iTROMSØ, I DAG: Her er et utsnitt – minus annonser – av førstesida fra lokalavisa iTromsøs nettutgave lørdag: Et hovedoppslag med bilder av noen lokale dignitærer i en eller annen viktig lokal sammenheng, et bilde av Siv Jensen i forbindelse med gårsdagens nyhet om statsbudsjettet, og en fotballsak. Altså sånn noenlunde det de fleste av oss ville kunne regne seg til. Og så skjema for skattelistene i bånn. Snart kommer også Aftenposten med sin robot-versjon av avisa. (Skjermdump)
– Menn på 70 år skal slippe å bli bombet med Justin Bieber-nyheter. Tenåringsjenter skal slippe å skrolle seg gjennom finansnyhetene før de kommer til det de egentlig vil lese.
Det sier sjefredaktør Stig Jakobsen i lokalavisa iTromsø, tidligere bare kalt Tromsø, som nå har begynt å la datamaskiner overta redigeringen av mobilforsiden.
Basert på hva man har lest før, «gjetter» algoritmer seg til hva leserne er interessert i. Dermed får hver enkelt bruker sin egen versjon av avisa.
Positiv tendens
Det er for tidlig å slå fast at personaliseringen har ført til økt lesning, men tendensen er positiv: I forrige uke, da løsningen ble lansert, steg antall sidevisninger med 8 prosent. Antall unike brukere økte med 13 prosent fra uken før, forteller Aftenposten, som har intervjuet redaktøren.
– En avis som skal passe for alle, blir fort en schizofren avis, mener Jakobsen. Han sammenligner personaliserte forsider på nett med de gamle papiravisenes egne bilag for sport, økonomi og kultur, der hvert familiemedlem kunne plukke ut den de foretrakk å starte med.
Fornøyde lesere
– Dette gir oss mer fornøyde lesere, og det er det vi lever av og for. Jeg tror utviklingen i hele verden går mot mer personaliserte forsider. Man blir stadig klokere på hva folk vil ha, hvordan de bruker en nettavis og hvilke annonser som fungerer. Før var alt dette basert på magefølelse, sier Jakobsen.
Også Aftenposten arbeider med å la datamaskiner overta redigeringen av forsiden, samt gjøre avisen mer personlig.
Eierkonsernet Schibsted har allerede rullet ut en løsning i Svenska Dagbladet (SvD). Der vurderer redaktører nyhetsverdien av hver enkelt artikkel, mens algoritmene velger hvor på siden den skal plasseres og hvor lenge den skal ligge.
Innsparingspotensial
Medieforsker Erik Wilberg ved BI mener det ligger et betydelig økonomisk innsparingspotensial i «robotisering» av mediene. Samtidig reiser personalisering av forsidene en rekke innholdsmessige og etiske spørsmål.
– Man risikerer å miste en vesentlig del av nyhetsbildet, nemlig alt det som man kanskje ikke vet at man vil vite, som ligger utenfor eget interesseområde. Jeg tviler på at algoritmene blir så gode at de kan løse dette, sier Wilberg.
Går glipp av alt det andre?
– Hvis jeg bare klikker på sport, går jeg da glipp av alt det andre? Etter hvert som grensene mellom mennesker og robotisering viskes ut, øker også kravene til at dette raffineres, fortsetter han. Men at automatisk redigering og personlige forsider kommer for fullt, er Wilberg ikke i tvil om.
– Produksjonen av både Aftenposten og andre aviser er veldig kostbar. Automatisering på nett kan spare redaksjonen for ressurser, samtidig som det gjør nettavisene mer relevante så leseren får en bedre opplevelse, sier han.
PS: For dem som lurer: Østkantliv har ingen planer om å la datamaskiner overta redigeringen av bloggen. Vi tror vi vet så noenlunde hva våre lesere er interessert i, og leserne vet sånn omtrent hva de får her, nemlig alt om livet på østkanten, pluss litt til.. Eller?
Dette innlegget er allerede blitt lest.226.ganger