«Dette kan bli et sted for å minnes og hedre de som ble drept, de som hjalp, de som ble skadd og de som fikk livet sitt endret for alltid..»

Tor Einar Fagerland, leder for Institutt for historiske studier ved NTNU, Lisbeth Røyneland, leder for Den nasjonale støttegruppe for 22. juli-hendelsene og Mani Hussaini, leder i AUF, anbefaler i en kronikk i Aftenposten i dag at det nasjonale minnestedet i Hole kommune plasseres ved Utøya-kaia.

Dermed kan den årelange og tildels bitre striden om 22.juli-minnesmerket være historie, og de sterkt omstridte planene om minnestedet til den svenske kunstneren Jonas Dahlberg på Sørbråten kan legges dødt.
– Vi håper forslaget om å ta i bruk Utøya-kaia kan bidra til å skape et samlende sted. Vi ønsker at dette kan bli et sted for å minnes og hedre de som ble drept, de som hjalp, de som ble skadet og de som fikk livet sitt endret for alltid, skriver de tre initiativtakerne til minnestedet på Utøya-kaia.

En egen kraft

– Minnesteder har en egen kraft når de minnes det som skjedde der det skjedde. Utøya-kaia på landsiden sto sentralt da terroren rammet Norge den 22. juli 2011, skriver de tre. Det var til Utøya-kaia leirdeltagere og gjester kom for å fraktes over til øya.
– Hit kom også terroristen Anders Behring Breivik, utkledd som politimann, i en Fiat Doblo leiebil. AUF hadde plassert to vakter på landsiden. Disse skulle blant annet ta imot Gro Harlem Brundtland som besøkte øya samme dag.

– Senere samme dag ble Utøya-kaia base for en av de største redningsaksjonene som noensinne har funnet sted på norsk jord. Hit kom forfrosne og vettskremte ungdommer som hadde svømt fra øya, eller blitt plukket opp av modige båtfolk. Fra kl. 18.40 var Utøya-kaia første mottakssted, hvor seks legeteam håndterte akuttbehandling og transport for videre behandling.

– Utøya-kaia var omdreiningspunktet hvor terroren gikk fra vondt til verre. Den representerer samtidig redning og videre liv, heter det i kronikken.

Dette innlegget er allerede blitt lest.20.ganger