
GRØNLANDSUTRAEN: Fredrik Høyer har skrevet og spiller selv den eneste rollen i høstens slampoetiske begivenhet under Nationaltheatrets Ibsen-festival. Premiere kommende lørdag, 27.august.. (Foto: Nationaltheatret)
«En forestilling for oss som digger asfalt,» mener Aftenposten-anmelder – før han har sett stykket!
I høst lager Nationaltheatret en hel forestilling med Fredrik Høyers særdeles upolerte slampoesi, med premiere kommende lørdag. Norges kanskje morsomste skuespiller, Mattis Herman Nyquist, er regissør. Stykket er basert på Høyers diktsamling, Grønlandsutraen, og foregår i den ikke akkurat så polare aksen Grønland-Tøyen-Kampen.
Slik introduserer Aftenpostens teateranmelder Per Christian Selmer-Anderssen en av høstens begivenheter på Nationaltheatrets Ibsen-festival, i avisas oversikt over høstens kommende teater-begivenheter, slik avisas anmeldere ser det.
For oss er det jo naturlig, vår tilknytning til den ikke-polare aksen her på Oslo Indre Øst tatt i betraktning, at vi fester oss ved slampoesien til Fredrik Høyer.
Poesi og rap
Fredrik Høyer befinner seg i slingringsmonnet mellom poesi og rap, og har en inderlighet jeg gleder meg til å se på teater. En forestilling for oss som digger asfalt!, skriver Aftenposten-anmelderen entusiastisk.
«I smeltegryta utenfor T-banen og Deli de Luca finnes et mylder av stemmer – et sted i lille Norge hvor du møter den store verden. Her går du rundt og er engstelig, kverner på de samme tankene. Du prøver å dra hetta over hodet og sette på en sang. Ikke tenke noe mer på det. Men det er allerede i gang», heter det i teatrets forhåndsomtale.
Grønlandsūtraen er altså skrevet av Fredrik Høyer, som også fremfører det. Stykket er omarbeidet for scenen av Mattis Herman Nyquist, som debuterer som regissør. Monologen er basert på diktsamlingen med samme navn, utgitt som bok og LP-plate under litteraturkonseptet Ferdigsnakka.
Resirkulasjon
I Grønlandsūtraen er temaet resirkulasjon: Hovedpersonens bekymringer og angst for verdens tilstand er noe som kommer og går, som i en loop. Det handler om hvordan vi hører og snakker om de samme tingene, om og om igjen. Er det i det hele tatt mulig å bryte ut av negative spiraler, de onde sirklene, hverdagslivets mønstre?
Er det mulig å sette sammen alle de løse ordene og tankene, det fragmentariske og ødelagte, og skape ny mening i kaoset? Og hva er faktisk handling, og hva er bare prat,? spør teatret i forhåndsomtalen.
Regissør: Mattis Herman Nyquist. Lysdesigner: Øyvind Wangensteen. Komponist/lyddesigner: Gaute Tønder.
Dette innlegget er allerede blitt lest.5.ganger
