
MIRAKELET: Plutselig skinner det igjen i vinduene i det gamle trehuset til baker Nordby midt i betong- og mursteins-ørkenen på Tøyen, skrev vi etter oppussingen i november 2009. Fredag førstkommende, 13.april 2012, er det slutt. Men til høsten kommer de tilbake oppe på selve Tøyen-torget.. Imens overtar Fontenehuset i det gamle bakerihuset. Velkommen skal de være… (Foto: Bjørn Bratten)
Mirakelet på Tøyen – er slutt..
Av BJØRN BRATTEN, Østkantliv
(Publisert 10.november 2009 kl. 16.50, sist oppdatert 7.juli 2016kl. 09.08)
I betongørkenen på Tøyensenteret, der stadig nye virksomheter bukker under og lukker dørene, skinner det plutselig av det gamle trehuset med Baker Karl Nordbys bakerbutikk og konditori – som har stått på samme sted her nærmest siden tidenes morgen, så vidt vi forstår.
På plaketten utenfor på veggen står det at eieren i 1978 fikk en utmerkelse for å ha holdt bygningen i orden, og det er jo bra, for det er Baker Nordby som har eid det hele tiden (ja, altså, bortsett fra de siste, tunge åra..), og det var her det store bakeri-eventyret startet i sin tid..
Her sitter plutselig ved sidebordet Frode med de runde brillene og forteller at han har løpt på nakne gutteføtter i gata som gikk forbi utenfor her lenge før noen hadde tenkt på å begynne å stable murstein her.
Og Frode, som slett ikke er noen gammel mann, kan peke på det gulnede bildet som henger på veggen (bildet over), av en unnselig gammel gate med en hel rekke med sånne vakre gamle kardemommeby-bakertrehus, og fortelle at i denne gata, som vel må ha hett Hagegata allerede den gang, har han trådt sine barnesko, selv om han altså kanskje gikk barføtt, hva vet vi..

MINNENES MELODI: Slik så det ut inne i det gamle bakeriet, helt til hele sulamitten ble flyttet opp til de nye Søstrene Nordby-lokalene på den andre siden av torget. Det aller meste av interiøret, også. Bortsett fra de svart/hvite flisene, de var så godt fastlimt at de fikk bli liggende.. (Foto: Tom Berby)


Hyggelig å få kommentarer, men litt vanskelig å forstå hvorfor man velger å være anonym. En anonym kommentar er lite verdt. Og med en melding som dette risikerer man jo ingenting, med mindre det som sies ikke er sant. Da er det jo litt pinlig, selvfølgelig. Red. Bjørn.
Grunnen til at dette ikke ble revet, var at huseier satte seg på bakbeina og nektet å selge. Sikkert en torn i øyet den gang, på samme måte som vi i dag synes hele resten av komplekset er en torn i byen.
Samme skjedde med det engelske kvarter på Solli plass, der står det igjen en gammel bygård i Indekshuset eller hva det nå heter.