VG om Torshovteatrets Folkefiende: «Sprudler av musikalitet på alle plan..»

EN FOLKEFIENDE: Christian Skolmen og Bernhard Arnø spiller de to hovedrollene i Torshovteatrets oppsetning av Ibsens En Folkefiende, med prøveforestilling i kveld og premiere søndag. Hva om Doktor Stockmann hadde vært døv, er utgangspunktet for teatrets eksperiment, som vises i forbindelse med Ibsenfestivalen på Nationaltheatret.. (Foto: Gisle Bjørneby)

EN FOLKEFIENDE: Christian Skolmen og Bernhard Arnø spiller de to hovedrollene i Torshovteatrets oppsetning av Ibsens En Folkefiende, med premiere sist søndag. Splles på Torshovteatret torsdag, fredag og lørdag og mandag, tirsdag, onsdag, torsdag og fredag i uke 38. Hva om Doktor Stockmann hadde vært døv, er utgangspunktet for teatrets eksperiment, som vises i forbindelse med Ibsenfestivalen på Nationaltheatret.. (Foto: Gisle Bjørneby)

Aftenposten: «Knivskarp og munter Ibsen-stumfilm..»

(Publisert 4.september 2014 kl. 13.00, sist oppdatert onsdag 10.september klokka 11.34) 

– Musikklab-gjengen på Torshov-teatret har skapt en knivskarp og munter Ibsen-stumfilm, skriver Aftenpostens Mona Levin etter søndagens premiere på Ibsens En Folkefiende. Den er gjennomført i stil og form, har mange kommenterende avstikkere av komisk art, og skrur eg sammen mot slutten til et drama som berører og går rett inn i dagens mange debatter om miljø og forurensning, meningstyranni og ytringsfrihet, mannsmakt, korrupsjon og utpressing. Fire akter er skåret ned til under halvannen time uten at noe synes å være utelatt, alt sluset inn i klart definerte situasjonsbilder og rolletegninger, hele tiden underbygd av musikken, skriver Aftenposten.

Ibsens «En folkefiende» har mye av komikkens skjær i seg, sammensydd av Ibsen med skarpe iakttagelser av samfunnet. Det er her begrepet «den kompakte majoritet» dukker opp, sammen med Ibsens klare spark til de som påberoper seg samfunnets interesser, skriver VGs Borghild Maaland, som gir en femmer til denne forestillingen.
– Dette er spill levende og lekent videreført i en forestilling som sprudler av musikalitet på alle plan. Musikklab-gjengen inntok Torshov i vår med Ole Ivars-musikal; et raust og muntert utgangspunkt. «Laborantene» fortsetter å forske på kombinasjonen musikk og teater, med overbevisende lekenhet. Det er først og fremst hørbart gjennom far og sønn Revholt som fremragende trakterer hvert sitt piano med musikk som tatt ut fra stumfilmsjangeren; musikk som formidler drama, følelser, mykhet og raseri.
– Simon Revholt er en vesentlig brikke i Musikklabs prosjekt som altså handler om å utforske symbiosen musikk og teater. Men musikaliteten i forestillingen ligger også i helheten. Regissør Petter Næss har sammen med ensemblet jobbet fram en samstemt spillestil med koreografert presisjon og humoristisk timing. De tekstlige løsninger har samme mangfold og variasjon, og har iblant slående effekt, skriver VG..


– Historien er forenklet, virkemidlene avanserte og lekne, i Torshovteatrets musikalske
En Folkefiende, skriver Dagbladets Lillian Bikset, som også kaster en femmer på sin terning. Musikklabs uttalte mål er å forske på musikken i teatret  og teatret i musikken, men En Folkefiende er et forskningsprosjekt i langt mer enn lyd. Visuelt, scenisk og musikalsk er forestillingen preget av en sikker formbevissthet, skriver Dagbladet..

Hva skjer hvis varsleren er stum?

Én mann taler hele samfunnet midt imot. Hva skjer hvis denne mannen er stum? Det ønsker Torshovteatrets Musikklab å undersøke. De gjør rett og slett idealisten Doktor Stockmann om til en kjempende stumfilmhelt, skriver teatret i forhåndsomtalen foran prøveforestillingen på Torshovteatret torsdag.  

Musikklab er prosjektet til gruppa som for tiden regjerer på den skuespillerstyrte scenen på Torshov. Nå ønsker de å forske i hvor mye man egentlig kan si – overdøvet av et piano.
Alle stumfilmens særegenheter testes nøye ut i Petter Næss’ regi.

Ris eller ros? Vi tåler også nedovertommeler! Legg inn din kommentar i kommentarfeltet nederst i saken..

Kjemper om sannheten

I et svart og hvitt scenerom understreker levende musikk handling og følelser. De to brødrene, Tomas og Peter Stockmann, kjemper om hver sin versjon av sannheten – bare med gester og mimikk, og en og annen tekstplakat som hjelpemiddel.

«En kamp om musikken»

Deres kamp om folkets gunst blir også en kamp om musikken. For ikke bare er musikken handlingsdrivende og stemningsskapende, den forstummer også sannheten.

– En folkefiende på Torshov er en oppvisning i skuespillerkunst – og åpner for den humoristiske siden ved stykket som Ibsen selv var opptatt av, heter det i forhåndsomtalen.

Varsleren

Men menneskets evne til å snu kappen etter vinden er ikke bare lattervekkende. Hvordan forholder vi oss til varsleren? Er han en helt bare så lenge sannheten ikke er altfor dyrekjøpt for oss? Skal varsleren opp på sokkel eller landsforvises og hysjes ned? Slik stiller Musikklab også politiske spørsmål av i dag, mener teatret i omtalen foran forestillingen, som får premiere søndag.

I parentes bemerket: En folkefiende er altså et verk av Henrik Ibsen, men det fremgår ikke av teatrets omtale. Kanskje de tror han ville snudd seg i grava. Men forestillingen inngår i årets Ibsenfestival..

Dette innlegget er allerede blitt lest.2733.ganger

Legg inn en kommentar