Til våre lesere: Neida, vi skal ikke spørre!..

ØSTKANTEN: Dagblad-tegner Finn Graff har laget en fin illustrasjon på østkant-folkets frustrasjoner over utbyggingen av det som så fint kalles Fjordbyen — en frustrasjon som Østkantliv har forsøkt å sette ord på de siste fem åra. Nå begynner leser-oppslutningen å komme. Og neida, vi har ikke tenkt å spørre leserne om hvilken avis de vil ha, slik Aftenposten skal. Vi holder fram som vi stevner.. (Tegning: Finn Graff)

ØSTKANTEN: Dagblad-tegner Finn Graff har laget en fin illustrasjon på østkant-folkets frustrasjoner over utbyggingen av det som så fint kalles Fjordbyen — en frustrasjon som Østkantliv har forsøkt å sette ord på de siste fem åra. Nå begynner leser-oppslutningen å komme. Og neida, vi har ikke tenkt å spørre leserne om hvilken avis de vil ha, slik Aftenposten skal. Vi holder fram som vi stevner.. (Tegning: Finn Graff)

Ukas mediekommentar: Vi holder fram som vi stevner..

Bjørn Storflåtan portrett2BJØRN BRATTEN er redaktør i Østkantliv

Aftenposten har tilbudt sine lesere å komme hjem til dem for å høre hva slags avis de vil ha. Det er litt av et spørsmål å stille, skriver tidligere generalsekretær i Norsk Presseforbund, Per Edgar Kokkvold, i sin søndagsspalte i samme avis. Her i Østkantliv har vi ikke tenkt å komme med noe slikt tilbud.

Det ville heller ikke vært veldig mange lesere vi ville ha hatt kapasitet til å komme hjem til. Dessuten tror vi at vi vet sånn omtrent hva våre lesere vil ha — og vi vet i hvert fall veldig godt hva vi ønsker å tilby dem. Det er ikke uten videre sånt som alle vil ha. Det får de på nettsidene til Dagbladet og VG. Om vi altså ser bort fra stoffet fra østkanten, som knapt noen av avisene bryr seg om.

Bortsett fra Aftenpostens nye gratisavis, Osloby, som jo også er nettavis, og er flinke til å dekke hele byen, også østkanten. De er blitt en verdig konkurrent om østkantstoffet, skjønt i denne sammenhengen blir begrepet «verdig konkurrent» nokså absurd, når det kommer fra oss her i Østkantliv-bloggen, og ikke bare fordi vi i denne sammenhengen er en ørliten journalistisk knøtt.

FASCINERENDE: Prosjektet Ånd var blant de mest fascinerende av prosjektene da kandidatene ble utstilt, og det lå på land, på landtungen utenfor operaen. Så hvorfor kom det ikke opp? Det vet vi ikke.. (Ill.: Hav Eiendom)

LAMBDA-STRIDEN: Prosjektet Ånd var blant de mest fascinerende av prosjektene da kandidatene til nytt Munch-Stenersen-museum ble utstilt. Dessverre ble det aldri debatt om noen av alternativene til Lambda.. (Ill.: Hav Eiendom)

Men vi ønsker velkommen en avis som tar østkanten på alvor, det gir oss masse hjelp til vår egen dekning. Inntil de siste par årene, da Lambda-striden blusset opp for alvor, altfor seint, naturligvis, var vi nærmest alene om å skrive f.eks. om de omstridte sidene ved utbyggingen i Bjørvika. Om det kan være tillatt med litt selvros. Så hadde vi heller ikke mange lesere. Som et resultat, tror vi, også av de siste åras kontroverser, har vi økt leseroppslutningen kraftig.

Samlet kan vi, som vi skrev i vår opptelling ved årskiftet, vise til drøye 650.000 sidevisninger siden starten i august 2008, drøyt 500.000 visninger bare siden vi gikk over til nytt bloggsystem i mai i fjor. Dette er ikke såkalte unike brukere, men en pekepinn om hvor mange lesere som har klikket seg inn på bloggen i denne perioden, og hvor mange saker de har lest/sett på i løpet av sine besøk.

RIKSANTIKVAREN: Jørn Holme var vår mann, kom rett inn fra kulda i etterretningstjenesten til en frisk kamp mot mastodonten Lambda..

RIKSANTIKVAREN: Jørn Holme var vår mann, kom rett inn fra kulda i etterretningstjenesten til en frisk kamp mot mastodonten Lambda. Dessverre lyktes han ikke, slik det ser ut i dag..

Vi kan altså fastslå at det vi forsøker å lage, en nyhets- og kulturavis på østkanten, med en klar politisk plassering i opposisjon til det sittende høyre-byrådet, altså med hjertet på venstre-siden, som det så fint heter, synes å ha livets rett, slik den opererer nå. Også våre forsøk på å følge med tiden, med fenomenet Østkantliv web-tv, har vist seg å gi et solid tilskudd til leseroppslutningen.

Så vi er altså til for de leserne som ønsker noe annet og mer, og kanskje særlig et blikk på østkanten — sett fra østkanten. For oss her i Østkantliv er vårt viktigste problem at vi ikke har mulighet/kapasitet til å dekke en brøkdel av det vi vet folk på østkanten ønsker å lese om, og det vi selv ønsker å skrive om. Med ujevne mellomrom har vi skrevet hilsener til leserne, trykket under Østkantliv-knappen i kategori-rekka under Østkantliv-logoen, hvor vi har forsøkt å klargjøre noen av våre intensjoner.

Så håper vi leserne kanskje svarer i form av kommentarer i kommentarfeltet i bunnen av de respektive sakene, eller i mail til redaksjonen på red@ostkantliv.no. Men slike tilbakespill får vi aldri. Årsaken til det er, sier noen, at vår form ikke innbyr til det. Og det er ikke vår stil å mase. Årsaken er nok også at dagens avislesere, særlig nettavis-lesere, er et rastløst folk som ikke henfaller til unødig tidsspille. De fleste nettavislesere har en lang liste med favoritter som de skal gjennom før dagen er over. Ikke alle får full oppmerksomhet hver eneste gang.

SOSIALE MEDIER: Uten et effektivt og velfungerende system med tilknytning til sosiale medier kommer fort i bakleksa i dagens mediebilde. Vi har ikke vært veldig flinke, men klikkene kommer i fin stil..

SOSIALE MEDIER: Uten et effektivt og velfungerende system med tilknytning til sosiale medier kommer du fort i bakleksa i dagens mediebilde. Vi har ikke vært veldig flinke, men klikkene kommer likevel i fin stil..

Og konkurransen mellom mediene om denne oppmerksomheten, er stor. De siste par årene foregår mesteparten av krigen om denne oppmerksomheten på de sosiale mediene. Den som ikke har et strømlinjet og effektivt opplegg på facebook med leserkontakt, den kommer i bakleksa. Vi har ikke vært dyktige nok her, og vi vet ærlig talt ikke om vi kommer til å bli så veldig mye flinkere. Men leserne klikker seg inn, mange av dem på ny og på ny..

Det brennende spørsmålet for oss som jobber med Østkantliv, (for tiden stort sett bare undertegnede), er hva vi hadde fått til om vi hadde organisert oss slik at vi hadde hatt råd til å opprette en velfungerende redaksjon, på linje med en liten lokalavis. Østkanten fortjener det. Verdien av flere redaksjonelle stemmer er uvurderlig. Men så lenge det ikke skjer, fortsetter vi vårt lille mini-bloggavis-eksperiment. Vi holder fram som vi stevner. For vi våger ikke tenke på hvordan det skulle gått om vi var blitt nødt til å tjene penger..

Følg med! Og husk: Det er ikke forbudt å bruke kommentarfeltet!

Dette innlegget er allerede blitt lest.11143.ganger

Legg inn en kommentar