot meg, Bjørn Bratten på Tøyen, og beklaget å måtte melde at den inkassogjelden det var snakk om egentlig var hans, som aldri hadde bodd på Tøyen..

Containerleie

Det demret for meg at jeg i min tid i Bergen på syttitallet stadig var blitt forvekslet med en bergenser med samme navn som drev seilforeningens medlemsblad. 

Det skulle vise seg, denne mandagen i mai, at denne navnebroren som ringte til meg var sønn av redaktøren i seilforeningens medlemsblad, at han var selvstendig næringsdrivende og at han for noen år siden hadde leid en container gjennom et containerselskap som aldri hadde sendt noen regning. Til ham.

Ris eller ros? Vi tåler også nedovertommeler! Legg inn din kommentar i kommentarfeltet nederst i denne historien..

Denne min gamle navnebrors sønn, – med samme navn, det er altså tre av oss nå, – som meg var nærmest skrekkslagen, fordi containerleien på 3.600 kroner for noen år siden, som nå hadde vokst til det tre-fire-dobbelte, den var det jo faktisk han som hadde stått for.

Regningen betalt

Han hadde da også, ganske nylig, da man endelig ble klar over hans eksistens, betalt regningen. Men, skulle det vise seg, det hadde ingen som helst virkning på inkassoselskapet. 

Aha, containerselskapet, tenkte jeg nå og minner strømmet på. Min unge navnebror hadde altså aldri fått noen regning, men containerselskapet sendte regningene til meg, husket jeg plutselig, og da fikk de jo bare til svar at dette hadde ikke noe med meg å gjøre. 

Men så hyret containerselskapet et inkassobyrå og jeg husket en episode for et drøyt halvår siden, kanskje mer, at en kvinne fra inkassobyrået Lindorff hadde ringt og purret på et inkassovarsel hun mente hun hadde sendt meg. Hun fikk det vante svaret. Jeg nevnte til og med min navnebror i Bergen for å hjelpe henne på vei.

Uteblivelsesdom

I mars en gang, fikk jeg så et brev fra Lindorff hvor de informerte om at jeg var dømt i en uteblivelsesdom i forliksrådet til å betale de utestående fordringene i containersaken! Min mann i Bergen var altså fortsatt ikke oppsporet, trass i mitt forsøk på å sette inkassobyrået på sporet, jeg hadde ingen anelse om noe forliksrådsmøte, jeg var jo ikke blitt varslet. Så hvem var det egentlig som hadde uteblitt?

Min unge navnebror kunne på dette tidspunkt i beretningen fortelle at han for to år siden hadde flyttet. Men han hadde meldt flytting forskriftsmessig til Folkeregisteret, og burde altså ha vært lett å finne.

Slurv og slumsing

For å få avsluttet marerittet ringte jeg saksbehandleren hos Lindorff og ramset opp mine anklagepunkter om slurv og slumsing og dårlig arbeid fra inkassobyrået side, forklarte hvor enkelt det burde ha vært å finne ut hvem som bodde hvor osv..

Kvinnen i inkassobyrådet klamret seg først til sin profesjonelle arroganse, men plutselig brøt jeg gjennom muren, og fikk hennes oppmerksomhet. Brått, som et stormkast, snudde hun og beklaget misforståelsen. Feilen var utelukkende på deres side. Og det var det jo.

Svimlende nyhet

Det var altså nå i vinter. Jeg trodde historien var over. Til den skjebnesvangre mandag kveld. Da ringte min nye, unge navnebror, og fortalte den svimlende nyheten om Namsfogdens vedtak om å inndrive pengene fra alderstrygden, og heftelsen i leiligheten. Jeg beklager at jeg har fått deg i dette uføret, sa min unge venn i Bergen, som allerede hadde rukket å skrive et rasende nettbrev til Lindorff.

Dagen etter ringte jeg Namsfogden i Bergen og  oppga navnet mitt. Der hadde Lindorff allerede vært på pletten og bedt om slettevedtak av saken. De var veldig stressa, sa kvinnen på Namsfogdens kontor.

«Beklager på det sterkeste..»

Den påfølgende helga, lørdag 10.mai, kom det brev til meg fra Namsfogden i Bergen: «Det er heldigvis ikke ofte slike grove feil skjer, men namsmannen har full forståelse for at dette har vært en svært ubehagelig opplevelse. På vegne av Namsfogden i Bergen og meg som saksbehandler, beklager jeg på det sterkeste feilen som er blitt gjort», skrev Namsfogdens saksbehandler i et brev til undertegnede.. Siden har også Lindorff i et brev bekreftet at saken er avsluttet og at utlegg er sendt til sletting, som det heter.

Marerittet slutter aldri..

PS oppdatert tirsdag 20.mai: Et kredittopplysningsfirma som kaller seg Experian har sendt meg et brev om «Nye Anmerkninger» med henvisning til utleggsforretningen den 30.april. «De må snarest kontakte inkassobyrået eller kemnere som har med saken å gjøre dersom De er uenig i anmerkningen», heter det uforstyrrelig i dette brevet.

Dette innlegget er allerede blitt lest.8093.ganger

1 comment for “Namsfogden måtte «på det sterkeste beklage grove feil» av inkassobyrå..

  1. 11 mai 2014 at 16:08

    En utrolig historie – som det nok finnes flere av. Og nedovertommel har jeg savnet mange ganger – du bør gi ideen til Facebook – mot et passende honorar

Legg inn en kommentar