En bynær skog

KROKETE: Litt moseskraping er det eneste som trengs.. (Foto: Bjørn Bratten)

Litt mose-skraping er det eneste som trengs..

Av BJØRN BRATTEN, Østkantliv

Det begynner å dra seg til i Ekeberg-skogen. Spørsmålet blir hvem som vinner. Den som blunker først har tapt. Går det så langt som til en politiaksjon, eller tar noen fornuften fangen, som det heter, før det er kommet så langt. 

Halvparten av de rundt tusen Oslo-borgerne som er blitt spurt i en meningsmåling er positive til å bygge ut Christian Ringnes skulpturpark. Så er det poenget hans med at han bygger en park til kvinnens pris, som han sier, eller at skogen trenger å bli mer strigla, som folk stemmer for?

Stedstilknytning

Og hvor mange av de tusen har en stedstilknytning til Ekebergskogen? Hvor mange av dem kjenner tapsfølelsen komme snikende når det er snakk om å hogge skogen på åsen?

Det blir litt som Barcoden i Bjørvika. Selv SV, som vi her på østkanten tenker liksom er litt på vår side, gikk inn for Barcoden, en vegg mellom byen og sjøen. SVs ordførerkandidat i valget, og hele det partiet, går inn for skulpturparken. Det blir fint, tror den tidligere ordførerkandidaten.

JOGGING: Fint for jogging, også her i Grunewald, som i Ekebergskogen. Men det er bare i Grunewald du risikerer å få et villsvin i ankelbeinet når mørket faller på.. (Foto: Bjørn Bratten)

Bare to prosent av de spurte er negative til skulpturparken. Så hva er de negative til? Skulpturene, eller nedbyggingen av den bynære skogen? Tilhengerne av skulpturparken snakker mye om hvor uryddig, jungelaktig det er der i dag.
Joda, det er noen benker som bør moseskrapes.  Men skogsveiene og stiene er krokete og vakre, et teppe av hvitveis dekker skogbunnen fullstendig over hele det aktuelle 255 mål store området i disse dager.

NORDMARKA: Ikke så bynært når du har gått en stund. Vilt og vakkert, saftig og herlig, som her ved Skjærsjøen. Og beskyttet av Markagrensa.. (Foto: Bjørn Bratten)

Vi bodde noen måneder i Berlin for noen år siden. Vi tror her i byen vi er den eneste byen i verden som har bynære skogsområder. De har Grunewald, et enormt skogområde på 4500 hektar som brukes til rekreasjon for hele den svære byen.

Panneflatt

Et nett av skogsveier går på kryss og tvers, det er panneflatt, så det kan bli litt ensformig for oss som kommer fra fjellandet, men det er små og store sjøer, med poetiske navn som Krumme Lanke, det er intime stier, kroer med øl og løksuppe, og gamle utsiktstårn med fornemme historier om keisere og hekser, det er sinnssykt mye villsvin, som stort sett bare synes om natten, og langs vestsiden av skogen gikk den grønne grensen før muren falt, og da kunne man om natten høre skyting fra DDR-grensevaktene som jaktet på harer og flyktninger.

Grunewald er fredet, den tør ingen å røre. Noen har nevnt Central Park i New York, tenk om noen skulle røre den. Som Markagrensa vår. Hvorfor var ikke Ekebergskogen utstyrt med en markagrense? Den kunne virkelig ha trengt det.

_bb/

Dette innlegget er allerede blitt lest.17073.ganger

Legg inn en kommentar