«Jorn+Munch» på Munch-museet: «I Asger Jorn møter Edvard Munch sin overmann»..

HVISKEN: Den danske kunstneren Asger Jorns "Hvisken" fra 1971.. (Copyright: Henie Onstad Kunstsenter)

HVISKEN: Den danske kunstneren Asger Jorns «Hvisken» fra 1971. Utstillingen «Jorn+Munch» er den siste i «+Munch»-serien og vises fram til 8.januar 2017. Da har 435.000 mennesker vært innom Munchmuseet i løpet av de to årene utstillingsserien har gått. Den 28.januar åpner museet en utstilling som har form av en videoinstallasjon med tittelen «Emma og Edvard: Kjærlighet i ensomhetens tid», der man sammenligner det tragiske livet til romanfiguren Emma Bovary fra Flauberts banebrytende roman «Madame Bovary» med Edvard Munchs liv. «Emma og Edvard har begge problemer med det andre kjønn, og deres ensomhet har mange lag. Vi griper fatt i tomhet, fantasier, ensomhet, uro, desperasjon og fortrengning», heter det i museets forhåndsomtale..  (Copyright: Henie Onstad Kunstsenter)

 

«Tendensen til å se seg blind på kunst som «stor» er fortsatt den største sperren for at vi ser den», skriver Aftenposten..

(Publisert fredag 14.oktober 2016 kl. 09.18, sist oppdatert onsdag 19.oktober kl. 08.04)

«Det må ikke dannes en myte omkring Edvard Munch som en tilber og er redd for», sa Asger Jorn i et intervju med Pola Gaugin i Dagbladet 29.august 1945. Krigen er slutt og han har nettopp sett Munchs alderdomsverker på Nasjonalgalleriet. Kommentaren er høyaktuell fordi den gå til kjernen av hvordan kunst – også Munch – ikke bør håndteres. Tendensen til å se seg blind på kunst som «stor» er fortsatt den største sperren for at vi ser den,» skriver Aftenpostens kunstanmelder Kjetil Røed i papiravisa etter åpningen av Jorn+Munch i Munchmuseet sist helg.

– I ærefrykten stivner fortolkninger og blikket blir urefleksibelt og stivt, der det burde vært nysgjerrig og lekende. Mot slikt er Jorn effektiv medisin, mener Aftenpostens anmelder.
– Hos Munch fant Jorn en «spontan figur, et maskebegrep, som blir uttrykk for noe menneskelig,» som han sier i intervjuet med Dagbladet. Der Munch søker å finne den symbolske masken, arketypen, for de grunnleggende livsfølelser og -stemninger, åpner Jorn for spenningene bak masken, skriver Kjetil Røed, som bemerker at det er vanlig å se Munchs kunst som uttrykk for livskriser, angst og beveget, mens det sett via Jorn like mye handler om bevegelser.

– Jorn åpner for leken, for hvordan vi skal se og fortelle om kunsten, skriver Røed. ..Slik et maleri er en del av en større prosess, kan en alternativ kunsthistorie handle om å sette i gang historiske bevegelser som virker på det vi ser og hvordan vi ser det, skriver Aftenpostens anmelder, som mener Jorn+Munch er en naturlig og fin avslutning på +Munch-serien på Munchmuseet, siden vi går til roten av hva vi ser og ser utover rammene.

«I Jorn møter Edvard Munch sin overmann», skriver Dagsavisen..

De fleste vil tenke på Munchs malerier som fargesterke og ekspressive. Men i møtet med Asger Jorn (1914–73), som gjerne omtales som «Danmarks rebell», møter han sin overmann, skriver Dagsavisens kunstanmelder Lars Elton om utstillingen Jorn+Munch som åpnet på Munchmuseet i helga.

– Jorns fargebruk og ekspressive uttrykksform er så sterk at Munchs malerier fremstår som «bleke» i sammenligning. Jorn pensler på med signalfarger, og han utviklet et formspråk som får Munch til å fremstå som fra en annen verden. Men – Munch er sterk nok i seg selv, og fargebruken i bildene hans er ikke dempet, så Jorns kvaliteter setter ikke Munch i skyggen, men i relieff, mener Elton.

Jorn+Munch er den siste utstillingen i «+Munch»-serien, og på mange måter er det den beste. I likhet med kurator Trine Otte Bak Nielsens utstilling med Gustav Vigeland er Jorn-utstillingen resultat av et langvarig, personlig engasjement. Denne gangen er det kunsthistoriker Oda Wildhagen Gjessing som har lagt sin sjel i presentasjonen.

– Hun skrev sin magistergradsavhandling om temaet i 2005, og siden har hun jobbet med å forberede utstillingen. Det kan man merke i utstillingen. Med denne utstillingen er «+Munch»-serien over. Den er blitt kritisert for ensidig å sette Munch sammen med menn. Fredag ble grunnsteinen for det nye Munchmuseet lagt ned, og det er noen år til museet kan flytte inn. Innen den tid har direktøren og staben en jobb å gjøre for å rette opp skjevheten i museets valg. Når kommer kvinnene, spør Dagsavisens anmelder..

«Jorn får åpenbaringen på Nasjonalgalleriet..»

«Dagbladet har hatt besøk av en ung dansk maler. Han heter Asger Jorn og tilhører en meget radikal retning innen dansk malerkunst – det eksperimenterende maleri». Sitatet er av en av mine forgjengere både i kritikerfaget og i denne avisa, Pola Gauguin, og er datert 29. august 1945, skriver Dagbladets kunstanmelder, Arve Rød.

– Vi befinner oss altså like etter frigjøringen, og anledningen er den store retrospektive Munch-utstillingen på Nasjonalgalleriet dette året. Den verdensberømte maleren døde året før, og utstillingen presenterte i hovedsak Munchs senere arbeider, i bredt format – 340 malerier i tillegg til et stort utvalg av grafikken, over hele Nasjonalgalleriets andreetasje.

– En 31-årig Jorn er på dette tidspunktet på norgestur for å sjekke ut forholdene blant nabolandets kunstnere, og får åpenbaringen på Nasjonalgalleriet. Han var allerede godt fortrolig med Munchs arbeid, men først og fremst den tidlige perioden, altså de naturalistiske og symbolistiske bildene fra 1890-åra og like etter århundreskiftet. Her fikk han derimot se et rikt utvalg fra den norske kunstnerens produksjon fra rundt 1910-tallet og framover, og kunne dra hjem i stor begeistring, skriver Arve Rød.

Jorn+Munch er den siste i «+Munch»-serien, og i likhet med forrige gang (Jasper Johns) ser man til Munch som først og fremst maler, og ikke et studium i nevroser og frustrert kjærlighet. Det er en god ting, etter at flere av oss gikk litt mett av de stadige sammenligningene og tematiske tvekampene som var mye av innholdet i første del av serien.

Jorn+Munch må vel kunne omtales som noe sånt som en real maleriutstilling, slik reale malere gjerne vil se den, hvor det biografiske og «utenom-maleriske» i vesentlig grad er utelatt til fordel for en konsentrasjon om hva som er det materielt spesifikke og særegne med bildene som er til skue.

– Munchmuseet og kurator Oda Wildhagen Gjessing har betimelig dreid blikket i retning av maleriets egenart og radikaliteten i det materielle som det springende punkt for Munchs ettermæle. Til tross for den revolusjonært motiverte Jorns heftig ekspressive og ofte barduse bildespråk, er Jorn+Munch en fredfull og verdig avslutning på pluss-serien, hvor dramatikken får ligge i fargen og stoffet. Og det kan være dramatisk nok, mener Dagbladet.

«Asger Jorn var kompromissløs og ambisiøs på kunstens vegne..»

Den danske kunstneren Asger Jorn var kompromissløs og ambisiøs på kunstens vegne. I tråd med avantgardens ideer skulle kunsten utfordre konvensjoner og bidra til å utvikle mennesket og samfunnet. For Jorn ble Edvard Munch en nøkkelfigur i dette prosjektet.

Det skrev Munch-museets kuratorer foran åpningen lørdag av den sjette i rekken av utstillinger som sammenligner Munchs kunst med andre kunstnere i verdensklasse, der den første i rekken, Bjarne Melgaard-utstillingen vinter og vår 2015 og fjorårssommerens Vincent Van Gogh-utstilling, har vakt størst interesse.
Van Gogh-utstillingen ble sett av 170.000 personer, og var et avgjørende bidrag til at museet kunne vise til rekordinteresse fra det kunstinteresserte publikum for året 2015 på over 250.000. 
(Bjarne Melgaard-utstillingen ble sett av 35.500 besøkende)

Munch i Nasjonalgalleriet

Til sammenligning er det interessant å merke seg at publikumsoppslutningen ti år tidligere, i 2005, var på 66.000. Samtidig skriver Aftenposten at mens Vincent van Gogh bidro til besøksrekord i fjor, har ikke årets utstillinger hatt tilsvarende appell til publikum. Antall besøkende hittil i år er bare 139.000. På samme tid i fjor var besøkstallet 212 500, altså en betydelig nedgang, skriver avisa.

Høstens kunstner i Munchmuseet, Asger Jorn (1914-73) var en del av det avantgardistiske og surrealistiske kunstnermiljøet i København i 1930-årene, heter det i Munchmuseets forhåndsomtale av Jorn+Munch-utstillingen, som går fram til 8.januar neste år.
– Det er imidlertid først i 40-årene at Jorn finner frem til et personlig kunstnerisk uttrykk. Rett etter fredsslutningen i 1945 reiste han, drøyt 30 år gammel, til Oslo for å se en omfattende retrospektiv utstilling med Edvard Munch i Nasjonalgalleriet.

Frigjørelsen

– Da Munch gikk bort i 1944 var hans navn og kunst godt kjent på den internasjonale kunstscenen. Som i dag var det arbeidene fra 1890-årene han da var mest kjent for. Men i utstillingen i Nasjonalgalleriet var det i hovedsak arbeider fra den senere perioden av Munchs kunstnerskap, det vil si fra perioden etter århundreskiftet, som var utstilt. Fra før av hadde Jorn god kjennskap til Munchs tidligere kunst, men Munchs senere arbeider overrasket ham, og gjorde inntrykk, skrev museet i forhåndsomtalen.

– Uttrykket ga resonans hos den unge kunstneren som da hadde bakgrunn fra surrealismens spontane maleri. Den maleriske frigjørelsen som Jorn finner hos Munch er hovedtema for utstillingen Jorn+Munch, het det.

 

Dette innlegget er allerede blitt lest.31280.ganger

Legg inn en kommentar