«Det er som det aldri var vår eller sommer», skrev Aftenposten

(Publisert 24.september 2015 kl. 13.44, sist oppdatert torsdag 1.oktober kl. 09.08)

(Tekstbearbeider og regissør Harry Guttormsen har med denne konstruerte forestillingen ønsket å løfte frem en del av Braatens mer ukjente tekster. Noen ganger kan ukjente tekster kaste nytt lys over et forfatterskap. Her synes de å trekke noe fra, skrev Aftenpostens anmelder Mona Levin og ga karakter fire, under tittelen Velment og begredelig. – Det som står igjen er rå fattigdom, fyll, vold, prostitusjon, sult, kulde, abort, nedverdigelse, utnyttelse, sykdom, håpløshet og død. Braaten skrev om alt dette, og han var den første som beskrev arbeiderklassens slit fra innsiden. Men han hadde også øye for det ømme og skjønne, og han manglet på ingen måte humor og sjarm. I Elva som deler byen er det nesten ikke et glimt av lys. Det er som om det aldri var vår eller sommer på østkanten. Som teater fungerer det sånn halvveis, mente Aftenposten.

Det handler om den klassedelte byen, mest om den fattige delen, skrev Dagbladets Lillian Bikset og kastet en firer på terningen til Det Norske Teatrets premiere på Elva som deler byen. – Aller mest handler det om Oslo øst, slik det var den gang Oskar Braaten levde og skrev. Om bygårdsliv, familieliv, arbeidsliv, sykeomsorg, alkoholisme og slit. Litt, men bare litt, handler det også om hjemløshet i dagens Oslo. – I en faktatett innledning – den eneste av forestillingens tekstinnslag som ikke er skrevet av Braaten – opptrer skuespilleren Kadir Talabani som seg selv eller en versjon av seg selv, med noen få betraktninger fra egen østkantoppvekst, og med statistiske opplysninger om østkant-vestkant-forskjeller i vår tids Oslo. I de øvrige scenene er teksten såpass tydelig forankret i fortiden at den ikke lar seg overføre til dagens realiteter. En kan si at tekstutvalget dermed synliggjør forskjellene mellom fattigdommen slik den artet seg i Braatens tid, og slik den er i vår, mens likhetene mellom da og nå er lite vektlagt. Det spørs om ikke Elva som deler byen kunne oppnådd mer av en nåtidsrelevans om flere av de valgte tekststubbene hadde hatt et mer tidløst preg eller om flere av sekvensene var knyttet opp mot 2015-virkeligheten, mente Dagbladets anmelder.)

«Akerselva er et slags identitetskompass..»

«Du kjære Akerselva! Du er ikke av dem man dikter lyriske vers til. Det sitter ikke en poet og drømmer langs breddene dine. Det er fordi folk ikke har stått på Beierbrua og sett deg i hvit skumsprøyt. De har aldri ofret en tanke på hvordan du ser ut når du seiler ut fra mor di, «den fagre Maridal», ren og frisk som ei ungjente!» 

Slik skildret Oskar Braaten(1881 – 1939) sin barndoms elv. Og han fortsatte:
«Det er bare ett av ansiktene dine de kjenner. De har bare sett deg når du trøtt og tung og seig driver ut i fjorden, grønn og rød og blå etter fargeriet på «Hjula» og de andre fabrikkene, stinn av søle og gurme fra kloakkene. Så drar de på akslene og sier æsj! Sier æsj til deg, kanskje den nyttigste og mest arbeidsomme elva i Norge..»

Denne åtte kilometer korte elvestubben skapte storbyen og drev fram industrialisering og modernisering av Norge, skriver Det Norske Teatret i forhåndsomtalen til forestillingen Elva som deler byen, etter Oskar Braatens skrifter, satt sammen av Harry Guttormsen og ensemblet, med premiere lørdag på teatrets Scene 3. 

Akerselva skapte mye, men delte byen. I denne forestillingen bruker skuespillerne og regissøren Braatens tekster til å reflektere over hvordan det står til i dag, 150 år seinere. For elva deler fortsatt byen. På andre måter enn da, men Akerselva er et slags identitetskompass. De som ikke bor i Oslo eller ikke har bodd her, skjønner kanskje ikke stort av dette. Men vi som er her, vi skjønner det. Ikke sant?, heter det i forhåndsomtalen.

I rollene: Kaia Varjord, Øyvin Berven, Unn Vibeke Hoel, Kadir Talabani.

 

Dette innlegget er allerede blitt lest.3428.ganger