Endelig kan Sørbråten-forslaget forkastes: Nå vil de ha 22.juli-minnestedet til Utøya-kaia

22.JULI-MINNESTEDET:

22.JULI-MINNESTEDET: Forslaget fra AUF og Den nasjonale støttegruppa for 22.juli-hendelsene om å plassere det nasjonale minnestedet på Utøya-kaia, som ble offentliggjort i en kronikk i Aftenposten torsdag, kan føre til at det sterkt omstridte prosjektet på Sørbråten blir lagt dødt. Tor Einar Fagerland (t.v.) fra NTNU har bistått støttegruppas Lisbeth Røyneland og AUF-leder Mani Hussaini i arbeidet med forslaget..

«Dette kan bli et sted for å minnes og hedre de som ble drept, de som hjalp, de som ble skadd og de som fikk livet sitt endret for alltid..»

Tor Einar Fagerland, leder for Institutt for historiske studier ved NTNU, Lisbeth Røyneland, leder for Den nasjonale støttegruppe for 22. juli-hendelsene og Mani Hussaini, leder i AUF, anbefaler i en kronikk i Aftenposten torsdag at det nasjonale minnestedet i Hole kommune plasseres ved Utøya-kaia.

Dermed kan den årelange og tildels bitre striden om 22.juli-minnesmerket være historie, og de sterkt omstridte planene om minnestedet til den svenske kunstneren Jonas Dahlberg på Sørbråten kan legges dødt.

ET ÅPENT SÅR: Vinnerforslaget til den svenske kunstneren Jonas Dahlberg går ut på å lage en passasje, eller et kutt i fjellet på Sørbråten ved Utøya, slik at det dannes en kanal gjennom landskapet. De 1000 kubikkmeterne med steinmasse som fjernes skal brukes til å bygge en midlertidig "minnesvei" utenfor regjeringsbygget.. (Foto: Jonas Dahlberg studio)

FORKASTES: Vinnerforslaget til den svenske kunstneren Jonas Dahlberg går ut på å lage en passasje, eller et kutt i fjellet på Sørbråten ved Utøya, slik at det dannes en kanal gjennom landskapet. De 1000 kubikkmeterne med steinmasse som fjernes skal brukes til å bygge en midlertidig «minnesvei» utenfor regjeringsbygget. «En slik regissering av traumet strider mot demokratisk følsomhet, hvor de som ble direkte berørt er mindre viktig enn statens utkårede fortolkning», skrev Aftenpostens kunstmedarbeider Kjetil Røed om Sørbråten-minnestedet, men fikk ikke støtte av sin avis.. (Foto: Jonas Dahlberg studio)

– Vi håper forslaget om å ta i bruk Utøya-kaia kan bidra til å skape et samlende sted. Vi ønsker at dette kan bli et sted for å minnes og hedre de som ble drept, de som hjalp, de som ble skadet og de som fikk livet sitt endret for alltid, skriver de tre initiativtakerne til minnestedet på Utøya-kaia.

En egen kraft

– Minnesteder har en egen kraft når de minnes det som skjedde der det skjedde. Utøya-kaia på landsiden sto sentralt da terroren rammet Norge den 22. juli 2011, skriver de tre. Det var til Utøya-kaia leirdeltagere og gjester kom for å fraktes over til øya.
– Hit kom også terroristen Anders Behring Breivik, utkledd som politimann, i en Fiat Doblo leiebil. AUF hadde plassert to vakter på landsiden. Disse skulle blant annet ta imot Gro Harlem Brundtland som besøkte øya samme dag.

– Senere samme dag ble Utøya-kaia base for en av de største redningsaksjonene som noensinne har funnet sted på norsk jord. Hit kom forfrosne og vettskremte ungdommer som hadde svømt fra øya, eller blitt plukket opp av modige båtfolk. Fra kl. 18.40 var Utøya-kaia første mottakssted, hvor seks legeteam håndterte akuttbehandling og transport for videre behandling.

Omdreiningspunktet

– Utøya-kaia var omdreiningspunktet hvor terroren gikk fra vondt til verre. Den representerer samtidig redning og videre liv, heter det i kronikken.

– Vi ønsker ikke at minnesmerket blir et resultat av en opprivende rettssak. Derfor foreslår vi å benytte tomten på Utøya-kaia som plasseringen for minnestedet i Hole. Vi ønsker et samlende minnesmerke, og vi ønsker å ivareta de berørte og alle de lokale heltene som var der for oss for snart seks år siden, sier Mani Hussaini.

Kommunal- og moderniseringsminister Jan Tore Sanner (H) mener forslaget er veldig interessant.

Avklart til sommeren

– Jeg har stor sans for forslaget, og vil invitere velforeningen og naboer i Hole kommune til et møte om kort tid for å diskutere det, slik at det til sommeren kan være avklart om det er mulig og riktig å ha et minnesmerke på Utøya-kaia, sa Sanner på pressekonferansen torsdag.

– Sorg og tap er tidløse størrelser og de kan finne sitt uttrykk i nærmest hva som helst. For de etterlatte kan man lure på om dette såret som aldri slutter å verke trenger et symbolsk motstykke skåret demonstrativt ut av landskapet.

Det skrev kunstkritikeren Stian Gabrielsenkunstkritikk.no allerede i februar 2014, da den svenske kunstneren Jonas Dahlberg ble utropt til vinner av konkurransen om minnestedet for 22.juli.

Udemokratisk

I slutten av juli 2015, uttrykte Aftenpostens kunstanmelder, Kjetil Røed, tilsvarende tanker i sin avis, under tittelen «Statens udemokratiske minnested»:

Si din mening i kommentarfeltet nederst i saken..

– Dahlbergs minnested er hverken åpent eller tilbaketrukket, men regisserer de besøkendes bevegelser fra det øyeblikket de trer inn på minnestedets scene..

– Dramaet i minnestedet kretser rundt hvordan de avdøde ikke lenger kan nås, både i bokstavelig og overført betydning, skrev Røed, som kritiserte Memory Wound, som Dahlbergs prosjekt kalles, for dets konfronterende fokus på tap, og var forundret over at dette verket kan betraktes som åpent og inkluderende.

Ufølsomhet

– En slik regissering av traumet strider mot demokratisk følsomhet, hvor de som ble direkte berørt er mindre viktige enn statens utkårede fortolkning som, gjennom kunsteksperter, skal instruere befolkningen i hvordan grusomheten skal erfares. Dette grenser mot ufølsomhet, mente Aftenpostens anmelder, men fikk ikke støtte av avisas lederskribent.

Aftenposten støttet regjeringen

– Like riktig som det var å bruke mer tid på prosessen, er det å sette punktum nå, skrev Aftenposten på lederplass og karakteriserte beslutningen som kontroversiell, men riktig. Også denne prosessen må nå et sluttpunkt på et tidspunkt, ikke minst av hensyn til de etterlatte, skrev avisa.

Dette innlegget er allerede blitt lest.358.ganger

Legg inn en kommentar