Østkantblikk: Tøyen senter

DDR?:Plassen på Tøyensenteret en septemberdag – det ser jo riktig livlig ut, menneskene ser nesten ut som de er blitt plassert av en regissør.. (Alle fotos: Bjørn Bratten)


Vei i vellinga på Tøyen? 

– Det er litt DDR over dette, er det ikke? Litt gammeldags. Det er kult og, styggvakkert, liksom.. 

Vi satt hos frisøren, det er flere av dem på Tøyen-senteret, så det skal være mulig å opprettholde anonymiteten til dem som snakket sammen, to av de ansatte. Den ene kom nordfra, hadde bodd her i sju år, og kom seg liksom ikke videre, sa hun.

Hun stirret tomt ut av vinduene på den jevne strømmen av mennesker av alle arter og slag som gled forbi, ut på mur-, stein-, glass-, og betongbygningene, tunge og firkantete rundt den dystre sentrums-plassen som utgjør torget på Tøyen.

Springvann

Der satt jeg og tok meg i å tenke: Dette må vel kanskje være en av de tristeste og styggeste byrommene som fins her i landet. Javisst, det er springvann og fine lamper, og benker. Og så er det jo fargerikt. En variasjon i folkeslag og kleskoder du ikke ser overalt.

Men det bygningsmessige gir et svært tungt preg. Brutalt og institusjonspreget. Så rommer det da også skattemyndighetene, ikke et vondt ord om dem, men dette ble bygd for å gi plass til skattemyndighetene, ikke for å være et sosialt pustehull for lokalbefolkningen..

Det nytter ikke mye hvor fargerike menneskene er, når bygningene jobber mot menneskene.

OLA NARR: Vidunderlig grønn-svær..

Ikke rart menneskene som ferdes her virker så rastløse og rotløse. Mange av dem er det jo også. Mange av dem står i kø til innvandrings-etaten på hjørnet. Så tenkte jeg på utspillet til SV-representanten i bystyret, med henstilling til byrådet om å utrede mulighetene for utbedring og fornying. På høy tid, tenkte jeg. Et integreringstiltak i seg selv. Skape et vennlig miljø rundt et av landets tetteste innvandringsmiljøer.

 
 

VAKKERT: Botanisk hage..

Og så tok jeg meg en runde rundt i nabolaget, oppover Tøyen-parken til Tøyen-badet, en evig anleggsplass, Munchmuseet som skal flyttes, det bestemte bystyret i går, hva skal komme i stedet, – runden gikk helt opp til Ola Narr, med praktfull utsikt over byen og fjorden, og så ned gjennom Botanisk hage, et vidunderlig, fredet paradis med palmesus og kjempetrær og bare noen skritt fra betonghelvetet ved senteret.

Og så tilbake, over den deilige plassen (bildet nedenfor, Sørlis plass) med fontenen foran Kafe Lyst og Restaurant Darbar og så videre bortover Jens Bjelkes gate, en liten unnselig aveny, kranset av tre-rekker på begge sider, helt bort til den bråkete Kjølberg-gata, som faktisk også er blitt bedre med åra, etter innsnevringen av Finnmarksgata.

 

Og jeg tenkte: For et fint strøk, med masse parker, nesten sammen- hengende helt opp til Ola Narr, og så er det bare selve senteret som trekker ned inntrykket av et grønt og fredelig østkantliv. Og nå som også skattemyndighetene skal vekk, sammen med kunsten til Munch, da bør det vel bli vei i vellinga. Nå som altså skattebyråkratene skal inn i de skinnende fjonge nye byggene nede ved sentralstasjonen, så kan vi vel fjerne det brutale, menneskefiendtlige rubbet, som svenskene ville sagt. Eller hur?
..bb

 

Dette innlegget er allerede blitt lest.39800.ganger