BRITTENS WAR REQUIEM: Et stort kor, et barnekor, kammerorkester, symfoniorkester, orgel og tre fremragende solister, fremfører Benjamin Brittens kraftfulle musikalske utropet for fred, med premiere neste lørdag, 10.september.. (Foto: Erik Berg)

«En tydelig ytring mot terror og krigsødeleggelser..,» skriver operaen

Benjamin Brittens mesterverk War Requiem blir en tydelig ytring mot terror og krigsødeleggelser i Calixto Bieitos regi, med premiere i Bjørvika-operaen lørdag til uka. Et stort kor, barnekor, kammerorkester, symfoniorkester, orgel og tre fremragende solister, som operaen skriver i forhåndsomtalen, fremfører dette kraftfulle musikalske utropet for fred – like nødvendig i dag som ved verkets første oppførelse i ruinene av andre verdenskrig. 

– War Requiem ble skrevet til gjenåpningen av katedralen i Coventry i 1962. I likhet med 4000 bolighus var den blitt bombet i stykker i 1940. Ved den første fremføringen var det planlagt at den tyske barytonen Dietrich Fischer-Dieskau, den russiske sopranen Galina Vishnevskaya og den engelske tenoren Peter Pears skulle synge – som et uttrykk for forsoning mellom tidligere fiender.
Men den russiske kulturministeren nektet Vishnevskaya å reise, og nord-irske Heather Harper hoppet inn på kort varsel, heter det i operaens omtale. 

I operaens iscenesatte versjon får Hovedscenen form som en katedral under rekonstruksjon. Her møter vi tre talentfulle sangere, skriver operaen: den moldovske sopranen Natalia Tanasii, den tyske barytonen Johannes Kammler og den amerikanske tenoren Evan LeRoy Johnson. Sammen med Operakoret og Barnekoret og Operaorkestret ledes de av Lothar Koenigs, musikksjef ved Welsh National Opera.

Et amen i øredøvende stillhet

De tradisjonelle leddene i den katolske dødsmessen synges av sopransolist og kor, med stort orkester og orgel. Anti-krigsdikt av Wilfred Owen (1893–1918) fungerer som kontrast og kommentar. Disse synges av tenor- og barytonsolist, som personifiserer soldatene som var utsatt for krigens håpløshet. I likhet med Britten var Owen en uttalt pasifist. Likevel endte han sitt liv i kamp, 25 år gammel, bare én uke før våpenhvilen som førte til første verdenskrigs slutt.

På forsiden av partituret har Britten sitert Owen:   

My subject is War, and the pity of War.
The Poetry is in the pity …
All a poet can do today is warn.

Britten selv ønsket ikke at publikum skulle applaudere etter fremførelsen. Korets siste «amen», i skinnende F-dur, etter «Requiescant in pace» (hvil i fred), ble etterfulgt av en øredøvende taushet i den restaurerte Coventry-katedralen. Brittens rekviem ble umiddelbart hyllet av kritikere og publikum som et mesterverk, og i løpet av få år ble det fremført av anerkjente orkestre og solister over hele verden.  

Sesongen 2016/17 presenterer operaen tre verk som er klare protester mot krig, tortur og politisk forfølgelse, men fra ulike tider og i ulike musikalske stiler: Beethovens Fidelio, Puccinis Tosca og Brittens War Requiem. Samproduksjon med Theater Basel, presenteres i samarbeid med Ultimafestivalen.

Dette innlegget er allerede blitt lest.5.ganger